Innspill til ny åndsverkslov

Kulturdepartementet fikk i går innspill til åndsverkloven. De oppmøtte ønsker seg tydeligere språkbruk og oppklaring av begreper. Kulturministeren ville også diskutere om tiden er inne for en kjønnsnøytral opphavsrett.

Kalender

Kampenjazz: Braid

20/09/2020 Kl. 20:00

Oslo

Crashkurs i Symfonisk Lytting

21/09/2020 Kl. 18.00

Vestland

Chansons Internationales

22/09/2020 Kl. 19:00

Oslo

Romantikk og Revolusjon

22/09/2020 Kl. 19:00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

Åndsverksloven står ovenfor en oppussing for den nye digital tidsalderen. Kulturdepartementet hadde derfor invitert til innspillseminar, der kulturminister Thorhild Widvey åpnet med å slå fast at åndsverkslovens grunnprinsipp fra 1961 fortsatt skal gjelde: Den som skaper et åndsverk har enerett til å råde over dette.
Men i gjennomgangen som skjer i høst skal loven, ifølge departementet, bli enklere og mer tilgjengelig. Da spesielt i forhold til språkbruk og oppbygning.
– Loven har en struktur som er utilgjengelig for vanlige folk, men også for vanlige advokater, poengterte Ole-Andreas Rognstad, professor ved juridisk fakultet på UiO, ved starten av seminaret.
Bakgrunnen for å gjennomgå lovverket er da også, ifølge kulturministeren, at stadige endringer og revisjoner har ført til at loven i dag fremstår fragmentert.
– Dette er en utfordring, siden loven er del av folks hverdagsliv, sa hun.
Videre påpekte hun at tradisjonelle kilder i kulturnæringen opplever sviktende inntekter, og spurte organisasjonene om hvordan de mener loven kan brukes som instrument for en ønsket utvikling. Samtidig ønsker Widvey at åndsverkloven skal fremme samfunnets tilgang til åndsverk, og balansere interessene til de forskjellige partnerne i et klima der blant annet nettet tillater økt ulovlig distribusjon.
– Nå er det viktig å få innspill, sa kulturministeren, og spurte:
– Skal regel om privatbruk endres? Skal betegnelsen opphavsmann gjøres kjønnsnøytral til opphaver? Skal tvistereglene endres? Bør reglene om forlagskontrakter endres?

Skal vi gå fra å bruke opphavsmann til opphaver? spurte kulturministeren. (Foto: )


Klarhet for alle
Flere organisasjoner var opptatt av § 21 som går på fremføring i undervisning. I 2005 ble fremføringsbegrepets betydning endret. Effekten ble at det er fritt frem for undervisningsorgan å vise åndsverk, så lenge det skjer i et klasserom.
– I skolen kan læreren fritt strømme på storskjerm. Det er store inngrep i den normale utnyttelse av verket, sa Kopinors viseadm. direktør, Hans-Petter Fuglerud til Ballade, som oppfølging til sitt innspill.
– I stedet for å dele ut en kopi på skolen rigger man til internettilgang og storskjerm. Det er en offentlig fremføring, som blir ikke-offentlig ved at den tas inn i en skoleklasse. Dette vedrører ikke egentlig Kopinor fordi vi er knyttet til eksemplarfremstilling, men begrepene glir inn i hverandre. Og denne situasjonen vanskeliggjør den praktiske håndteringen, som kan innebære komplekse inntektstap for rettighetshavere.
Også paraplyorganisasjonen Norwaco, som blant annet omfatter GramArt, FONO og MFO, ba om at departementet ser på spørsmål om strømming og kopiering til bruk i undervisning.
– Å fremstille et eksemplar i skoleklassen omfattes av eneretten, men strømming av det samme programmet er fritt, sa representanten.
– Dette mener vi er inkonsekvent og vanskelig å forstå, og det fører til usikkerhet hos rettighetshaver og bruker. Dette håper vi departementet vil se på.
Mer overordnet ønsket de oppmøtte at loven vil stå i stil med teknologiske utviklinger, da spesielt strømming, kopiering og deling på nett. Holdningen til å utforske grenseoverskridende avtaler var positiv, og det var enighet om å ta vare på eneretten. Ingen store overraskelser med andre ord. I generelle opplysninger gjorde kulturdepartementet klart at strømme- og nedlastningstjenesten Popcorn Times vil bli gjort ulovlig.
Begrepsklarering
Flere av organisasjonene som representerer lyd og audio ønsker at begrepet lydfilm blir klarert.
– Vi har et unntak i åndsverkslov, og det gjelder paragrafen om lydfilm. Vi har diskutert med andre organisasjoner og ekstern ekspertise, men vi vet ikke med 100 prosent sikkerhet hva lydfilm er, sa Martin Grøndahl fra GRAMO.
Han ba om at kringkastingsbegrepet ble klargjort i en tid der det å høre på radioen kan gjøres på flere måter enn da begrepet først ble lansert.
– Det er viktig for oss å vite hvor rekkevidden går: Hva er enerett og hva faller innenfor denne?
GRAMO benyttet anledningen til å levere et brev til departementet som gjaldt fraskriving av betaling.
– Hvis vi skal foreta en effektiv innkreving av vederlag er det viktig at det ikke finnes muligheter for å ikke kreve betaling, sa Grøndahl.
– For oss er det uavklart om det er mulig å fraskrive seg vederlag og om dette kanskje bare kan gjelde i kringkasting, sa Grøndahl.
I skyen
Et annet forslag var å styrke lovlige løsninger. Når det meste befinner seg i skyen, og folk har tilgang til verk hele døgnet gjennom håndholdte dingser, oppstår en ny virkelighet — og flere utfordringer, hadde Ole-Andreas Rognstad presisert ved starten av dagen.
– Lovlige alternative er et like effektiv middel som bruk av rettsapparatene. Prisingen av de lovlige tjenestene kan påvirkes av de ulovlige, sa han.
Dette stemte IKT-Norge med i, denne organisasjonen mener dessuten at flere lovlige tjenester kan være en positiv utvikling.
– Vi har en tidligere ungdomsgenerasjon der et flertall var kriminelle per definisjon på grunn av ulovlig nedlastning.Vi har oppdratt dem til å benytte seg av lovlige strømmetjenester, sa Roger Schjerva, sjeføkonom IKT-Norge.
Innspillet fra IFPI Norge / FONO gikk blant annet på å utvide grensene for eneretten.
– Vi mener at det i en revisjon av lovene må klareres hva grensene for on demand eneretten er. Loven må også inkludere on demand og interaktivitet, som ikke er en tradisjonell form for on demand.
På jakt etter lyd
I et av de avsluttende innleggene tok TONO til ordet.
– Teknologien i dag jager oss, sa administrerende direktør i TONO, Cato Strøm.
– I årtier har partene lagt til grunn at opphavsregelverket skal være et produkt av både samfunnet og opphavsmanns interesser. Det har vært fastslåtte regler som langt på vei har bygget på at åndsverkloven er teknologinøytral og robust nok til å møte teknologiske nyvinninger. Dette er ikke lenger tilfellet.

