Kritikk mot nye bransjetall

Den nye bransjerapporten «Musikk i tall» møter kritikk fra både kulturforskere og fra musikkbransjen.

Kalender

– Det er flere store mangler i analysene. Blant annet klarer de ikke å skille ut norskandelen. Dette er en vanskelig oppgave, men den er desto viktigere. Og når rapporten ikke gjør det, hadde jeg håpet at den sa noe om hvorfor den ikke gjør det, sier universitetslektor og forsker ved Agderforskning Daniel Nordgård.

Ifølge rapporten stammer halvparten av omsetningen i norsk musikkliv fra billettsalg. Festivaler sto for hele 21 prosent av disse inntektene. Avdelingsleder ved NISS, Audun Molde, påpeker at konsert-tallene er vanskelig å lese mye ut av, fordi de inkluderer alle konserter med utenlandske artister i Spektrum og alle festivalinntekter.

– Jeg er redd sektorinndelingen teller forskjellige ting ved at man teller fra forskjellig punkt i verdikjeden, men dette er litt vanskelig å vite sikkert når metodikken ikke er tydeligere beskrevet. Det kan se ut som man på den ene siden teller billettomsetning, mens man på den andre siden teller inntekter til plateselskaper. Når man sammenlikner sektorenes størrelse blir det veldig viktig å vise at tallene er sammenliknbare, sier Daniel Nordgård.


— Utfordringen blir nå å komme med nødvendig kritikk av metode uten å rasere et godt initiativ, mener Daniel Norgård.

Tviler på tallene
Da «Musikk i tall»-rapporten ble lagt frem for en samlet norsk musikkbransje i Oslo 24. april, ble det fremsatt kritikk mot flere forhold og fra flere hold. Inndelingen i de tre kategoriene «innspilt musikk», «opphavsrett» og «konsertvirksomhet», og fraværet av en klar definisjon på hva norskandelen innebærer var blant de fremste innvendingene.

– Som initiativ er dette bra, men metodikken er ikke helt på plass. Vi har ikke blitt spurt om å levere tall, og det forteller meg at det er en jobb igjen å gjøre. Jeg savner også eksporttall fordelt på land. Dette er det interessant for bransjen å vite mer om, sa daglig leder i Phonofile Erik Brataas, med henvisning til at Phonofile omsatte for 52 millioner kroner i 2012, og dermed er en betydelig aktør innen digital musikkdistribusjon.

Det manglende skillet mellom norsk og internasjonalt repertoar i Norge, på innspilt musikk, ble også problematisert.

– Jeg har problemer med å stole på tallene. Det er mange muligheter for dobbeltføring, sa musikkforlegger Phillip Anthony Kruse.

– Jeg stusser over den høye eksportandelen på innspilt musikk (10 prosent). Det stemmer ikke overens med våre egne tall, sa Universal-direktør Bjørn Rogstad.

IFPI-direktør Marte Thorsby var også blant dem som var kritisk til tallene. Hun var blant annet skeptisk til at «opphavsrett» er en egen kategori.

– Alt er opphavsrett, påpekte Thorsby.

Les også: [link id=68756 title=»Musikk i tall. Hovedrekk i rapporten«]

– Event er et gråmarked
BI-professor Anne Britt Gran stilte spørsmål om hvorvidt event-markedet var tatt med i betraktningen, og ville vite hvor disse tallene eventuelt skjulte seg. Svaret fra Rambøll var at event-tallene havner innunder kategorien «større konsertarrangører».

Det finnes ingen fullstendig oversikt over musikkandelen i det norske eventmarkedet, men overfor Ballade antyder Gran at det dreier seg om et betydelig beløp.


Anne Britt Gran var blant dem som etterlyste spesifiserte tall i Rambølls rapport. Foto: Perduco kultur

– Eventmarkedet er et gråmarked. Vi har avtaler med noen få aktører, men å dekke hele feltet er en stor utfordring, sa Cato Strøm i TONO, som oppfølging til Grans spørsmål under presentasjonen av rapporten.

Strøm uttalte også at det ligger mange potensielle feilkilder i sammenligningen mellom de tre nordiske landene. Den svenske musikkindustrien sitter på store verdier i form av subforlag-rettigheter, som svenskene har opparbeidet seg over mange år, ifølge TONO-direktøren.

Disse rettighetene omfatter også mye norsk musikk, og Strøm understreket derfor at sammenligningen mellom de tre skandinaviske landene, som rapporten i stor grad legger vekt på, fort blir skjev.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ballade på Twitter

«En livskraftig bransje»
Rambøll, som har utarbeidet «Musikk i tall», var klare på at det trengs mer tid og ressurser for å kunne lage en mer vidtrekkende analyse av norsk musikkbransje. Særlig norskandelen ble fremhevet som et langt lerret å bleke.

Prosjektleder i Rambøll, Karsten Wind Meyhoff, som har vært med å utarbeide pengestrømsanalysen av den danske musikkbransjen, omtalte norsk musikkbransje som «en livskraftig bransje med mange sterke aktører». I rapporten kommer Danmark, Sverige og Norge relativt likt ut, dersom man ser på den totale musikkomsetningen per innbygger.

— Det er overraskende at de tre landene ligger så likt an, når det er såpass store forskjeller på hvordan musikkbransjen i de respektive landene er bygget opp, sa Wind Meyhoff.

En femtedel fra festivaler
Til tross for kritikken som kom til overflaten da den første bransjerapporten om omsetningen i norsk musikkbransjen ble lansert, understreket mange av aktørene at rapporten var et kjærkomment tiltak. Utfordringen nå blir å komme med nødvendig kritikk av metode uten å rasere et viktig initiativ, mener Daniel Nordgård.

– Det er veldig positivt at Kulturrådet og Kulturdepartementet har igangsatt en analyse av norsk musikk, men både Rambøll og Kulturrådet må forbedre metodene, sier han.

Audun Molde er enig i at bransjen må bygge opp under bransjestatistikken.

— Rapporten etterlater mange spørsmål og uklarheter metodisk og med hensyn til konkret datagrunnlag og kategoriseringer, men den er et godt første utgangspunkt til å komme videre i en kunnskapsbasert forståelse av musikkbransjens økonomi. Men dersom bransjen og politikere skal kunne bruke dette som et verktøy, blir det viktig i neste runde å kvalitetssikre bedre data og ikke minst se hva som ligger bak disse tallene, sier han.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.
Konserttips Oslo