Et steg frem og to tilbake for kulturministeren

Tidligere denne uken skrev Ballade om et spørsmål fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) ved Une Bastholm:

Une Bastholm (MDG): Interessekonflikter mellom konsertscener/utesteder og ny sentrumsnær boligbebyggelse uten gode nok støydempende tiltak er en økende trussel mot kultur- og utelivstilbudet i norske byer. En løsning på dette problemet kan være å endre veilederen for musikkstøy og helse, slik at den nyeste aktøren i et område – f.eks. boligutbygger – har ansvar for f.eks. vern mot støy.

Vil kulturministeren støtte en slik endring av byrdefordelingen?

Forslaget om endring i lov og veileder kan ha en sentral rolle i å gi etablerte konsert- og kulturscener festing i lovverk når de blir møtt med krav fra kommunen i forbindelse med klager på støy. Dagens lovverk setter konsertsteder i en svak posisjon, og tolkingen av nasjonale veiledere og forskrifter gir den klagende part de største fordelene.

Lovforslaget var inspirert av Agent of Change-prinsippet: En suksessfull lovendring i Storbritannia hvor den veldedige organisasjonen Music Venue Trust lyktes med å implementere en lovendring for å håndtere støyklager og konflikter mellom eksisterende bedrifter og nybyggere.
Prinsippet bygger på å gjøre utbygger pliktig økonomisk for å verne beboere mot støy hvis de har valgt å bygge steder i byen hvor det allerede ligger veletablerte kultur og konsertscener.

– Det er en lissepasning til Trine Skei Grande, sa Ståle Sørensen, kulturpolitisk talsperson i MDG i en kommentar til Ballade.

Videre la han til at han blir veldig overasket hvis kulturministeren ser på dette som noe annet enn en vinn-vinn-sak som en kulturminister.
Leder for Norske konsertarrangører, Tone Østerdal, så på forslaget som en prinsippsak som de støttet seg bak. Viktigheten av mindre konsertscener i norske byer kunne ikke understrekes nok.

– Norske konsertscener er de som blør, og det er de vi kjemper for, sa Østerdal til Ballade.

Velger å ikke gjøre noe
Forrige uke skrev Dagbladet om skattetrøbbel for norske festivaler. Blant disse var bekymringsmeldingen om at frivilligbilletter på festivaler ble skattepliktige. Å skatte av frivillig arbeid er problematisk. Men tidligere denne uken gikk Trine Skei Grande ut med beskjeden om at de ville ta et initiativ overfor Finansdepartementet og revurdere regelverket for å imøtekomme de frivillige, i en kommentar til Aftenposten.

På spørsmålet fra Une Bastholm og MDG har Trine Skei Grande nå svart på spørsmål om lovendring i forskrift og veileder:

Veilederen er ikke rettslig bindende og gir ikke i seg selv kommunene eller konsertarrangørene nye plikter eller oppgaver ut over det som følger av eksisterende regelverk. Heller ikke boligutbyggere kan pålegges ytterligere plikter gjennom veilederen.

Hun legger til:

Veilederen legger vekt på god arealplanlegging. Dette omfatter både plassering av konsertsteder og festivalområder, samt boligutbygging. Jeg har troen på at lokale myndigheter finner den riktige balansen mellom hensynene til eksisterende kultur- og næringsvirksomhet, etablering av nye boliger og helse.

Kulturminister Trine Skei Grande (Foto: Aslaug Olette Klausen)

Et skuffet MDG
– Dette er passivt av statsråden. Hun viser til lokal arealplanlegging, men det er nettopp dette som er utfordringen her. Om man ønsker at folk fortsatt skal bo i byen samtidig som man vil ha et levende uteliv, må man ha et tydeligere regelverk enn i dag, sier Une Bastholm, stortingsrepresentant for MDG.

– Det er viktig med et levende kulturliv og konsertsteder, spesielt i mindre byer i Norge. Det er synd om denne typen steder må legge ned, og vi synes det er trist at Skei Grande ikke vil bidra til å finne gode løsninger.

Kulturministeren kommer ikke til å gå videre med forslag til lovendring, og lar det være opp til hver enkelt kommune å komme frem til beste løsning ved konflikt mellom utbyggere og konsertscener. «Utrolig skuffende og overraskende», sier Ståle Sørensen til Ballade.

Ståle Sørensen fra Miljøpartiet De Grønne (Foto: Miljøpartiet De Grønne)

– Her hadde Trine Skei Grande en gylden mulighet til å lede an. Hun lar sjansen gå fra seg. Istedenfor å gå videre med dette og skape et regelverk tilpasset norske forhold, så avviser hun hele problemstillingen og sparker nedover på kommunene.

Sørensen legger til at siste ord ikke er sagt i saken.