En strime av lys
Det begynner å lysne, men lyset faller bare på noen ganske få, sier Larry Bringsjord i FONO og MTG Music om tilstanden for den uavhengige platebransjen. Innovasjon Norges kurs i forretningsforståelse kommer ikke til å hjelpe noe, i følge platedirektøren.
I en verden der det er lett for alle å publisere, men desto vanskeligere for kvalitet å bli lagt merke til, ser veldrevne og fokuserte labler ut til å være viktigere enn noen sinne, til tross for labre omsetningstall.
I en serie artikler har Ballade snakket med artister om hvorfor de trenger et plateselskap, selv om det er lite og fattig, vi har snakket med den etablerte artisten som valgte å lage eget selskap og med selskapene selv. I denne artikkelen forteller FONO om oppgang for noen få selskaper og vi snakker med veteraner om nedgang i aktiviteten og med noen ferskere aktører om mange utgivelser og høye ambisjoner.
Les også:
— Utgivelsene som merker oppgang faller inn under kategoriene EDM (electronic dance music) og veldig poppa Hiphop, sier Bringsjord.
Han viser til at de som lytter til disse sjangrene også er de som har kommet lengst i å snu forbruksmønsteret sitt mot digitale plattformer, særlig strømming.
Bringsjords selskap MTG Music er selv et eksempel på hvordan de nevnte typer popmusikk opplever at det strømmer reelle inntekter inn i selskapet, som i sin tur kan gi grunnlag for økt aktivitet.
For de fleste andre norske plateselskaper innebærer konverteringen fra cd, via nedlasting til strømming fortsatt en alvorlig trussel mot aktivitetsnivået. Men bildet er sammensatt. Under kan du lese hvor ulikt mulighetene oppfattes i noen (og svært forskjellige) representanter for det som ofte kalles den uavhengige platebransjen.
#gallery-4 {
margin: auto;
}
#gallery-4 .gallery-item {
float: left;
margin-top: 10px;
text-align: center;
width: 33%;
}
#gallery-4 img {
border: 2px solid #cfcfcf;
}
#gallery-4 .gallery-caption {
margin-left: 0;
}
/* see gallery_shortcode() in wp-includes/media.php */
Marte Thorsby (IFPI) og Larry Bringsjord. Foto: Vemund Bergland
Grappa: omsetningsfall
Grappa Musikkforlag AS er et av de eldste og største uavhengige plateselskapene i Norge. Selskapets leder Helge Westbye ser ingen tegn til oppgang i markedet for selskap som arbeider med “alt bortsett fra det som kalles pop, herunder rap, hiphop, dance osv osv.”
Ledige stillinger
— Så lenge salg av fysiske produkter faller og det digitale salget er marginalt så er det ikke gode utsikter, sier han til Ballade.
I tillegg til å representere det tyske plateselskapet ECMs katalog i Norge, er Grappa også engasjert i flere andre selskaper. Blant annet samarbeider de med Norsk Komponistforening om markedsføringen av Aurora-utgivelser og har eierandeler i studiovirksomhet og publishing.
Westbye sier at tallene for 2013 viser et fall i omsetning på 10-15 prosentpoeng sammenlignet med 2012. Omsetningen for 2012 lå på 13,7 millioner (merk at tallene for omsetning som gjengis i denne artikkelen reflekterer all økonomisk aktivitet i selskapene, inkludert offentlig støtte).
— Jeg ser ingen positiv utvikling for noen av de sjangerne vi arbeider med, sier han.
Grappas aktiviteter ble gjennomført med 8-10 årsverk i 2013. Det blir ingen reduksjoner i antallet årsverk i 2014.
Indie: Trofast mot cd-en
Fram til midten av 2012 lå Indie Recordings under morselskapet Indie Distribution, som drev videresalg av musikk i fysisk form i Norge.
Nå opplever daglig leder og største aksjonær Erlend Gjerde det han kaller “en drastisk endring i inntektsstrømmen”.
— På det meste solgte vi for 17-18 millioner kroner i videresalg i Norge. Nå er egenprodusert repertoar blitt mye større enn distribusjonen, sier Gjerde.
En følge av dette er at han toner ned salg av andre plateselskapers produkter, og satser mer på egne utgivelser.
I 2012 omsatte begge virksomhetene for til sammen nesten 11 millioner kroner. Tallene for 2013 er ikke helt klare, men aktiviteten ble til slutt så høy på utgivelsesfronten at Indie Recordings endte opp med å gi ut 26 album.
— Vi har spurt oss selv om ikke 26 utgivelser var litt mye. 2014 blir litt stillere, sier Gjerde.
Les også:
Markedets behov
Konfrontert med opplysningene om at strømmeinntektene for vellykkede prosjekter innen elektronisk dansemusikk (EDM) og Hiphop-pop begynner å monne for utgiverne, sier Gjerde at situasjonen for hard rock og metall er annerledes, men ikke nødvendigvis tristere.
For Gjerdes del er suksess med en utgivelse avhengig av at han følger markedenes preferanser.
— Vi kan ikke diktere hvordan en konsument vil ha produktet, så vi benytter oss av alle kanaler. Ikke minst arbeider vi hardt og lenge for å utvikle attraktive, fysiske produkter. Et eksempel er Satyricon-utgivelsene, sier han.
For Indie Recordings handler det mye om å være trofaste mot det fysiske produktet og det inntektspotensialet som det fortsatt representerer. Gjerde minner om at det ikke er lenge siden cd-ens andel av markedet for innspilt musikk i Tyskland var så høyt som 75 prosent.
