INGEN SPØK: Inger Bråten er godt kjent i norsk musikkliv etter mer enn 30 år i bransjen. Fra 1. april er hun Ål kommunes nye kultursjef. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

Kulturmisjonæren

Med over 30 år i bransjen, som både frivillig og profesjonell, går Inger Bråten fra å være sjef i sitt eget firma Killer Inc til stillingen som kultursjef i Ål kommune.

Kalender

The Sequels // Josefine Luna

23/04/2024 Kl. 19:00

Oslo

FIA OFIA – RELEASEKONSERT & ETTERFEST

27/04/2024 Kl. 20:00

Oslo

Lørdagsopera

27/04/2024 Kl. 16:00

Oslo

FIA OFIA – RELEASEKONSERT

27/04/2024 Kl. 20:00

Oslo

– Kommer du til å bli en kjedelig byråkrat nå da? Flere har spurt meg om det, forteller Inger Bråten og ler.

De som har møtt Inger Bråten vet at kjedelig er et adjektiv som umulig kan feste seg på den engasjerte gründeren.

Med kommunejobben i Ål vender Bråten, som omtaler seg selv som en stolt halling, hjem igjen etter tre tiår i musikkens tjeneste.

STOLT HALLING: Inger Bråten er ny kultursjef i Ål, og drar tilbake til hjemtraktene etter tre tiår i musikklivet, basert i hovedstaden. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

Fra å jobbe frivillig på Kroa i Bø, til publishing hos Warner Chappel Music i Oslo, til “promobabe” hos EMI, redaksjonsassistent for Anne Lindmo hos NRK, mentor for internasjonale artister og festivaler, og som agent, manager og rådgiver for artister i sitt eget selskap Killer Inc, har hun opparbeidet seg bred erfaring og et stort nettverk i inn- og utland.

NY I BRANSJEN
Bråten vokste opp med folkemusikk og -dans, og selv om hun kunne traktere et trekkspill lå det aldri i kortene at hun selv skulle bli musiker.

– Jeg vokste opp med at alle spilte og sang med hverandre. Men jeg var best på å samle folk. Så jeg bestemte meg for at jeg ville studere kultur, og reise hjem igjen etter studiene og skape kulturell aktivitet på hjemplassen, forteller Bråten som kommer fra Gol, nabobygda til Ål.

Hun flyttet til Bø i Telemark for å ta fatt på kulturstudiene i 1992. Sitt første møte med musikkbransjen fikk hun som bookingansvarlig på Kroa i Bø.

– Jeg ble fortalt at det kom til å ringe en sleazebag fra Oslo som var ute etter å lure meg. Jeg hadde aldri booka noen ting før og noterte pliktoppfyllende ned hva jeg skulle si. Det handlet om et band som het September When, og agenten kom til å påstå at det var gigasvært. At de sikkert ville ha 40.000 kroner, men at jeg måtte være tøff og si at vi kunne betale 10.000 og ikke et øre mer.

– «Ååå, det er en ny en, ja», svarte mannen i andre enden av røret da Bråten presenterte seg.

– Vi har prøvd å purre på dere om et bud på September When, jeg har holdt av en plass på turnélista, har dere diskutert dette?, fortsetter han.

– Ja, det har vi. 10 000 kr, svarer Bråten.

Så blir det helt stille.

– Hallo?

– Du vennen min… Jeg skjønner at du er ny, og at du sikkert har blitt lurt nå, fortsetter han.

– Og så hører jeg et latterbrøl fra rommet ved siden av. De hadde kobla meg på høyttaler og hele styret satt og hørte på, forteller Bråten. – Jeg forstod kjapt at nå hadde jeg gått fem på, han lo også og vi ble enige om 40 000, mimrer Bråten.

– Den dagen bestemte jeg meg for at jeg skulle jobbe beinhardt og lære meg hvordan denne bransjen fungerte.

HARD JOBBING: Inger Bråten jobbet knallhardt for å lære seg musikkbransjen. Og den harde jobbinga bar frukter. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

LAGT MERKE TIL
Bråten lot seg ikke knekke, og jobbet til sammen fem år på Kroa i Bø, som bookingansvarlig, og senere leder. Hun startet opp Viko i Bø, en ukes kulturfestival med alt fra musikk, teater, dans, litteratur med mer.

