Kultur- og likestillingsminister Abid Raja med statsminister Erna Solberg på en av mange koronapressekonferanser med regjeringa.(Foto: Statsministerens kontor)
– En ny måte å tenke kulturpolitikk på, påpeker Kulturrådets analytiker.
Denne uka kom oversikten over kulturens egne krisetildelinger i 2020 og så langt i 2021. Kulturrådets egen rapport over de to ordningene stimulering og kompensasjon viser at ved inngangen til juni 2021 var 2,7 milliarder kroner tildelt 5 383 mottakere.
Et lite antall søkere har fått stor del av støtten, viser sammenligninga som Kulturrådets analytikere har gjort: I begge ordninger har en forholdsvis liten andel mottakere fått relativt store beløp. I kompensasjonsordningen har 13 prosent av søkerne mottatt 75 prosent av totalbeløpet. I stimuleringsordningen har 17 prosent av søkerne mottatt 85 prosent av totalbeløpet.
– Vi har stilt mottakerne opp på ei linje og sammenlignet etter hvor mye de har mottatt. Dette er ikke helt ulikt det Riksrevisjonen nylig gjorde. Alle støtteordninger vil jo ha en skjevhet, og slik slår det ut her. I kompensasjon skal man kompensere i tråd med størrelsen på tapene, så slik følger resultatene innretningen på ordninga. Men det er en ganske ny måte å tenke kulturpolitikk på. Det sier Sara Cools, samfunnsøkonom i Kulturrådets avdeling for analyse og statistikk.
Slik legger kulturstøtten seg tett opp til næringslivsstøtten forøvrig, både i størrelse og i denne kurven man kan se for seg når det er veldig mange små mottakere, og noen få kjempestore, peker hun på. Hun og hennes kolleger har konsentrert seg om disse to ordningene i denne omgang.
– Det er ikke naturgitt, eller automatisk nødvendig. Dette er et politisk valg, hvordan ordningene er innrettet, minner Cools om.
– Når det har kommet store beløp til kultursektoren gjennom disse ordningene er det viktig at man analyserer hvordan de slår ut.
Analytiker i Kulturrådet, Sara Cools (Foto: Kulturrådet)
Dette arbeider Kulturrådets analyseavdeling videre med, og en fullstendig rapport er bestilt til innen jul.
Riksrevisjonen: Mye til noen få, og manuell behandling i kultur
En av økonomene som underveis har kritisert regjeringa for å kompensere for stor planlagt inntjening i konsertselskapene, er Ole-Andreas Elvik Næss. Tidligere i år sa han til Ballade.no at Kultur- og likestillingsdepartementet tidligere burde satt en maksgrense for å hindre en winner-takes-it-all-fordeling:
– Jeg regnet på at hvis vi hadde satt en maksgrense på 10 millioner per arrangør, så ville det spart staten for 482 millioner kroner. Det viser hvor stor andel av pengene som går til de aller største, sa Næss i mars om utbetalingene som hadde kommet til da. De aller største enkeltutbetalingene var knytta til avlysninger i fjor sommer, da det ikke var tak på beløpene, og ingen begrensning på overskudd.
VG skriver denne uka om hvordan fjorårets «vinner» av kompensasjonsmidler Tons of Rock går med tidenes overskudd. Ballade omtalte de store utbetalingene etter sommeren 2020 her – da hadde Tons of Rock i Oslo og Palmesus i Kristiansand fått over 35 millioner hver.
Riksrevisjonen sammenligner i sin oppsummering av koronakrisepakker de kulturspesifikke krisemidlene med dem for andre deler av næringer. De peker på hvordan kulturstøtten er manuelt behandla i stor grad. I de andre støtteordningene er gjerne en automatisk behandling utgangspunktet.
Riksrevisjonens rapport trekker også fram følgende generelle trekk ved de norske støtteordningene, ikke spesifikt for kulturstøtten:
I kompensasjonsordningen for næringslivet fikk selskaper som var organisert som konsern med datterselskaper høyere kompensasjon enn foretak som var organisert med avdelinger.
Innenfor alle ordningene fikk flertallet en relativt liten sum, mens et fåtall mottok store beløp. For eksempel mottok åtte bedrifter 17 prosent av det totale beløpet som var satt av til næringslivet, mens 14 virksomheter fikk 30 prosent av kaka til kulturordningen. (Fra Riksrevisjonens sammendrag om sin rapport om koronautbetalingene.) Riksrevisjonen peker også på den gjennomgående manuelle behandlinga av støttesøknader i kultursektoren.
