Kultursektoren er Europas tredje største arbeidsgiver

Mandag ble undersøkelsen «Creating Growth: Measuring Cultural and Creative Markets in the EU» lagt frem. Det er den første pan-europiske undersøkelsen av kulturell og kreativ sektor i Europa. Norge var ikke del av datagrunnlaget.

Undersøkelsen viste at samlet sett har kulturnæringene en årlig omsetning på 535.9 millarder Euro (ca 4800 milliarder kroner). 7 millioner mennesker i EU-landene er sysselsatt i sektoren. 19.1 % av disse er yngre enn 30 år. Dette omfatter sektorene Bøker, aviser og magasiner, musikk, utøvende kunst, TV, film, radio, spillindustrien, grafisk design, arkitektur og reklame.

Les hele rapporten her.

Til sammen utgjør kultursektoren Europas tredje største arbeidsgiver, og denne sektoren kan også vise til sysselsettingsvekst under finanskrisen.

Mange ulike jobber
Ser man på musikkfeltet isolert, forteller undersøkelsen av dette har en omsetning på 25, 3 millioner Euro. Det er under en femtedel av hva kunstfeltet omsetter for. Musikkindustrien er likevel den tredje største bransjen når det kommer til sysselsetting.

Undersøkelsen avdekker samtidig at det liten sikkerhet i arbeidssituasjonen for profesjonelle musikere, låtskrivere og komponister. Og mange må ha to eller flere ulike jobber i en slags lappeteppekarriere. Dette er ikke så ulikt hva man ser i Norge.

– Det er nesten umulig å livnære seg av musikk. Tono har 26 000 medlemmer, mens det kanskje er rundt 1500 av disse som lever av musikken alene. Dette er en trend i alle land, sier kommunikasjonssjef Willy Martinsen i Tono, som gjennom paraplyorganisasjonen GESAC har vært involvert i undersøkelsen.

Martinsen viser også til at de aller fleste musikere her til lands er frilansere og selvstendig næringsdrivende. Noe som er i samsvar med tilstanden i resten av Europa. De aller fleste bedriftene på musikkfeltet er i størrelsesorden 1-3 ansatte.

Nasjonale inntekter
Norge, som ifølge en rekke andre studier likner mye på Sverige når det kommer til kulturkonsum generelt og musikk spesielt, med unntak av musikkeksporten, skiller seg imidlertid tydelig fra resten av Europa på ett område.

I EU-landene er musikkmarkedet dominert av de respektive lands egenproduserte musikk. Klassisk og samtidsmusikk krysser i noe større grad landegrensene, mens det for popmusikk er en klar tendens til at musikk på lytterens eget språk vinner. I både Danmark, Frankrike og Nederland var 80 prosent av artistene på topp 10 i 2013 signet i disse respektive landene. I Finland var 70 prosent av all solgt musikk finsk.

– Vi målte i fjor hvor mye norsk musikk som streames på tvers av plattformer. Det var 12 prosent. Og det er ikke en gang basert på språk. Norskspråklig musikk lyttes det knapt til. Hvorfor vi har et så bevisstløst forhold til norsk musikk er mat for sosialantropologer, sier Martinsen.

– Dette må ha noe å si for økonomien i norsk musikk?

– Det er mange musikere i Norge som opplever at den digitale økonomien er vanskelig. Og det er klart hadde det vært 50 prosent og ikke 12 som strømmet norsk musikk så ville økonomien ha vært en helt annen. Musikere kunne fått en mye mer sunn økonomi i virksomheten sin om nordmenn var mer oppmerksomme på norsk musikk.

Digital vekst
Inntektene for innspilt musikk har i Europa for øvrig økt med 109 prosent mellom 2009 og 2011 på digitale flater. Og musikkfeltet regnes et foregangsfelt og en prøvekanin for de øvrige kulturnæringene når det kommer til å skape vekst i den digitale økonomien.

Bakgrunnen for undersøkelsen var å vise hvilken rolle de ulike kreative og opphavsrettavhengige næringene spiller for den Europeiske økonomien. Willy Martinsen mener da også at den dokumenterer at det er de idébaserte næringene som driver kontinentet fremover.

– Vi frykter at EU vil hule ut opphavsretten, slik at for eksempel komponister får mindre eierskap og inntekter fra sin musikk. Undersøkelsen viser at vi må verne om de næringene som drives av opphavsrett.

— I Norge hadde vi også DIGIT-utvalget som for et par år siden kom med en rapport der det ble sagt at opphavsretten står i veien for innovasjon. Det forsøker vi nå å vise at er en tragisk misforståelse å hevde det. Det er opphavsretten som skaper vekst.