– Det var veldig spennende og givende. Selv om jeg var ferdig med studiene, fortsatte jeg mitt frivillige ulønnede arbeid i et år. Jeg måtte sove i min gamle bulkete Mazda stasjonsvogn, fordi jeg ikke lenger hadde rett til studenthybel, og fordi jeg ikke hadde penger til depositum til å leie noe privat. Jeg la ned baksetet, hadde kneipen og trønderfåren på håndbrekket, og fikk akkurat til å sove på skrå baki der, humrer Bråten.

På vinteren, når gradestokken viste minus 25, snek hun med seg dyna inn på Kroa og sov noen timer på en benk bakerst i konsertlokalet.

– Men jeg måtte komme meg ut før klokka ble 7, når vaskepersonalet kom. Men da fikk jeg i hvert fall varma meg litt. Jeg pleier å si at jeg alltid har vært en kulturmisjonær, og det å sove i bilen var min investering for å få et ben innenfor bransjen.

Hun ble lagt merke til av bandene som kom. Dum Dum Boys, for eksempel, tilbød seg å skrive et anbefalingsbrev for å få Bråten til Oslo. Og en dag ringte han som hadde tilbudt henne September When noen år tidligere, Carsten Jøssund i Alf Wigen Partners.

– Jeg vil ha deg til by’n, vil du jobbe for oss?

De holdt til i Sentrum Scene-kvartalet, og da Bråten dukket opp til første dag på jobb ble hun umiddelbart møtt av dårlige nyheter.

– Olav Thon hadde kjøpt opp bygget, og skulle gjøre det om til konferansesenter. Det var flere i musikkbransjen som hadde kontorer der på den tiden, og alle ble kastet ut.

– Alle måtte jobbe fra hjemmekontor, noe som gjorde det vanskelig med opplæring, og det var usikkert hvor lenge de kunne beholde meg. Sjefen hadde hørt at et publishingbyrå var på jakt etter folk. Jeg fikk en adresse oppe i Nydalen, og dro på intervju.

Adressen tilhørte Warner Chappel Music. Og Bråten fikk stillingen.

– De holdt på med det mange i dag kaller «sync». Jeg jobbet med låtskrivere og produsenter, koblet folk sammen, var med i studio, og prøvde å selge musikken til reklame, tv og film.

Da det senere dukket opp en ledig jobb hos EMI grep hun sjansen til å få erfaring fra den kommersielle platebransjen.

– Inntil jeg startet hadde det visstnok vært en greie at de som jobbet med promotering skulle være jenter som helst ikke var eldre enn 19-20 og hadde 90-30-90-mål. Promobabes! Da jeg begynte fikk EMI et oppslag i VG om at de ville profesjonalisere og hadde ansatt to voksne jenter med erfaring, minnes Bråten.

VÆRE DEL AV PROSESSEN
Hos EMI startet hun som Promotion Manager med ansvar for radio, tv og presse, og videre hos andre major-labels til Head of Promotion.

INGER OG STJERNENE: Inger Bråten med noen av de internasjonale stjernene hun jobbet med som promo-ansvarlig – Kylie Minogue, Dave Grohl og Robbie Williams. (Foto: Privat / EMI)

Men Bråten undret seg stadig over at det ofte var de som skulle videreformidle artistenes musikk og personlige historier til pressen som var de siste til å få møte artistene.

Vi kommer hele tiden tilbake til at Bråten vil være en del av en prosess. Jobbe sammen med de involverte fra begynnelse til ferdig produkt. Dette har også vært nøkkelen til hennes suksess som rådgiver og artistmanager da hun hoppet av major label-karusellen og startet for seg selv.

– På det tidspunktet snakket jeg med flere i bransjen som spurte meg om det ikke var andre måter å jobbe med promotering av artister og deres musikk på. Vi så at det var et udekket marked, og jeg sa til meg selv at, yess, dette tør jeg!

YES, DETTE TØR JEG! Inger Bråten etablerte firmaet Killer Inc i 2011, som jobber med PR, markedsføring, management og booking. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

I 2011 etablerte hun Killer Inc. De første klientene var Oslo Ess og Hedvig Mollestad Trio.

– I starten var det vanskelig å få gehør hos tidligere samarbeidspartnere i media. «Å, jobber du ikke på Warner lenger, da gidder vi ikke prate med deg», sa en journalist til meg rett ut. Jeg har blitt spurt om hva jeg har å tilby, for hos de store selskapene får de konsertbilletter til de støste internasjonale artistene og dyre vinylbokser gratis. Når det ble slutt på monopolet i musikkbransjen trodde vi at det skulle bli lettere å få gehør for nyetablerte artister, at gatekeeperne hos majorene ikke lenger bestemte alt. Men det blir jo ikke så stort mangfold om mediefolk sier at de bare vil snakke med og høre på musikken fra de største kommersielle aktørene.

