Gir støtte til næringspotensial

Kulturnæringsstiftelsen Nord-Norge ble stiftet i 2012. Den utgår av Sparebanken Nord-Norge. Ifølge nettsidene har stiftelsen som formål å bidra til allmennyttig utvikling av kulturnæringen innenfor SpareBank 1 Nord-Norges forretningsområde. Kulturnæringsstiftelsen får inn over 200 søknader årlig, fordelt på nær alle kulturfelt.
Mandag ble høstens tildelinger fra stiftelsen klare. Til sammen 6,5 millioner kroner ble gitt til kulturnæring i regionen.
Internasjonal satsing
Innen klassisk og jazz-feltet får Ola Rokkones og Jan Gunnar Hoff tilskudd til internasjonal satsing. Artistene Roobaat, Moddi, Line Mari og Ragnhild Furebotten får støtte til ulike fremstøt nasjonalt og internasjonalt. Videre støttes promovering av elektronika pop med blant annet Ágy i Nord-Troms og Thomas Pettersen i Vadsø.
– Vi er innenfor alle sektorer. De tre næringene vi får mest søknader innen er musikk, film og visuell kunst. Disse får da også flest tildelinger, og den som får størst andel er visuell kunst. Film kommer høyt ut fordi vi investerer i film, sier daglig leder Bjørn Erik Olsen i Kulturnæringsstiftelsen Nord-Norge

Samfunnsengasjement – ikke sponsing
Stiftelsen gir kun til profesjonelle utøvere, som ikke allerede mottar store statlige bevilgninger. Det gis heller ikke til kulturhus, kinoer, scener eller liknende.
– Er det noen betingelser for å motta støtte, feks at dere skal være synlige som givere?

– Det er en del av bankens totale samfunnsengasjement å gi. Da er det viktig at det er synlig at pengene kommer fra sparebanken, siden den har et offentlig engasjement gjennom å gi gaver og støtte. Det er jo merkelig hvis noen gir og det ikke avstedkommer noen form for takk eller «Vi har blitt støttet av». Men vi stiller ingen formelle krav. Dette er ikke sponsepenger.
– Hva skiller denne støtten fra sponsorater?
– Det er stor forskjell. Sponsing er en direkte investering som en virksomhet gjør der en regner med å få tilbake i form av good-will eller kunder. Det er en forretningsmessig avgjørelse i en investeringssak.
– Dette er støtte i et mye større perspektiv. Man gir tilbake til samfunnet i det området banken opererer. Og så regner man selvfølgelig med at på lang sikt så vil det som gavner samfunnet også gavne banken, samt andre banker, kommunene og næringer. Tanken er at det som vil gavne Nord-Norge vil gavne Sparebanken Nord-Norge.
Ikke krav til kvalitet
Olsen forklarer at baktanken er en tro på at kulturnæring og kreativ industri er nyttig for samfunnet. Tildelingene gjøres av et styre på seks personer, alle med innsikt i kulturnæringene. Kunstneriske kvaliteter i næringen inngår imidlertid ikke i regnestykket.
– Vi gir ikke støtte til det du kan kalle kulturproduksjon som sådan. Vi er ikke et lite kulturråd. Vi gir støtte til det du kan kalle entreprenørskap, profilering, organisasjonsutvikling, distribusjon, ny teknologi og samarbeider: Det som er rundt kulturproduksjonen.
– Det betyr at vi ikke vurderer den faglige kvaliteten på prosjektene. Men vi ser på referansene, om søkerne har en god cv, om det er en god søknad og om prosjektet har potensial til å bidra til oppbygging av arbeidsplasser i Nord-Norge innenfor kultursektoren. Og så er vi på om prosjektet har en såkalt allmennyttig verdi, altså om prosjektet vil være til glede for flere enn søkerne.
Til nå har stiftelsen gitt 370 tildelinger. I retur krever de en kort rapport. Av rundt 150 mottatt sluttrapporter har et par gått konkurs. De øvrige har brukt midlene etter intensjonen.

