Norsk Rockforbund: Anerkjent, men krever penger på bordet
Med kulturminister Trond Giske har rocken blitt en anerkjent musikkform, men penger til rockmuseum er ikke det samme som en satsing på levende rock, mener Monica Larsson i Norsk Rockforbund.
Av Carl Kristian Johansen
På statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget 41 millioner kroner til Rockheim – Opplevelsessenteret for pop og rock i Trondheim. Kulturminister Trond Giske mente at dette var en substansiell økning til rocken.
— Nå har vi gitt like stor økning til rock som til opera – og det i et år som det satses mer på opera enn noensinne. Det bør rocken være fornøyde med, sa Giske til Ballade i oktober 2007.
Fra og med 2008 skal Rockheim tildeles totalt 90 millioner over tre år. Monica Larsson i Norsk Rockforbund mente da at Giske ikke utnyttet sjansen til «å utjevne den store forskjellsbehandlingen mellom sjangrene i norsk musikkliv», blant annet på bakgrunn av at klubbstøtteordningen til Rockforbundet ikke ble økt i samme budsjett.
— Jeg synes det er veldig hyggelig at rockemuseet i Trondheim får penger slik at det blir et spennende museum. Men penger til et rockmuseum har ingenting med den levende rocken å gjøre, det blir ingen turneer eller flere konserter av det.
— Mer penger til jernbanemuseet gir ikke flere togavganger, sier Larsson til Ballade.
Ønsker økning på 300 millioner kroner
Larsson stemmer i med Lars Mossefinn og Jan Lothe Eriksen som tidligere denne uken har sagt at den rytmiske kulturmeldingen Samspill – som kom vår 2008 – må følges opp med penger.
— Stortingsmeldingen Samspill som ble lagt fram er historisk, jeg vet ikke om andre land som har meldinger for rock og rytmisk musikk. Samstemt er ekstremt godt fornøyd med politikken som skisseres der. Det eneste spørsmålstegnet vi stiller er til bevilgningene. De må øke.
— Det hjelper ikke å gjemme seg bak et rockemuseum. For å oppfylle visjonene i Samspill-meldingen må klubbene og artistene og de regionale miljøene satses på, sier Larsson.
Ledige stillinger
Opptrappingsplanen til Samstemt, som forener jazz, folkemusikk og rock, har samme tidshorisont som det kulturpolitiske styringsdokumentet til den rød-grønne regjeringen, Kulturløftet. I perioden fram til 2014 ønsker Samstemt en økning på 300 millioner kroner til det rytmiske feltet, i følge Larsson.
Giske viktig for anerkjennelsen av rock
Som Mossefinn og Lothe Eriksen er Larsson konkret på hva hun ønsker skal prioriteres på neste budsjett. For Norsk Rockforbund er den nye arrangørstøtteordningen, som administreres av Norsk Kulturråd, viktig. Arrangørstøtteordningen må opp på nivået til festivalstøtteordningen er budskapet. Det vil si en økning fra 10 til 30 millioner kroner.
— Grepet om å slå sammen de rytmiske sjangrene i denne ordningen støttes av Samstemt, men den reelle økningen var bare på fire millioner kroner. Det vi mener er et absolutt behov for budsjettet i 2010 er at arrangørstøtteordningen skal opp på festivalstøttenivå. Det vil si en økning på 20 millioner kroner, sier Larsson.
Larsson er positiv til et sjangerbredt initiativ som Arena USF i Bergen, og mener at en satsing på «regionale kraftsentre», som Arbeiderpartiets Tove Karoline Knutsen kalte det, er et skritt i riktig retning.
— Det å ruste opp scenene har vært en kampsak for NRF. Å kreve satsing på gode scener som kan brukes av rock, jazz, folkemusikk og andre typer kulturuttrykk, tror jeg er riktig vei å gå.
Selv om det fremdeles mangler kroner i kjølvannet av lovnaden i Samspill-meldingen om likestilling mellom musikksjangrene, mener Larsson at Trond Giske har vært svært viktig for anerkjennelsen av rock som musikkform.
— Jeg er opptatt av at Giske har gjort en ekstremt bra jobb og jeg har skrytt veldig av ham fordi han fortjener det. Når det gjelder anerkjennelse rent representativt har Giske vært rockeministeren. Han går på festivaler og han er av vår generasjon og en del av det rytmiske miljøet. Rent anerkjennelsemessig er vi på lik linje med de andre uttrykkene.
– Men der ligger også spriket – nå må han bevilge mer penger, sier Larsson.
