Nina Hodneland er daglig leder i interesseorganisasjonen Norske kulturhus, der 131 kulturhus landet over er medlemmer (kilde: kulturhus.no). – Det er et håp at økonomien tar seg opp, og at myndighetene – særlig kommunene – ser at det er behov for å åpne husene, det er nå vi trenger dem. Kulturhusene er demokratiseringsarenaer. De må være åpne, sier hun til Ballade. (Foto: Norske kulturhus)

Dystre utsikter for norske kulturhus

Kraftig nedgang i både publikumsbesøk og aktivitet. – Det er kommunenes ansvar å sette i gang hjulene, sier Nina Hodneland, leder av interesseorganisasjonen Norske kulturhus.

Kalender

POING ALMOST CLASSIC – releasekonsert

06/03/2024 Kl. 19:00

Oslo

Musical Sanatorium

07/03/2024 Kl. 18:00

Viken

Usikre økonomiske tider og frafall hos publikum etter pandemi kan gi innholdskrise blant norske kulturhus.

Under en debatt om regjeringens forslag til kulturbudsjett for 2023 tidligere denne uken tok Hodneland ordet på vegne av kulturhusene. Hun fortalte om sterk nedgang i billettsalg og program i landets kulturhus, og pekte på at både sektoren og publikum har dårlig råd. «Vær utålmodige om regionale kulturfond,» oppfordret hun politikerne Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) og Tage Pettersen (H) i panelet til.

Vanskelig å fylle kulturhusene
Norske kulturhus sendte først ut en undersøkelse til medlemmene i vår for å få svar på publikumsbesøk og aktivitet, forteller Nina Hodneland til Ballade.

– Der fikk vi en prognose som viste ca 40 prosent nedgang i publikumsbesøk. En oppfølging i september viste 33 prosent nedgang i publikumsbesøk første halvår. En av tre publikummere er altså borte fra kulturhusene.

En tilsvarende undersøkelse ble sendt ut for å vise prognosene for høsten: Hva ligger inne i bookingsystemene, og hva er solgt?
– Hadde vi vært i et normalår ville høsten allerede ha vært ferdig booket. Det ser vi at den ikke er. 40 prosent nedgang i aktivitet gjør at mange hus sliter med å fylle programmene sine. Grunnen til det er sammensatt, fortsetter Norske kulturhus-lederen.

– En ting er at kulturhusene ikke har økonomi til å booke selv, en annen ting er at risikoen er så stor for de som drar på turné. For eksempel i Nord-Norge ser vi at det er tilnærmet umulig for kulturhusene å få konserter. Og når det ikke er aktivitet kommer jo heller ikke publikum.

Les egen sak om krise for kulturhus i Nord-Norge 

Kulturhusene er ikke tilbake etter pandemien
Ringvirkningene av økonomien i kulturbransjen, som i samfunnet for øvrig, skaper også endringer i utleiesituasjonen på kulturhusene, forteller Hodneland.

– Det er færre som leier seg inn, det er færre som tør å ta den økonomiske risikoen. I tillegg er det enda vanskeligere nå for kulturhusene å få gjennomslag hos eierne sine, det vil si kommunene, for å ta sjansen på å booke selv. Kommunene sliter også økonomisk. Men noen må jo ta en risiko her. Noen må sette i gang hjulene. Vi tør påstå at det er kommunenes ansvar, å sette i gang hjulene. Vi kan ikke forvente at det skal være publikum som skal sette i gang denne prosessen. Det gjør de ikke – vi ser at to av tre nå sitter på gjerdet.

I Ballades intervjurekke med festivaler og andre arrangører om konsertsommeren 2022 meldte mange om lavt forhåndssalg av billetter, men at det løsnet tett opptil arrangement, og at publikumsbesøket endte på gode – eller i alle fall ikke alarmerende lave – tall.

Prognosene for høsten viser et 65 prosent fall i publikumsbesøk på kulturhusene, sammenliknet med tall fra normalhøsten 2019. Tallene vil være noe bedre når resultatet kommer etter høsten, forteller Hodneland, men hun er tydelig på hva som ligger i tallene: Kulturhusene er ikke tilbake etter pandemien. Den nye normalen er ikke som den gamle normalen.

Venter på regionale kulturfond
– Vi forventer at noe skjer opp mot høysesong, at mange får juleånden over seg og kjøper billetter i siste liten. Men det at publikum venter til siste liten gjør at det for utøverne er en veldig stor risiko å legge ut på en turné der man ikke har sikkerhet i forhåndssolgte billetter. Det er ti år siden vi hadde kjøp i døra på kulturhusene. At publikum har endret vanene sine så totalt gjør noe med aktiviteten, med hva man kan tilby på husene. Det blir en negativ spiral. Vi håper selvsagt at vi ikke lander på et fall i besøk på 65 prosent. For det er dramatisk.

– Hva kan dere gjøre med det? Har dere snakket med medlemmene av Norske kulturhus om tiltak?

– Mange medlemmer ønsker å programmere mer selv. Men da må man få muligheten til det, for eksempel ved å kunne søke midler. Derfor venter vi i spenning på regionale kulturfond. Det er en ordning som hadde passet kulturhusene veldig godt, og som hadde bidratt til å sette i gang mye på kulturhusene ettersom mye av aktiviteten på husene er i grenseland mellom amatør og profesjonell. Våre medlemmer venter veldig på de midlene.

