Norske kulturhus: – De markedsledende artistene er de som i stor grad turnerer på kulturhusene

Ballade har forelagt Nina Hodneland, leder av interesseorganisasjonen for de om lag 130 kulturhusene i landet, Norske kulturhus, utsagnene og forslagene fra Claudia Scott i saken der hun forfekter en vilje til å utjevne inntekter fra de store arrangørene.

Hodneland svarer slik (merk at svar kom 30. april, men publisert av Ballades redaktør 2. mai, red. mrk.):
– Vi har ropt varsko om situasjonen i flere år, og derfor setter jeg egentlig stor pris på denne typen tilbakemelding fra utøvere.

– Jeg snakker veldig gjerne om «glansbildene» og trekke frem de programmerende og produserende kulturhusene som gjør det svært godt, men vi kjenner oss dessverre igjen i beskrivelsen, sier Hodneland.

– «Kulturhusmodellen» gjør at man får en situasjon der nettopp de markedsledende artistene er de som i stor grad turnerer på kulturhusene. Det er ikke noe galt i å vise de markedsledende artistene, og «det publikum vet de vil ha», men Norske kulturhus er bekymret for mangfoldet i programmeringen på kulturhusene, både på musikk og scenekunst, fortsetter hun.

– Medlemmene i Norske kulturhus har en ting til felles, de eies alle av kommunen. I en ekstremt presset kommuneøkonomi opplever husene at utleiemodellen, med minst mulig økonomisk risiko for kulturhuset, foretrekkes av eier. Dette gjelder ikke alle, presiserer Hodneland, men sier at svært mange kulturhus hovedsakelig driver i dag med utleie, der risiko ligger hos artist. Da får vi fort en situasjon der det er de artistene som vet de kan fylle salen som leier seg inn, sier Hodneland.

Samtidig som eier (kommunen) ønsker mindre økonomisk risiko, noe som gjør at kulturhusene leier ut, fremfor å programmere, tar også publikum betydelig mindre «risiko» enn før, avslutter Hodneland.