I følge IFPI sank de fysiske formatenes andel av musikkomsetningen globalt fra 56 prosent i 2012 til 51 prosent i 2013. I følge tysk platebransje er cd-ens andel fortsatt 70 prosent.
— For Satyricon er fysisk omsetning 90 prosent av totalen, sier Gjerde.
Brilliance: lavere kostnader på nett
Den første utgivelsen plateselskapet Brilliance ga ut var 7-tommeren «5th man on a dead mans grave» med Social Suicide i 2010.
I 2012 lanserte Brilliance Diamond Club, som presenterer nye artister med en singel og showcase hver måned.
Siden har det svært aktive, unge selskapet rukket å gi ut 12 fulle album.
I følge daglig leder Ruben Nesse er det kombinasjonen av promo-kompetanse og lavere kostnader ved å droppe cd-utgivelser, som gjør det mulig å holde et så høyt aktivitetsnivå.
— 2013 var ganske rolig. Vi ga ut ep med Kid Astray og en del singler og fokuserte forøvrig mer på management og promo, sier Nesse.
Les også:
Han lover flere utgivelser fremover. Brilliance har gitt ut to albumer så langt i 2014, en ep med Novo Amor kommer denne uka. I mai kommer albumet til synth-pop-bandet Svømmebasseng fra Oslo. Høsten er “litt mer åpen”, som Nesse formulerer det.
Hans beste kort våren 2014 er Kaja Gunnufsen, som er på veien mens dette skrives for å lansere albumet Faen Kaja.
Inkludert promovirksomheten, som tar oppdrag for prosjekter i Norge og i utlandet, omsatte Brilliance for nærmere tre millioner kroner i 2013.
— Det er viktig for oss å være involvert i flere kategorier i næringskjeden. Det gir fleksibilitet og gjør virksomheten mindre sårbar, sier Nesse som også avslører at målet for inneværende år er å øke omsetningen med en million til fire millioner.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ballade på Twitter
Curling Legs: ren idealisme
Slik markedet er nå drives det tradisjonsrike plateselskapet Curling Legs på “idealistisk basis”, slik Knut Værnes uttrykker det. Selskapet han leder har forsynt det norske markedet med jazzmusikk siden 1992.
Aktiviteten i selskapet var omtrent like høy i 2013 som året før, det vil si 7 utgivelser. Regnskapet for 2013 er ikke klart, men Værnes tror ikke tallene blir penere enn 2012
— Nei det kan jeg ikke tenke meg.
For 2014 ser aktiviteten ut til å bli halvert.
— Hva er planen for utgivelser i 14?
— Omtrent 3-4 utgivelser.
#gallery-6 {
margin: auto;
}
#gallery-6 .gallery-item {
float: left;
margin-top: 10px;
text-align: center;
width: 33%;
}
#gallery-6 img {
border: 2px solid #cfcfcf;
}
#gallery-6 .gallery-caption {
margin-left: 0;
}
/* see gallery_shortcode() in wp-includes/media.php */
Oppskrift: mer, dyr promo
De som vil lykkes må i følge Larry Bringsjord drive beinhard markedsføring. Dessuten må flere skjønne at mer av aktiviteten må rettes internasjonalt.
— Revolusjonen er over. Musikken spres til alle verdens kanter. Men det betyr ikke at folk oppdager den. Hvis vi ikke markedsfører, lykkes vi ikke, sier han.
— Det høres ikke billig ut?
— Nei, spesialmarkedsføring koster penger og krever kompetanse. De som ikke har pengene må finne investorer for å kunne satse, sier Bringsjord.
Knut Værnes peker på at effektiv markedsføring innebærer mer enn PR på nettet. I tillegg må artistene turnere ute for å bygge seg opp.
— Krisa er at utenlandsstøtten deles ut helt vilkårlig og sjelden som en del av en overordnet strategi for å lansere artister for en varig karriere i utlandet. Dette må jo gjøres i samarbeid med bookingbyråer/sub-lisensieringer, og andre. De summene man kan klare å få tak i er i størrelsesorden 10-20.000 og rekker ikke til noe som helst, sier han.
Les også:
Innovasjonskurs?
Ballade kunne fortelle om Innovasjon Norges nye satsning på kulturnæringene forleden. Til høsten arrangeres det kurs i forretningsforståelse. Er det svar på behovene musikknæringen har?
Bringsjord mener det må mer til.
— Det opplegget smaker det litt mye BI av for meg. Noen helt ferske grundere trenger sikkert kurs som førstehjelp til helt nye bedrifter. De som har holdt på en stund trenger investeringsstøtte på linje med jordbruk og fiske, sier Bringsjord.
Forretningsmodell: gummistrikk
I den norske, uavhengige platebransjen driver mange etter “gummistrikk”-prinsippet: Når det er rom for det går aktiviteten mot null. Dersom inspirasjonen og markedet tilsier det, kommer det nye utgivelser.
En gjennomgang av regnskapstall og utgivelsesplaner viser at mange av bedriftene i FONOs medlemsbase svarer på inntektsnedgangen med legge aktivitet på is. Kombinasjonen av at mange selskaper er enkeltmannsbedrifter og at de som driver dem overlever på andre inntektskilder enn salg av innspilt musikk, gjør det likevel mulig å holde firmaet i live, på papiret.
Litt aktivitet er kanskje bedre enn ingen. Det sier utvilsom mye om markedet når selskaper med en rekke artister i stallen sier at de kan gjøre en god jobb og planlegge nye utgivelser med så lite som et halvt årsverk investert i selskapet. Kanskje sier det også noe om at de unge og ambisiøse i bransjen får mer ut av nettets muligheter enn de som etablerte seg i den gamle, fysiske musikkøkonomien?
