Og et utested i Drammen kan ha satt i gang endringer med betydning for kulturtilbud i hele Norge.

Kulturminister Trine Skei Grande, © Elisabeth Fjørtoft/Kulturdepartementet

17. januar stilte Miljøpartiet De Grønne (MDG) spørsmål til kulturminister Trine Skei Grande.

Une Bastholm fra MDG formulerte spørsmålet slik:

Une Bastholm (MDG): Interessekonflikter mellom konsertscener/utesteder og ny sentrumsnær boligbebyggelse uten gode nok støydempende tiltak er en økende trussel mot kultur- og utelivstilbudet i norske byer. En løsning på dette problemet kan være å endre veilederen for musikkstøy og helse, slik at den nyeste aktøren i et område – f.eks. boligutbygger – har ansvar for f.eks. vern mot støy.

Vil kulturministeren støtte en slik endring av byrdefordelingen?

Hendelser hvor konsertscener og utesteder i norske byer møter motstand fra nybyggere er ikke et nytt fenomen, men denne gangen var det lokalpolitiske forhold i Drammen som utløste ønske om lovendring fra MDG.

Drammens Tidende skrev i slutten av november om klager fra enkelte beboere i et nybygg som ligger tett opptil utestedet som har holdt konserter i over 25 år. Klager fra beboere førte til at utestedet Pavarotti mottok brev fra kommunen med et krav om støyreduserende tiltak, tiltak som for et lite utested er en omfattende økonomisk belastning.

I et innlegg i Drammens Tidene kaller Herman Ekle Lund og Ståle Sørensen fra MDG Pavarotti-historien for «et øredøvende symptom på et problem vi må løse opp i.»

Sammen med FrP og AP vedtok MDG en interpellasjon som sier at kommunen i ytterste konsekvens må stille midler til disposisjon for å hjelpe på situasjonen.

Ståle Sørensen fra Miljøpartiet De Grønne, © Miljøpartiet De Grønne

– Vi i kommunen kan ikke redde alle utesteder omkring på denne måten. Vi trenger endringer i lov og forskrifter som endrer ansvarsfordelingen, sier Ståle Sørensen til Ballade.

Lite makt hos de eksisterende kulturstedene
Dagens lovverk setter konsertsteder i en vanskelig posisjon. Kommunen har begrenset med retningslinjer og forskrifter å tolke ut ifra. Per i dag er det veilederen til arrangører og kommuner – «Musikkanlegg og helse» (IS-0327) og «Forskrift om miljørett helsevern» – som er eneste pekepinn. Disse gir konsertscener og utesteder få verktøy til å håndtere klager, og i de fleste tilfeller ender de opp med regningen.

Dette mener Ståle Sørensen er både urimelig og bakvendt. Sørensen er kulturpolitisk talsperson for MDG, og mener at en lovendring vil ha viktig betydning for mange konsertsteder i hele landet.

Hvorfor valgte MDG å stille spørsmål til kulturministeren?

– Vi valgte å stille spørsmål fordi vi så at vi ikke får gjort så mye mer lokalt, annet enn at kommunen og vi ville ha muligheten til å stille andre type krav til involverte. Og da måtte en lovendring til. De støyforskrifter som finnes nå har lagt til rette for at den klagende part har rett. Så hvis et etablert utested får klager uavhengig av fra hvor mange, så blir det opp til den etableringen å gjøre noe med støyen.

Byer vokser, og flere og flere bosetter seg sentrumsnært. Utesteder og kulturbygg er en viktig del av bybildet, og for mange er det et bredt kulturtilbud som trekker dem mot byene.

Konflikt oppstår når nybyggere bygger tett mot disse veletablerte konsertscenene og markedsfører mot kjøpesterke grupper som har andre forventninger til hva en sentrumsnær tilværelse er.

– At en beboer som klager fra borettslaget kan føre til skamdyre støytiltak for konsertscenen er ulogisk og potensielt katastrofalt for et uteted som Pavarotti, sier Sørensen.

Inspirasjon fra Storbritannia
I Storbritannia har den veldedige organisasjonen Music Venue Trust kjempet en lang kamp om å implementere en lovendring for å håndtere støyklager og konflikter mellom eksisterende bedrifter og nyankomne.

Over 100 konsertsteder er blitt stengt bare i London de siste fire årene, og Music Venue Trust rapporterer om en forbedring etter at lovendringen trådte i kraft.

I 2018 innførte de Agent of Change-prinsippet i plan-og bygningsloven. Prinsippet sier i korte trekk at den nyeste aktøren i et område – for eksempel utbygger/boligbygger – har alt ansvar for endringene de medfører med sin inntreden.

Agent of Change-prinsippet gjør utbygger pliktig økonomisk i å verne sine beboere mot støy gjennom ulike tiltak. Når nye utviklinger blir foreslått nær eksisterende støyende bruksområder, vil søkere måtte bygge på en måte som beskytter de nye beboerne.

– Agent of Change endrer ansvarsfordelingen, for slik det er nå har klageren alltid rett. Denne lovendringen kan bety at små konsertsteder rundt omkring i Norge kan overleve og fortsette, legger Sørensen til.

Han sier han hadde blitt veldig overrasket hvis Trine Skei Grande ikke ser på dette som noe annet enn en vinn-vinn-sak som kulturminister.

– Det er en lissepasning til Trine Skei Grande!

En lei tendens
Norske Konsertarrangører (NKA) er landets største interesseorganisasjon for konsertarrangører, med over 350 medlemsorganisasjoner.

NKA delte også spørsmålet til kulturministeren, og stilte seg prinsipielt bak den foreslåtte lovendringen. Tone Østerdal, leder for NKA, synes tendensen er lei og direkte kjip.

Tone Østerdal, leder i Norske konsertarrangører, © Camilla Engum Paulsen

– At steder som har underholdt og eksistert i mange år skal frykte konkurs når de får klager fra en nabo som plutselig har flyttet til byen, blir fullstendig urimelig for kulturaktører som ikke har mye midler i utgangspunktet.

– De som flytter fra sentrumsfjerne områder har holdninger som ikke reflekteres i det å bo sentrumsnært. Men de har penger og for mye tid i pensjonstilværelsen.

Norske Konsertarrangører er partipolitisk uavhengige, men har valgt å alliere seg med MDG i en sak som de er prinsipielt enig i.

– Mellomsjiktet i norske konsertscener er de som blør, og det er de vi kjemper for, sier Østerdal bestemt.

Svaret fra kulturminister Trine Skei Grande er ennå ikke tilgjengelig.

Publisert:

Del: