Musikk i tall er utarbeidet av Rambøll Management Consulting og er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturdepartementet og Kulturrådet.
Musikk i tall utkom for første gang i fjor, da med tall for 2012 og var da den første rapporten som har måler omsetningen i norsk musikkbransje sett under ett.
Oppdraget til Rambøll var å fremskaffe en førstegangsmåling hvor det også var mulig å sammenligne med danske og svenske tall, og metodene lå derfor tett opp til den svenske rapporten «Musicbranchen i siffror».
Ved mottakelsen av fjorårets rapport etterlyste forskere og aktører i musikkbransjen tall som sa noe om norskandelen av omsetningen, og dessuten en klarere utgreiing av metode og definisjoner bak Rambølls arbeid.
Kulturrådet og Rambøll imøtegikk kritikken, og uttalte blant annet at de på det tidspunktet ikke hadde planer om å få laget noen oversikt over norskandel i statistikken.
Dette året foreligger imidlertid et eget metodenotat som gjør rede for avgrensninger og begreper i rapporten. I tillegg har rapporten et eget kapittel om norskandel (se lenger ned i artikkelen).
Rambølls beregninger er gjort ved å samle inn omsetningsstatistikk for tre hovedkategorier: opphavsrettsinntekter, salgsinntekter (både fysisk og digitalt) og fremføringsinntekter.
Selskapet oppgir at hver inntektstype har potensielle eksportinntekter, men at eksport som presenteres i denne rapporten ikke favner alle eksportinntektene til den norske musikkbransjen. For eksempel har man ikke regnet med de enkeltavtalene som komponister, artister eller produsenter har med utenlandske selskaper. Det er altså kun inntekter som kan føres direkte tilbake til norske aktører som er inkludert i statistikken. På konsertområdet er det eksempelvis bare artistenes og musikernes honorarer i forbindelse med konserter i utlandet som er presentert som konsertrelatert eksport.
Hovedfunn fra musikk i tall 2013:
– Den norske musikkbransjen omsatte for 3,7 milliarder kroner i 2013, inkludert salg av innspilt musikk, inntekter fra konsertvirksomhet, vederlag og opphavsrettslige inntekter samt eksport. Dette er en økning på 18 % fra året før.
– Musikkeksporten har vokst i takt med den øvrige omsetningsveksten i bransjen, og utgjør samme andel (8 %) som i 2012.
– Omsetningen fra digitalt salg av musikk økte med 36 % fra 2012 til 2013. Det digitale salget av innspilt musikk utgjør til sammen 604 millioner kroner i 2013.
– Sverige (6, 76 milliarder) har en betydelig større samlet omsetning enn Danmark og Norge i 2013. Sveriges eksportandel er også høyere (16 %), mens eksporten utgjør omtrent samme andel av omsetningen i Norge som i Danmark.
Norskandel
Forskerne i Rambøll påpeker at det ikke finnes noen entydig definisjon av og enighet om hva som er norsk musikk, og at norskandel av musikken som blir solgt i Norge dermed varierer ut fra hvilken definisjon som blir lagt til grunn.
Det blir imidlertid presentert en del tall:
– For innspilt musikk var norskandelen 31 prosent i 2013. Innspilt musikk gjelder her salg av innspilt musikk i Norge, og andelen er basert på verdi. Med «norsk» menes i denne sammenheng innspillinger utgitt av norsk plateselskap. Regner man derimot norskandelen etter opphavsmann, som komponist, tekstforfatter eller musikkforlag, er norskandelen for strømming noe lavere. Av musikken norske brukere hørte på strømmingstjenestene Spotify, WiMP og Beat.no i 2013, var 12,2 prosent norsk. Videre hørte brukere av WiMP (26 prosent) på mer «norsk» musikk enn brukere av Spotify (10 prosent).
– 43 prosent av låtene som ble spilt på radio i Norge i 2013, var «norske». Med «norsk» menes da innspillinger utgitt av plateselskap registrert i Norge. Til sammen ble det avspilt 27 512 timer 56 minutter og 57 sekunder «norsk» musikk på norsk radio i 2013. Av den internasjonale andelen var 26 prosent av låtene spilt på norsk radio innspillinger gitt ut på nordamerikansk plateselskap og 18 prosent utgitt på plateselskap i Storbritannia.
– «Norskandelen» i konsertmarkedet er beregnet ut fra data forskerne har hatt tilgjengelige, nemlig verk som er fremført og som er laget av medlemmer av en opphavsorganisasjon i Norge. Andelen er målt i antall spilte minutter. I 2013 inneholdt 70 prosent av konsertfremføringene i Norge verk av opphavspersoner tilknyttet en opphavsorganisasjon i Norge. Tallet er basert på beregninger med utgangspunkt i innrapporteringer til TONO, og Rambøll peker på at det er noe usikkerhet knyttet til tallet, ettersom ikke alle konserter blir rapportert med fullstendig repertoar og program. Det er blant annet mulig å anta at det er noe manglende rapporteringer fra utenlandske aktører, samt «de større avtalene». Det er derfor rimelig å anta at «norskandelen» i denne sammenhengen er noe lavere.
Les hele statistikken her.
Les hele metodenotatet her.
I forbindelse med lanseringen av Musikk i tall samt en tilsvarende rapport for litteraturfeltet, arrangerer Kulturrådet et seminar onsdag 29. april. Les mer om arrangementet her.
Vossa Jazz-sjefen slutter
Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.
Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille
Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.
Norsk premiere på "Elja" med Kronos Quartet og Benedicte Maurseth
Verdenskjente Kronos Quartet inntar Oslo for norsk premiere på verket "Elja" under årets Ultima.
Jazzfest Trondheim: Festivalens høydepunkt og alltid overraskende
– Det som særpreger Trondheim Jazzorkester, er at du aldri vet hva du får. Og det er jo det jazz handler om, å bli overrasket, skriver Trygve Lundemo etter siste ukes Jazzfest i Trondheim.
Færre søkere til estetiske linjer på videregående: – Det oppleves for usikkert å velge den retningen
Flere fylker og kommuner legger ned estetiske linjer på videregående, og i takt med dette går søkertallene til disse linjene ned. Periskop og Ballade har forsøkt å finne ut av årsaken til hvorfor færre ungdommer søker seg til estetiske fag.