God dialog med Music Norway
Flere av prosjektene som mottar støtte har internasjonal lansering som målsetting. Music Norway samarbeider ikke direkte med denne stiftelsen eller liknende initiativ som også gir tilskudd il eksport. Direktør Kathrine Synnes Finnskog i Music Norway synes imidlertid at det er gledelig med alle slike tiltak ettersom det gjerne trengs mye kapital for å satse internasjonalt.
– Selv om vi og andre aktører deler ambisjoner, kan vi ha ulike formål. Det jeg tenker er viktig fremover er at vi også har en god dialog med de andre initiativene som finnes. Uavhengig av hvor risikokapitalen kommer fra, kan Music Norway bidra med internasjonale nettverk, kompetanse og fagekspertise på toppen, sier Finnskog.
– Samarbeider dere da direkte med artister?

– Ja, både artister og støtteapparatet. Anneli Drecker (mottok støtte i vår, og holdt nylig konsert i London med støtte fra Sparebankstiftelsen, red. anm) har vi for eksempel hjulpet helt konkret med å invitere inn relevante kontakter til en konsert i Tyskland, som var forløper til denne videre satsingen. Vi har også promotert konserten. Vi er et serviceorgan og våre rådgivere vil gjerne dele markedskunnskapen og nettverket vi har. Det blir det opp til dem som skal ut å bruke dette etter behov.
Oppfordrer til å søke partnere
Det er ikke heldig med likelydende søknader til flere aktører. Samtidig oppfordrer hun folk til å søke flere steder, men da være gode på å oppgi hvor det er søkt og for hvor mye.
– Vi fullfinansierer aldri prosjekt. Det er det veldig få som gjør. Vi oppfordrer folk til å søke partnere som deler risikoen med dem. Vi vet at det er risikosport og tidkrevende, så det at vi kan være flere som støtter opp og kan ha en dialog på toppen av det tror jeg styrker hele feltet.
– Skiller disse andre støtteordningene seg mye fra deres?

– Vårt formål er å øke norsk musikkeksport og internasjonal profilering. Når det gjelder søknader, skal det være en tydelig prosjektbeskrivelse som forteller at det er etterspørsel etter musikken, at det er samarbeidspartnere på plass. Og at du selv er i stand til å ta risiko i eget prosjekt, slik at du også er i stand til å følge opp målsettingen med dine internasjonale aktiviteter.

Legger grunnlag for eksport
Hun ser at dette er kriterier som kanskje kan oppleves som krevende for mange. Men for Music Norway handler det også om å få søknadene og virkeligheten til å henge sammen.
– Lokale tiltak har også et allmennyttig formål om positive ringvirkninger innenfor nedslagsfeltet. De ser jo utover, men ikke minst lokalt. Jeg synes det er superfornuftig at noen investerer i lokale miljø som lager gode grunnlag for å dele nettverk, bygge kompetanse og miljø som stimulerer til å heve nivået så de blir eksportklare.
Utover nevnte stiftelse i Nord-Norge, trekker Finnskog frem Innovasjon Norge som er aktive i samme region, samt Brak i Bergen.
– Det er kjempefint å se at det lokalt vil bygges kompetanse. Vi merker allerede at aktørene har blitt bedre, de er flinkere til å tenke forretning. Nivået stiger hele veien. Vi jobber også med de regionale kompetansesentrene, som KOFOR i Tromsø. Der kan vi være gode støttespiller for hverandre, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Sterkt næringsfokus
Anne-Britt Gran påpeker at det ikke er noe nytt at sparebankstiftelser eller andre stiftelser engasjerer seg i samfunnet.
– Det som er annerledes med akkurat Kulturnæringsstiftelsen til Sparebank1 Nord-Norge, er at den har et mye sterkere næringsfokus enn det som er vanlig. Oftest går sparebankstiftelsesmidler til sivilsamfunnet og frivillig sektor, og ikke til kommersiell næringsutvikling i en region. Slik sett er det noe nytt ved dette.
– Er det forsket noe på effekten av slik støtte for kulturlivet generelt og musikklivet spesielt, og hva sier forskningen om denne form for støtte?

– Det forskes generelt alt for lite på effekten av alle typer støtte og investeringer i kultursektoren. Jeg antar at det skyldes at man er redd for å finne ut om støtten virkelig virker, samt at det er vanskelig – men ikke umulig – å måle slike effekter.
– Når det gjelder akkurat penger fra Sparebankstiftelsene, så er jo de formålsstyrt. Når pengene er utdelt til stiftelsens formål, er så å si målet oppnådd. Det er slik sett ikke noen grunn til å evaluere dem. På en annen side kunne man jo tenke seg at pengene kunne brukes på bedre måter for å oppnå målet. Det er ingen tradisjon for det i Norge.

