Forleggere selger fingerspissfølelse
Både dårlig omdømme og omfattende uvitenhet om hva en musikkforlegger gjør bidrar til at et stort potensial for rettighetsinntekter ikke utnyttes, i følge Musikkforleggernes Bylarm-seminar.
Om ikke Kulturdepartementet kan si noe om norsk innføring av EUs åndsverksdirektiv ennå, snakker musikkforlagene mer enn gjerne om seg selv. Det skjedde et par timer etter den næringspolitiske frokosten under helgens Bylarm, i form av en forskerinnledning med påfølgende panelsamtale mellom tre ganske ulike forlag.
Saken er nemlig den at det ikke bare er på byen det er liten vits i å skryte av at du jobber i musikkforlag. Langt inn i musikkbransjen er det mange som ikke vet om mulighetene, ifølge forsker Anja Nylund Hagen ved Institutt for musikkvitenskap på UiO.
Anja Nylund Hagen (Foto: )
Uvitenhet og rykter
En stor undersøkelse Nylund Hagen har gjennomført for forskningsprosjektet MUSEC (Music on demand – økonomi og opphavsrett i en digital kultursektor) viser, blant mye annet, at 80 prosent av de spurte har eksporterfaring. Men 45 prosent av disse har ikke noe samarbeid med forlag, og så mange som 20 prosent av disse uten forlagssamarbeid svarer at de ikke vet hva et forlag driver med.
LES OGSÅ: – Mange konflikter kunne ha vært unngått
– Rettighetsarbeid via forlag blir av mange ikke prioritert, og er preget av dårlige rykter og oppfatninger om at forlagsarbeid ikke gjør noen forskjell for musikkvirksomheten, ifølge forskeren.
Samtidig er det få som vil nekte for at inntektsstrømmen fra rettigheter, for eksempel gjennom låtskriving, synkronisering eller såkalt scoring, det vil si komponering for film og tv, blir stadig viktigere.
Rettigheter i Norge
Forleggerne selv mener at en sterk norsk bransje kan bidra til at flere av rettighetene kommer norsk musikkbransje til gode.
– Jo flere låtskrivere som gjør avtale med norske forlag, desto mer av rettighetene kan bli i Norge, sa Cathrine Ruud i bransjeorganisasjonen Musikkforleggerne etter seminaret.
Hun bekrefter at hun har fått direkte henvendelser fra utenlandske aktører med interesse for norske musikkrettigheter.
Det er ifølge bransjen ikke bare blant musikkaktører at kunnskapen om forlagsvirksomheten mangler. Det gjelder ikke minst også i norsk finansbransje. Bransjen trenger finansiering, men det krever at investorene viser interesse.
Derfor vil Ruud bidra til at disse verdiene blir synliggjort utover musikkfeltet. Dessuten peker hun på behovet for nye typer låneordninger som kan bidra til finansiering av virksomheten.
Ledige stillinger
Men praksisen med å betale forskudd til komponering og låtskriving mener hun er blitt mindre sentralt.
– De tradisjonelle forskuddene skal jo tas inn igjen når inntektene kommer (recouping). Jeg ser at det nå er blitt mer fokus på hva samarbeidet med forlaget kan gi gjennom nettverk og kunnskap om utvikling av karrierer, sier Ruud.
Hun presiserer at forskudd fortsatt er en del av flere forlags verktøykasser, men at andre ting er i ferd med å bli viktigere når en forlagsavtale inngås. Det handler om at komponister og låtskrivere kommer seg ut og får utviklet seg. Dermed har bransjen behov for finansiering, selv om forskuddene ikke spiller en like viktig rolle lenger.
– Administrasjonsjobben forlagene gjør er også viktig for mange. Oppgavene ligger i det kreative, men også i å sørge for at en låtskriver får tid til å skape musikk ved at han eller hun slipper å tenke mye på administrative oppgaver.
Forlaget blir dermed en beskytter. Det omfatter også jobben med å sørge for at musikkbruken blir registrert og at rettighetsinntektene faktisk kommer.
– I realiteten tar forlaget en andel av en inntekt du ikke ville ha sett uten forlagsavtale, avslutter Ruud.
Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Musikkforleggerne er medlem i Foreningen Ballade.
