Kartlagt kunstnerøkonomi
I dag mottok kulturministeren en utredning om kunstnerøkonomi som skal bidra til å utvikle en kunstnerpolitikk med større fokus på etterspørsel og næringspotensial
Rapporten er laget av en gruppe nedsatt av kulturdepartementet. Mandatet var blant annet å vurdere tiltak som kan bidra til å styrke næringspotensialet for kunstnere, vurdere hvordan kunstnerpolitikken bør utvikles for å bidra til bredere økonomisk grunnlag for kunstnere, samt vurdere etablering av system som i større grad betaler kunstnere for kunstproduktet, ikke i forkant for å produsere kunst.
Som grunnlag for arbeidet fikk Telemarkforsking i oppdrag å lage en utredning om kunstnerøkonomien.
Telemarkforsking har sett på kunstnernes totale inntekt fra 2006-2013 og deres kunstneriske eller kunstnerisk tilknyttede inntekt.
Mens økningen i den totale inntekten ikke (dersom man benytter korrigerte tall) i følge rapporten er så mye lavere enn utviklingen i den norske befolkningen for øvrig, viser undersøkelsen en realnedgang i kunstnerisk inntekt fra 2006 til 2013 for kunstnergruppene samlet. Undersøkelsen forteller også at kunstnerisk tilknyttet arbeidstid øker med ca. 30 prosent for perioden 2006 til 2013.
Spesifikt om musikkfeltet sier undersøkelsen dette:
Gjennomsnittlig totalinntekt for musikere ligger godt over befolkningen for øvrig. Komponister og utøvere i populærfeltet ligger likevel en del lavere enn resten av musikergruppen.
Gjennomsnittlig totalinntekt for musikere er 457 000 kroner og ligger dermed langt høyere enn rent kunstneriske inntekter, der gjennomsnittet er 206 000 kroner.
Mens musikere, sangere og dirigenter innen klassisk musikk, samtidsmusikk og jazz har en gjennomsnittlig kunstnerisk inntekt på 244 000 kroner, har musikere og sangere innen populærmusikk en tilvarende inntekt på bare 131 000 kroner.
Komponister innen klassisk musikk, samtidsmusikk og jazz har en økning i kunstneriske inntekter fra 2006 til 2013.
For populærkomponistene har de kunstneriske inntektene falt siden 2006.
Ledige stillinger
Musikere er den gruppen med desidert høyest inntekt fra kunstnerisk tilknyttet virksomhet, og undersøkelsen tyder på at det for denne gruppen er en del bedre inntektsmuligheter i den kunstnerisk tilknyttede virksomheten i 2013 enn i 2006.
Spesielt musikkprodusentene virker å ha gode inntektsmuligheter, også gjennom ikke-kunstnerisk virksomhet. Et typisk trekk ved komponister og musikere er at de individuelle vederlagsinntekter er langt høyere enn for øvrige kunstnergrupper. For å sikre at det skapes kvalitativ god norsk musikk som lyttes til både i Norge og internasjonalt, bør norsk musikk stimuleres gjennom tilskuddsordninger rettet mot komponister og skapende musikere.
Anbefalinger
Utredningen presenterer en rekke anbefalinger. Her er noen av disse:
Digitalisering
– Det bør tas initiativ til en større utredning om digitaliseringens konsekvenser for å skape og formidle kunst. Vederlagsordninger, stimuleringstiltak og tilskuddsordninger bør ses under ett i forhold til den digitale utviklingen.
Åndsverkloven er viktig når det gjelder å sikre inntekter for det verk kunstneren har skapt. I revisjonsarbeidet som pågår et det spesielt viktig at åndsverkloven tilpasses den digitale utviklingen som skjer både på kunstområdet og i samfunnet forøvrig.
Opphavsrett og åndsverkloven
Revidering av åndsverkloven bør tas hensyn til
– Grunnlaget for vederlag for bruk av digitale verk bør vurderes spesielt.
– Opphavspersoners rettigheter ved utnyttelse av tredjepart bør vernes og styrkes.
– Avtalelisensløsningen som et verktøy for enkel klarering av rettigheter og sikring av vederlag for rettighetshavere bør brukes og vernes.
– Det bør vurderes å innføre krav om rimelig vederlag til kunstnere for sekundærbruk av deres verk.
– Det bør vurderes å innføre krav om rimelig vederlag til kunstnere for sekundærbruk av deres verk.
Stipender
– Stipendstrukturen i Statens kunstnerstipend er i hovedsak god og bør opprettholdes, men det bør være en viss fleksibilitet i fastsetting av kvoter og stipendordninger for ulike kunstnergrupper.
– I tillegg til de langsiktige stipendene bør man prioritere stipend som bidrar til etablering og talentutvikling. Satsingen på talentutvikling som er lansert (Talent Norge) bør inneholde stipend for de ulike kunstnergruppene.
– Stipendordninger for komponister bør styrkes for å sikre at det skapes kvalitativ god norsk musikk som lyttes til både i Norge og i utlandet.
– De langsiktige stipendene bør reguleres opp mot gjennomsnittet for lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Dette vil skape en forutsigbar lønnsvekst på den delen av kunstnernes basisinntekt som ytes av staten.
Næring
– For å redusere på byrdene knyttet til rapporteringer om bruk av tilskudd kan det foretas stikkprøver av innsendte rapporter som, etter at de er trukket ut, må godkjennes av revisor.
– Det bør vurderes å heve beløpsgrensen for attestasjonskrav ved rapportering om bruk av tilskudd.
– Det bør vurderes om det kan åpnes for at regnskapsfører kan forestå attestasjon ved rapportering om bruk av tilskudd.
– Det bør vurderes innført et minstefradrag i næringsinntekt med samme beløpsstørrelse som for arbeidstakere,
som bortfaller dersom fradragsførbare kostnader overstiger minstefradragsbeløpet.
– Det bør ses på om oppbygging av næringsoppgave kan tilnærmes standard kontooppsett for enkeltpersonforetak slik at regnskapsdata enklere kan overføres til næringsoppgaven.
– Det bør iverksettes tiltak for å skape holdningsendringer både blant næringsdrivende som leier inn kunstnere og tilbydere av kunstneriske tjenester for å medvirke til økt kunnskap om forholdet lønnsmottaker/næringsdrivende. – For å styrke næringsdrivendes rett til sykepenger bør frilansere og næringsdrivende behandles likt ved at næringsdrivende gis rett til 100 prosent dekning av sykepenger fra 17. dag uten å tegne tilleggstrygdsordninger.
– Muligheten til frivillig sykepengeforsikring i NAV bør markedsføres bedre, og det bør vurderes tiltak som kan redusere premien for slik sykeforsikring.
– Det bør iverksettes en større helhetlig utredning for å se på mulighetene til å styrke kunstnerens sosiale rettigheter, som for eksempel gjennom egne forsikringsordninger for pensjon og sykepenger, og hvor det vurderes hvordan kunstnere med stor variasjon i tilknytningsform kan sikres en sømløs opptjening av rettigheter uavhengig av tilknytningsformen.
Kunstpolitikk
Det opprettes en instans for forvaltning av kunst- og kunstnerpolitikken med et klart kunst- og kunstnerpolitisk mandat, enten som et eget organ eller som en avdeling under Norsk kulturråd.