Trenger midler
Gran mener at midler til utenlandssatsinger og promo er noe vi generelt trenger mer av i Norge.
– Det produseres generelt for mye kultur som når for få mennesker; en sterkere satsing på distribusjon og markedsføring internasjonalt er derfor velkomment. Det gjenstår å se om det blir vellykket i akkurat dette tilfellet.
– Hva tror du Sparebanken Nord-Norge forventer å få igjen etter å ha opprettet en slik stiftelse?
– Det overordnede målet med Kulturnæringsstiftelsen er å bidra til å skape flere arbeidsplasser, og det må jo sies å være et høyst konkret og målbart mål.

Kritiske til støtte
I hvilken grad støtte av typen Kulturnæringsstiftelsen gir har effekt er noe uklar. Også stipendiat Ola Kveseth Berge ved Telemarksforskning peker på lite god forskning på feltet.
– Jeg forsker på utenrikskulturell virksomhet. Det er lite ny forskning publisert på dette feltet. Du har Rambøl-undersøkelsen som ser på inntekter fra eksport. Men dette er generelle tall som det er vanskelig å knytte kausalt opp mot det som blir satset på musikere.
– Årsaken til at det er vanskelig er at vi ikke vet om de som mottar støtten hadde klart seg uten stipend. Det er vanskelig å isolere faktorene, og med det si noe om det var støtten som var utløsende for eventuell suksess. Det kunne hende det hadde gått like bra om musikerne dro på egen hånd. Noen hevder også at støtten er kontraproduktiv, og at det går bedre om lanseringsstøtte ikke gis. Enten fordi denne gis til feil folk, eller på feil måte.
Den forskningen han kjenner til er jevnt over kritisk til effektstudier som vil si noe om effekter av støtteordninger.
– Hva tenker du selv?
– Det jeg har brukt mye tid på i det siste er Utenriksdepartementets støtte til kunstnere. Det er en generell reisestøtte som går til alle kunstfelt, og musikk er et av områdene støtten går til. Music Norway fordeler disse midlene. Bransjen selv sier dette er nyttig, ettersom reisestøtten går til musikere som allerede har fått oppdrag i utlandet. Dette er en populære støtte.
– Lanseringsstipend har blitt gitt så langt tilbake som kassettavgiftsfondet. Jeg er litt usikker på om de artistene som har fått slik støtte har slått igjennom sånn som mange hadde håpet på. Om man ser på historikken kan man tenke at slik støtte ikke utløser noen veldig suksess. Og mange av dem som gjør suksess ute er artister som kanskje ikke var forventet at skulle slå igjennom. Det er vanskelig å slå fast at et lanseringsstipend på 200 000 vil gi noen suksess.
Berge kan likevel se at pengene selvsagt vil komme godt med for den gjeldende artist, og at det vil være bra om bransjemiljøet rundt artisten styrkes gjennom støtten. Miljøet vil da kanskje har mer kunnskap å by neste artist de jobber med.
Naivt
Når det gjelder Kulturnæringsstiftelsen spesielt kan ikke Berge forstå at støtten ikke er å regne som sponsing, selv om kravene til stiftelsens synlighet ikke er kontraktsfestet.
– Sponsing har kanskje flere betydninger. Det at banken selv kaller det noe annet sier meg at betydningen er noe det er mulig å forhandle om. På kunstfeltet er sponsing litt omstridt og kanskje det derfor kan være lurt å kalle det noe annet enn sponsing. For banker er det å gi penger til kultur uttalt som en slags samfunnskontrakt, men det er litt naivt å tro at en bank gir bort penger uten videre.
Gran har derimot et noe annet perspektiv på stiftelsesstøtte. Hun mener midler fra stiftelser generelt skiller seg fra sponsing på de fleste områder.
– Stiftelsene gir bort gaver til bestemte formål og har ikke krav om kommersielle gjenytelser, selv om de kan sole seg i glansen av å støtte kulturlivet. Sponsorbedrifter betaler kulturaktører penger og tjenester for å kunne bruke kulturaktøren i markedsføringsøyemed eller til bedriftskommunikasjon og liknende. I dagligtalen brukes sponsing ofte om det meste, men stiftelsesmidler og bedriftssponsing har ulike pengelogikker.