Hopp til innhald
Jan Lothe Eriksen 2006 (Foto: nfd.no)

– 100 millioner et nøysomt krav

Jan Lothe Eriksen, daglig leder på Riksscenen, mener at den offentlige satsingen på det rytmiske feltet langt fra er god nok, og støtter Lars Mossefinn i kravet om reell likestilling mellom sjangrene.

Av Carl Kristian Johansen

Som regionleder i Vestnorsk jazzsenter og talsmann for en musiker- og arrangørkonferanse i Haugesund sist helg, krevde Lars Mossefinn mandag denne uken en oppgradering av det rytmiske musikkfeltet. I første grad jazz, men også de andre genrene i Samstemt-kollektivet, altså folkemusikk og rock. Kravet er at oppgarderingen må skje gjennom en sterk økning i bevilgningene.

— Vi har en kulturminister som har skaffet ekstremt mye ferske midler til musikk og kultur, men når det kommer til Samstemt-området er det ikke like rosenrødt selv om det skjer ting også der, sier Jan Lothe Eriksen daglig leder på Riksscenen for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans.

Eriksen er ikke nødvendigvis enig med Mossefinn i at det er satsing på vestlandsjazzen som nå bør stå for tur, men:

— Jeg vil tro at de fleste innen Samstemt i utgangspunktet skulle ønske at opptrappingsplanene for rytmisk musikk var nærmere fulgt opp. Det gjelder nok alle genrene, sier Eriksen.

Rundt 2000 lanserte Norsk folkemusikk og danselag (NFD), der Lothe Eriksen tidligere var daglig leder, ideen om en nasjonal scene som skulle fungere i et nettverk med 7-8 regionale sentre. Dette foregriper noe av det som har kommet i Samstemt og blitt en bred genregreie, mener Eriksen.

Et nøysomt krav

På samme tidspunkt sammenlignet folkemusikkfeltet seg med det klassiske feltet i forhold til størrelsen på den offentlige støtten.

— Hvis vi tenker i en størrelsesorden som er lik bare ett av de nasjonale symfoniorkestrene havner vi på en sum som ligger rundt 100 millioner kroner. Det høres ut som et vilt krav å stille på vegne av folkemusikken, men det er nøysomt krav om man ser på det etablerte klassiske miljøet. I tillegg til de nasjonale institusjonene i Oslo og Bergen, finnes det regionale symfoniorkestre i Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

— Dette er ikke noe angrep på det klassiske feltet, de er verdt alle pengene de får. Men det er viktig for et mangfoldig musikkliv at det finnes profesjonelle muligheter utenfor det klassiske området, og det er det ikke i dag, sier Eriksen.

Ledige stillinger

Hva mener du om initiativet i Bergen, Arena USF?

— Det er viktig å ha profesjonelle arrangører og spillesteder rundt om i landet som har økonomisk styrke til å betale musikerne skikkelig, slik man gjør i det klassiske feltet, mener Eriksen.

Hva forventer du av det neste statsbudsjettet?

— Jeg forventer mye penger og at det er tydelig i forhold til den regionale delen som man oppfordret Samstemt til å tenke rundt. Jeg forventer at dette tas videre i budsjettet.

— Nå har man løftet operaen med et nytt hus, og Stavanger og Kristiansand får nye konserthus. Nå er det på tide å se videre på andre genre, sier Lothe Eriksen.

Riksscenen for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans flytter inn på Schous på Grünerløkka I Oslo i november, og åpner antagelig i februar. Inntil videre arrangerer Riksscenen sine konserter på Mir i Oslo, i samarbeid med OsloFOLK og Folkemusikkscena.

Ledige stillinger

Relaterte saker

Nils Øyvind Bergset bak (Foto: eget)

Ynskjer ei felles stemme

INTERVJU: Denne månaden vart Nils Øyvind Bergset vald til ny styreleiar i Landslaget for Spelemenn. På årsmøtet vedtok dessutan landslaget...

Hilde Bjørkum bak 2008 (Foto: Bent Are Iversen)

Folkelarm: – En feiring av folkemusikken

INTERVJU: I dag og utover helgen samles den nordiske folkemusikkbransjen i Oslo til det kombinerte bransjeseminaret og publikumsfestivalen Folkelarm. På...

Lene Furuli portrett (Foto: Grete Bøe Eriksen)

To tanker og to ansvarsområder i hodet samtidig – om tradisjon og profesjonalisering

INNLEGG: – Folkemusikken står overfor ei ny tid – ikke fordi vi ikke har hatt profesjonelle folkemusikere tidligere, men fordi...

Folkedansere ill. (haugtussa.com)

Tradisjonane med snigle- eller turbofart?

Landslaget for Spelemenn og Norsk folkemusikk og danselag arrangerte torsdag et heldags seminar om organiseringen av norsk folkemusikk. Her er...

Åshild Vetrhus,

Tradisjonene med turbofart inn i framtida

Norsk Folkemusikk- og Danselag og Landslaget for Spelemenn har fått med seg Riksscenen og MIC og arrangerer åpent seminar 10....

Monica Larsson,

Norsk Rockforbund: Anerkjent, men krever penger på bordet

Med kulturminister Trond Giske har rocken blitt en anerkjent musikkform, men penger til rockmuseum er ikke det samme som en...

Flere saker

Brak

Arrogant, mangler kunnskap og hvor er arrangørene?

Dette var noen av karakteristikkene da nær samtlige på talelisten slaktet Kulturrådets innspillsnotat om styrking av regionale sentre og nettverk...

HAR TEKE EITT STEG TILBAKE: – Alle har godt av å bremse ned toget og stoppe opp litt. Det vi treng mest, er å vere i lag, å sjå folk, seier Sigrid Moldestad, som meinar at vi kan ta med oss mykje bra inn i den nye tida frå det me har lært under pandemien.

– Kan ein ønske seg ein eigen modell for tradisjonsmusikken?

Fokemusikar Sigrid Moldestad beskriv skvisen folkemusikken hamnar i: Mellom respekt for tradering og respekt for komposisjon.

Norsk kirkemusikkarkiv – fra venstre: prosjektleder Kristin Mellem, leder for Arkiv i Nordland Ketil Jensen, kirkemusikkfaglig medarbeider Bjørn Borge og leder for Kirkemusikksenter Nord Øyvind Mikalsen

Nytt arkiv skal sikre landets kirkemusikalske arv

Norsk kirkemusikkarkiv blir en ressurs for å bevare og hedre kirkemusikkens betydning.