– Mye av glamouren og høytideligheten har blitt borte

Mona Olsen jobber i Warner Music Norway, men skriver her som privatperson – som hun gjorde da hun i 2020 tok opp Spellemanns planlagte skrinlegging av kategorien Årets album. Den gang skreiv hun at
«Spellemann har gjort en stor feil, og det er å fjerne kategorien Årets album. Dette begrunnes med at de har fått flere tilbakemeldinger på at kategorien er utydelig og overlapper de øvrige sjangerkategoriene. Hva er utydelig med et album? Jeg mener tvert imot at nettopp albumet er et langtlevende, tradisjonelt og svært tydelig format.»
Debatten som fulgte påvirket Årets utgivelse til å bli låter utgitt i tradisjonell albumform eller låter utgitt over en tidsperiode som er konseptuelt samlet i en utgivelse. Her er Olsens oppsummering etter Spellemann 2022:

Det stormer alltid litt rundt Spellemann,

girl in red fikk Spellemann i flere kategorier i år – blant annet for Årets utgivelse, en kategori som Olsen har debattert med Spellemann i året som gikk. Her er girl in red på Spellemannutdelinga i fjor, da hun også vant pris. (Foto: Stillbilde fra NRKs Spellemannsending 16. april 2021)

men kanskje enda litt mer i år av flere grunner. Jeg som mange andre har nok mange tilbakemeldinger på årets konsept og gjennomføring, men velger å bidra med det meste av det til Spellemanns evaluering istedenfor å slenge ut kommentarer i diverse fora. Men for å nevne noe så tror jeg hovedproblemet er å få det til å fungere på TV samtidig som opplevelsen for de i salen blir god. Det er mange store spørsmål som må stilles, blant annet om man skal prioritere TV, hvem ser egentlig på? På årets utdeling var problemet at alt var tilrettelagt for TV. Opplevelsen av å være tilstede på sendingen var ikke optimal. Aller verst var det for de nominerte, som hadde gledet seg til å komme som nominert med sommerfugler i magen og sitte og vente spent i salen på om deres navn ble ropt opp eller ikke, også hadde deres kategori blitt delt ut i en radiosending flere dager før. Det tar bort mye av stasen med å være nominert og skal dra på Spellemann for å feire, når du allerede vet utfallet. Mye av glamouren og høytideligheten har blitt borte, når man må stå trangt i en sal, slik man gjør på en konsert tre dager i uka, og alle musikknummerne er pre-produsert, så er det ikke mye stas, synes jeg. Man skal feire musikkåret, og så er ikke noe musikk live?

Jeg synes Spellemann er en viktig pris, og det er viktig at vi som bransje og de som representerer artistene er med og bidrar med konstruktiv tilbakemelding istedenfor å for eksmepel boikotte. Vi vet at Spellemann vil ha innspill, og da ønsker jeg at vi som bransje skal hjelpe til. Jeg vil ihvertfall gjerne bidra med det jeg kan og det jeg får lov til, som kan være med å forbedre utdelingen.

Derfor er jeg veldig glad for å se, og det er justeringene av kategoriene som har blitt gjort, spesielt at Årets utgivelse har kommet inn. Det var en viktig kategori som jeg har kjempet for å få tilbake (den het Årets album tidligere), så jeg er veldig glad og stolt over å få kunne påvirke her. I fare for å virke litt cocky, men den kategorien hadde nok ikke vært der i år uten min standhaftighet ovenfor Spellemann! Når den attpåtil ble delt ut av selveste Billie Eilish så ble det jo ekstra stas 😊

Mona Olsen (Foto: Privat)

Når dette er sagt, så synes jeg med det konseptet som var spikret og de forutseningene de hadde i år, så ble arrangementet vel gjennomført av både NRK og Sesong1. Og Sandeep Singh var en stjerne som programleder, kanskje Norges beste og stødigste underholdningsprogramleder? Han loset oss trygt igjennom med trygghet og kunnskap, og var med på å gjøre Årets Spellemann til en veldig fin TV-sending. Nå må man bare få orden på resten, så blir dette bra!