Regionale kulturfond er nevnt spesifikt i Hurdalsplattformen. – Å skape bedre regionale kunst- og kulturmiljøer er en prioritert oppgave for regjeringa, sa kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen til Kommunal Rapport da regjeringens målsettinger for norsk kunst- og kulturliv ble presentert.

– Hva med billettprisene?
– Der kan man gjøre noe. Veldig mange vegrer seg for å øke dem, svarer Hodneland.

– Men det er allerede relativt høye priser på arrangement i kulturhus?
– Jo, men billettprisene er ikke økt i takt med prisstigningen siste året. Vi er spente på å se om det er en endring i folks kulturvaner på kulturhus. Man får for eksempel fire kinobilletter og litt popkorn for prisen av en teater- eller konsertbillett. Vil vi se at kinosalget er stabilt, eller økende, mens salget på de andre uttrykkene går ned? Skal vi kunne få publikum inn dørene må vi legge opp til aktivitet som er noe mer nedskalert. Men det gjør jo noe med hva slags kulturuttrykk som presenteres. Uansett hvordan vi vrir og vender på det, ser vi på det med stor bekymring, sier Nina Hodneland til Ballade.no.

Situasjonen i kulturhusene går hardest utover de uttrykkene som ikke selger best. Den ene store opplevelsen, den ene, store artisten du har lyst til å høre, den tar folk seg råd til, forteller Hodneland. Mens det man ikke vet helt hva er sitter det mye lengre inne å ta seg råd til. De er også bekymret over enkelte grupper som blir skadelidende, for eksempel barn og unge, forteller Hodneland.

–- Det koster mye å produsere og arrangere kvalitet for barn og unge, og det ser vi blir nedprioritert i programmene.

Bilde fra Buen kulturhus i Mandal i mars 2022, da en rekke kulturhus rundt i landet markerte støtte til Ukraina ved å lyssette husene i Ukrainas farger. (Foto: Buen kulturhus)

Endringer i publikums vaner, å miste eksisterende og gå glipp av nye publikumsgrupper gjør at publikumsbyggingen for kulturhusene står i fare for å måtte starte helt på scratch.

– Det er et håp at økonomien tar seg opp, og at myndighetene – særlig kommunene – ser at det er behov for å åpne husene, det er nå vi trenger dem. Kulturhusene er demokratiseringsarenaer. De må være åpne.

Å eie sitt eget program
De fleste kulturhusene rundt i landet ønsker å booke og programmere innholdet og aktiviteten selv, framfor å leie ut, men har ikke økonomi til det.

– Det er stor forskjell på kulturhusene. 20-30 kulturhus i landet er i front på programmeringssiden, de har jobbet opp et publikum, og, ikke minst, har jobbet opp en forståelse hos eier – det vil si kommunen – om at det å eie sitt eget program er så viktig. Det er mye vanskeligere å skulle tjene pengene på å leie ut.

Hodneland forteller at produksjonene «som går så det griner», er stand-up.
– Det er enkle produksjoner, som regel én person, og det er lite krevende teknisk. De fyller salen, og det gir inntekter til den som har leid seg inn. De tør å ta sjansen. Vi elsker stand-up, men vi kan ikke bare ha stand-up på landets kulturhusscener.

Før koronapandemien så de en liten endring hos kulturhusene, en dreining mot å ta mer risiko for å kunne booke sitt eget program i større grad. Da kulturhusene fikk mulighet til å søke stimuleringsmidler under pandemien, så de en kjempeendring, forteller hun.

– Vi kjempet for at kulturhusene skulle få søke disse midlene, slik at de kunne ta risiko på vegne av et felt, og som deltaker i et felt. Det fungerte jo. Da holdt vi hjulene i gang. Ikke i Oslo, der det var stengt, men i resten av landet. Aktiviteten ble holdt i gang, kulturhusene booket selv aktivt, vi så at det fungerte. Men vi kan jo ikke ha stimuleringsordninger hele tiden.

 

Fakta

(Kilde: kulturhus.no)

Antall arrangement (2022) mål opp mot antall arrangement (2019):

  • Nedgang på om lag 20%

Antall solgte billetter (1. halvår 2022) målt opp mot antall solgte billetter (1. halvår 2019):

  • Nedgang på om lag 33%

Antall arrangement booket inn (2. halvår 2022) opp mot antall arr. booket inn (2. halvår 2019):

  • Nedgang på om lag 40%

*** Dette er en prognose. Det speiler de arrangement som ligger inne i bookingsystemet nå. Vi forventer at tallene vil bedre seg når 2. halvår er over, og vi får resultat istedenfor prognose. 

Antall solgte billetter (2.. halvår 2022) mot antall solgte billetter (2. halvår 2019):

  • Nedgang på om lag 65% 

*** Dette er en prognose. Det speiler de arrangement som ligger inne i bookingsystemet nå. Vi forventer at tallene vil bedre seg når 2. halvår er over, og vi får resultat istedenfor prognose.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.