Regjeringa: – Skal reflektere strukturene i bransjen
Statssekretær Emma Lind (V) mener det er uproblematisk at noen få har fått de største tildelingene:
– Det er som å forvente at utbetalingene reflekterer den allerede eksisterende strukturen i bransjen. Noen aktører er store, har høy omsetning og avholder mange arrangementer, og får derfor tilsvarende mer i kompensasjon. I tredje runde av kompensasjonsordningen har vi også innført et tak på 3,5 millioner kroner i kompensasjon per søker per kompensasjonsperiode, som begrenser de største utbetalingene.
Ledige stillinger
– Å se seg blind på et kakediagram gjør at man ofte glemmer hvor ekstremt viktig stimulerings- og kompensasjonsordningene har vært for å opprettholde aktivitet, sikre arbeidsplasser og beholde kompetanse i hele bransjen. Det kommer mange enkeltaktører og underleverandører til gode, uavhengig av størrelsen på mottakeren, mener Lind.
Emma Lind (V) i Kulturdepartementet (Foto: Ilja C. Hendel)
– Ordningene er utformet i samsvar med Stortingets forutsetninger, og deler av sektoren som har falt utenfor ordningene ivaretas på andre måter. Kompensasjon- og stimuleringsordningene er kulturpolitisk begrunnet, har nådd et bredt kulturfelt og har hjulpet mange arrangører og underleverandører godt, skriver Lind i en kommentar på epost til Ballade.
Utover de to støtteordningene analytikerne har sett spesifikt på i denne rapporten, har Kulturrådet også fordelt ekstra kunstnerstipend, som deles ut etter egne kriterier – og noen koronaspesifikke prosjektmidler. Det frivillig organiserte kulturlivet skal treffes av andre ordninger – mer om deler av det her.
Kulturrådets direktør Kristin Danielsen sier på egne nettsider at
– Vi har anslått at kultursektoren tapte en tredjedel av inntektene sine i 2020, og sektoren selv frykter et enda større tap i 2021, sier Danielsen.
– Gjenoppbyggingsarbeidet er både omfattende og viktig, og sammen med NFI er vi godt rustet til å se hele sektoren samlet. Sammen skal vi sikre at vi har et mangfoldig og levende kulturliv også på den andre siden av pandemien.
Bakgrunn
Om ordningene kompensasjon- og stimulering- i rapporten Gjenoppbygging av kulturlivet:
For å bøte på krisen pandemien medførte for samfunnet og for kultursektoren, vedtok Stortinget å iverksette en rekke tiltak som skulle kompensere for tapte inntekter og merutgifter. Forslaget fra regjeringen om å opprette en egen kompensasjonsordning for kulturlivet ble lagt frem for Stortinget 27. mars 2020, og 3. april forelå den første forskriften for ordningen (…) Ordningen skulle være søknadsbasert og:
Gi kompensasjon for netto tapte billettinntekter eller deltakeravgifter ved avlysning eller stengning av kultur-, frivillighets- eller idrettsarrangementer.
Gi kompensasjon for eventuelle merutgifter i forbindelse med at et kultur-, frivillighets- eller idrettsarrangement avlyses, stenges eller utsettes.
Utdrag fra Kulturrådets oversikt over rammer for tildelinger. Mange er ikke ferdigbehandlet, og noen frister var ennå ikke utløpt da de skreiv rapporten, ergo er summen her større enn det tildelte. For andre støtteordninger, som de knytta til museer og film, se tabell 2.1 i rapporten. (Foto: faksimile Kulturrådet)
I tilråding fra Finansdepartementet 21. september 2020 tas det til orde for å dreie støtten bort fra å kompensere for tapte inntekter til å stimulere til aktivitet. Dermed var stimuleringsordninga født:
Ordninga skulle bidra til å nå kulturpolitiske mål. Ved tildeling av støtte skulle det legges vekt på geografisk nedslagsfelt, mangfold i uttrykk og publikum, tilgjengelighet og relevans.
Departementet forutsatte ordinært billettsalg og andre inntekter fra arrangementet som følge av publikumsbegrensninger ikke vil gi et tilstrekkelig inntektsgrunnlag for gjennomføring av arrangementet, slik Kulturrådet skriver. Mer om denne fra rapportens side 49.