Bråten måtte finne nye måter å jobbe på.

– Jeg har aldri brydd meg om hvilken posisjon eller makt folk har hatt, heller fokusert på å høre hva folk gjør eller kan og vil gjøre. Jeg er rett og slett nysgjerrig på mennesker, og da finner man alltid folk som det er gøy å leke med, på alle sider av bordet. Og i et slikt miljø blir folk med på litt crazy ideer! Jeg er stolt over at Killer Inc har gode medarbeidere som vil ivareta dette arbeidet videre.

TID OG TEAM
Hedvig Mollestad er en artist hun har jobbet med nesten hele veien og vært med på laget å bygge opp. Og Bråten husker godt at da de begynte å få resultater kom konkurrentene kjapt på banen og viste interesse.

– Fra promobabe til å bli en kulturmisjonær. Eller, kulturmisjonæren har nok alltid vært der. Jeg ønsket aldri å bli det største selskapet eller den største aktøren, men det å få være med på å bygge opp ting som senere lever sitt eget liv, om det er en festival eller en artist, så er det det jeg syns er moro, forteller Bråten.

KILLER-INSTA: Kollasj av Instagram-bilder fra et utvalg av Killer Incs samarbeid. (Foto: Killer Inc)

– Major labels-systemet har også vært en opplevelse å være med på. På den tiden hadde de fortsatt penger, når vi for eksempel henta artister som Robbie Williams til Norge og fikk oppleve litt virak. Jeg er veldig takknemlig for å kunne lære om de mekanismene. Men det var ikke plass til så mye nytenkning, fordi det var et så stort maskineri. Så det ble spennende da jeg gikk ut av det, og kunne eksperimentere mer.

Hvordan hun hjelper artistene sine vil hun ikke gå i detalj på.

If I told you, I’d have to kill you, er det ikke det de sier?

Men vi får inntrykk av at tid er ett stikkord. Team ett annet.

– Man må ha tid til å sette seg ned og drodle. Artisten skal i studio om et år, men skriver låtene nå. Da får alle i teamet tid til å være med på reisen og utvikle det sammen. Det er det jeg liker, forteller Bråten, som blant annet har jobbet med Julie Alapnes, Susanna og Johanna-Adele Jüssi i det siste.

Men nå venter altså et helt nytt kapittel i Inger Bråtens kulturmisjonering.

– Hva var det Ål kommune falt for ved deg?
– He, he, det må du nesten spørre dem om. Men jeg har forstått at de ønsket noen med bakgrunn fra det private næringsliv og erfaring fra mange ulike posisjoner i kulturlivet. Kulturbygda Ål skal sette spor nasjonalt og internasjonalt, og har en innstilling om at ingenting er umulig. Dette har de jobbet hardt med lenge, og har blitt kåret til årets kulturkommune senest i 2021, forteller Bråten.

NETTVERK: Inger Bråten har et stort nettverk i inn- og utland. I den nye jobben i Ål vil det bidra til å tenke nye samarbeidsformer og næringsutvikling i kommunen. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

– De ville også ha en «ramp» som tør å stille spørsmål og tør å dytte litt i etablerte ting. De vektla i stillingsannonsen og på intervjuet at de er ute etter noen som har et nettverk som gjør at vi kan utvikle og jobbe regionalt, nasjonalt, men også internasjonalt. Jeg gleder meg til å være med på et så sterkt team! Det er jo slik jeg har jobbet siden 2011, med masse ulike prosjekter hele tiden. At nettverksbygging i inn- og utland er en del av jobb-beskrivelsen, er det som gjorde at jeg ble interessert i utgangspunktet.

Med Killer Inc vil hun fortsatt ha et ben innenfor musikkbransjen, og kunne være tilstede på  arenaer som en kultursjef vanligvis ikke ville blitt invitert inn i.

– Det vil gi meg en mulighet til å holde meg oppdatert og få med meg hva som rører seg i det store kulturfeltet, og hele tiden tenke nye samarbeidsformer og næringsutvikling i kommunen, avslutter den nye kultursjefen.

Inger Bråten tiltrer stillingen som Ål kommunes kultursjef 1. april.

 

 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.