– Komponister og musikkprodusenter sier de mangler insentiver til å skape musikk og leve av det, sa administrerende direktør i TONO, Cato Strøm.

Å måtte løpe etter teknologien i et landskap fylt med uklare lovverk favoriserer brukerne og de store aktørene, hevdet han.
– Komponister og musikkprodusenter sier de mangler insentiver til å skape musikk og leve av det.
Strøm ønsker også at departementet handler uten å støtte seg på EUs direktiver.
– En offensiv nasjonal lovgiver trenger ikke vente på at direktivet endres. Det er her i Norge at de teknologiske utviklingene skjer først. Vi kan ikke vente fem år på Brussel. Vi oppfordrer kulturdepartementet til å tørre å være et departement for kulturen og de kreative industriene – og at dette synes, sa han.
Norge ligger sammen med Sverige i fronten for strømmetjenester, og gjennom seminaret hadde flere enn TONO meninger om hvordan den nasjonale lovgivningen skal forholde seg til territorielle avgrensninger. For eksempel mener IKT Norge at en regel i ett land også bør gjelde i andre nasjoner. Problemstillingen ble også løftet frem av Rognstad i åpningsinnlegget.
– Hvert enkelt land har opphavsrett med virkning på sitt territorium. EU-konvensjonen har den siste tiden hatt stor oppmerksomhet rundt prosjektet om et europeisk digitalt marked, sa professoren.
Men Rognstad mener det enda ligger langt frem i tid å finne en felles internasjonal lovgivning.
Klarere innovasjon
TV 2 AS er ikke overrasket over at opphavsmenn ikke ser insentivet til å produsere ny musikk.
– Som et media anbefales vi å ligge unna musikk, fordi det er et vanskelig område.
De var ikke de eneste som uttrykte frustrasjon over en åndsverkslov som i dag ofte oppleves mer hemmende enn oppbyggende. I sitt innlegg ba Innovasjon Norge om en mer brukervennlig lov.
– Vi ligger høyt på kulturkonsum, men lavt på tjenesteproduksjon.

– Som et media anbefales vi å ligge unna musikk, fordi det er et vanskelig område, sa TV 2 AS.

– Norske bedrifter vet for lite om hvordan man håndterer immaterielle verdier, og det er ofte nøkkelen til suksess.
IKT Norge uttrykte en lignende frustrasjon, og pekte på medlemsbedrifter som ønsker å skape nye tjenester med grunnlag i innhold.
– Det er viktig for dem å bruke åndsverk og selge dem videre på nye måter. Men for våre bedrifter er det en komplisert lov, og det samme når det gjelder hvordan man skal gå frem for å skaffe seg rettigheter. Dette kan være et hinder for å gå videre med en idé.
De to organisasjonene ønsker en forenkling av språket i loven, som gjør det mulig for gründere å forstå konsekvensene av hva de gjør.
I en oppsummering sa statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag at målet må være å legge til rette for en velfungerende verdikjede i Norge.
– Det er vår jobb å ta var på norsk kultur.
Han opplyste samtidig om at det er frist 19. juni for ettersendelse av skriftlige innspill.
Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Per i dag er NOPA, NKF, MFO og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade.

Stillinger

Forretningsutvikler

Sørf – Sørnorsk kompetansesenter for musikk

Førsteamanuensis i fløyte

Norges musikkhøgskole

Førsteamanuensis i klarinett

Norges musikkhøgskole

Kantor

Ulstein kyrkjelege fellesråd

Direktør kultur og folkehelse

Trøndelag fylkeskommune

Seksjonssjef Den kulturelle skolesekken

Innlandet fylkeskommune Kultur

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev