Frykter fjerning av nasjonale barrierer

– Ethvert forslag til ny lovgivning må se på hvilken effekt den får for markedet. Kulturelle og kreative næringer er en spesifikk sektor, som gjennom årene har utviklet seg med geografisk tillemping av opphavsretten. En feilaktig EU-lovgivning kan derfor få dramatiske konsekvenser for Europas kulturelle mangfold, sier president i European Composer & Songwriter Alliance (ECSA) og ordfører for Sveriges komponister og tekstforfattere (SKAP), Alfons Karabuda.
– Alarmerende
Presidenten i Europakommisjonen, Jean-Claude Juncker, som overtok i fjor høst, ønsker å lage nye handelsregler som også gjelder digitalt. I sin tipunktsliste over prioriteringer lover Juncker å gjøre noe med de nasjonale regelverkene som i dag regulerer opphavsretten.
– Det som først og fremst står på agendaen er det Juncker lovet i fjor høst: Å fjerne de nasjonale barrierene, som for eksempel gjør at et Spotify- eller satellitt-TV-abonnement i dag bare gjelder i ett land. Jeg er usikker på om dette er et krav fra folkedypet, men oppover i EU-systemet opplever man åpenbart disse restriksjonene som et problem, sier administrerende direktør i Kopinor Yngve Slettholm.
Juncker omplasserte i fjor høst opphavsretten fra direktoratet for det indre markedet og over til direktoratet som arbeider med telekommunikasjon og IKT.
– Det i seg selv var alarmerende, fordi opphavsretten nå blir behandlet av samme direktorat som det de motstridende interessene ligger under, sier Slettholm.

Ønsker å endre opphavsretten
Både Slettholm og Karabuda deler inntrykket av at den klare intensjonen til EU er å endre opphavsretten.
– De aktuelle grepene kan være en felles EU-lov (forordning), eller et nytt direktiv, men når det kommer til stykket tviler jeg på hvor langt EU-kommisjonen vil gå, sier Slettholm, som omtaler begge som «lange og kompliserte prosesser». – Men det kan komme et direktiv som legger opp til en viss harmonisering av landenes lovgivning.
– Det er nesten helt sikkert at EU ikke kommer til å foreslå en felles opphavsrettslov, men heller et regelverk som bestemmer hvordan opphavsretten skal praktiseres i hele unionen, sier Karabuda.
– Opphavsrettsfiendtlig
Julia Reda, som representerer det tyske Piratpartiet, leder Justiskomiteens arbeid med å evaluere opphavsrettsdirektivet fra 2001. Reda skrev i januar et utkast til en rapport hvor hun tar til orde for at opphavsretten bør endres slik at internettbrukerne får større innflytelse på bekostning av skaperne og rettighetshaverne.
Slettholm beskriver dokumentet som «kunnskapsløst» og «opphavsrettsfiendtlig».
Samtidig har det kommet nesten 600 forslag til endringer fra andre EU-politikere som en reaksjon på dette dokumentet, ifølge Slettholm.
– Rettighetshavernes synspunkter er mer på banen og blir bedre hørt. Forslagene til endringer i Redas dokument tyder på at dette blir fanget opp politisk, sier han.
Skryter av det europeiske samarbeidet
Alfons Karabuda mener europeiske rettighetshavere nå er avhengige av å stå samlet for å øve innflytelse på utviklingen i EU.

– Våre motstandere lobber intenst med plattformer som fixcopyright.eu og «The London Manifesto». Vi arbeider på vår side sammen med andre rettighetshaverorganisasjoner og planlegger å bygge en ny, sterk stemme for alle Europas kulturskapere. Vi setter fokus på aktuelle spørsmål og bruker de verktøyene som finnes tilgjengelig for å bevare opphavspersonenes rettigheter på EU-nivå.
Et ledd i dette arbeidet er en uttalelse ESCA publiserte i mars om EU og opphavsrett. Denne kommer med en situasjonsbeskrivelse fra komponistenes ståsted. ESCA mener at:
1. Aktørene som opererer som digitale mellomledd (for eksempel tjenester som YouTube) deltar direkte i reproduksjonen og formidlingen av verker til offentligheten. ESCA ønsker at EU innfører regler som klargjør at også slike mellomledd skal stå ansvarlige for opphavsrettslig materiale.
2. Økonomien i strømmetjeneste «underbetaler» for musikken slik situasjonen er nå, og derfor vil en svekkelse av opphavsretten være katastrofalt for musikksektoren.
3. Kommersielt og offentlig misbruk av deling/creative common-løsninger er en hindring for europeiske komponister og låtskrivere og bør motvirkes.
Les hele uttalelsen her.
Yngve Slettholm sier at opphavsrettssiden samler seg rundt noen sentrale tema.
– Noen prinsipper er viktige: åndsverksloven bygger på Bern-konvensjonen, som blant annet fastsetter regler for nasjonal likebehandling. Grunnleggende ligger det i alle de vestlige landenes regelverk at opphavsmannen har enerett til utnyttelse av det verket han eller hun har skapt.
Unntak fra eneretten
I dag kan lovgiver gjøre visse inngrep form av unntak fra eneretten. Et eksempel på dette er retten til å sitere. I Norge er det også lov å kopiere til privat bruk. I EU-direktivet fra 2001 listes det opp en rekke mulige unntak fra eneretten, som hvert enkelt land kan velge eller ikke velge å innføre i lovgivningen.
– En av diskusjonene nå er om det skal åpnes for flere mulige unntak, og ikke minst om enkelte unntak skal bli obligatoriske for medlemslandene, sier Slettholm.
Norge befinner i en spesiell situasjon – ettersom vi ikke er medlem av EU.
– Det er kompliserte politiske prosesser på gang som vi har liten mulighet for å påvirke som utenforland, men som likevel vil slå ut for Norge gjennom EØS-avtalen. Opphavsrettsdirektivene er EØS-relevante og blir derfor relevante også for Norge, sier Slettholm.
Ser også fordeler ved unntak
Kan det finnes fordeler ved ytterligere unntak fra dagens regelverk? Alfons Karabuda mener EU har rett i at det er viktig at tilgjengeligheten over grensene blir bedre, særlig når det gjelder det audiovisuelle området.
– Det finnes også en interessant diskusjon om hvordan man kan styrke enkelte opphavspersoners avtaler for eksempel gjennom å innføre klausuler av kollektivavtale-lignende karakter. Det ser også ut til at kommisjonen kommer til å undersøke mellomleddets ansvar i tjenester som YouTube, sier han.
EU: – Geoblocking sentralt
Det forventes at EU-kommisjonen kommer til å publisere sitt forslag i høst. I en epost til Ballade skriver en offisiell EU-kilde (EU-kilder oppgir ikke eget navn i media, jour. anm.) at målet med reformen er «å forbedre tilgangen på kultur, samtidig som man åpner nye muligheter for artister, skapere, og alle som investerer i kreativ virksomhet».
Den samme kilden bekrefter også at såkalt «geoblocking» – geografiske blokkeringer av lisensiert innhold – innen EU blir ansett som et viktig tema i evalueringen.
Fakta:
EU-kommisjonen meddelte høsten 2014 at de ønsket å «modernisere» opphavsretten innenfor EU. Opphavsretten fastsettes i hovedsak i nasjonale lover, men har siden 1990-tallet til dels blitt harmonisert innen EU med Info Soc-direktiv og tolkninger av EU-domstolen.
EU-kommisjonens initiativ bygger på argumentet om at tillempingen av unntak fra opphavsretten varierer fra medlemsland til medlemsland, og at dette skaper problemer for EUs digitale indre marked.
EU-kommisjonen konsentrerer seg særlig om tre spørsmål:
– ”Geo-blocking”: som blir ansett som et problem særlig i den audiovisuelle sektoren (for eksempel streaming), altså at en del innhold finnes tilgjengelig i ett medlemsland, men ikke i et annet
– Avtaleforhold for opphavspersoner.
– Tillemping av unntak for forskning og parodi.
EU-kommisjonen forventes å publisere sitt forslag i høst. Parlamentet har også påbegynt sitt arbeid og utpekte Julia Reda (Piratpartiet) til å skrive en rapport om implementeringen av Info Soc-direktivet (2001). Rapporten, som Reda publiserte i februar 2015, foreslår en obligatorisk tillempning av samtlige unntak i Info Soc-direktivet.