Tons of Rock – med selveste statsminister Jonas Gahr Støre i oslovalgkampmodus på scenen – har tatt mastodontplassen i Norge.
Akkurat nå foregår Nord-Europas største musikkfestival, Roskilde.
Begge festivalene flasher publikumstallet 100 000.
Balladekommentaren: Der oslofestivalen Tons of Rock kan skilte med rundt 25 000 billettkjøpere ganger fire festivaldager, er campingfestivalen Roskilde en hel by i seg sjøl: Mer eller mindre de samme 200 000 føttene tråkker inn på Dyrskuepladsen flere dager av festivalen. Minst fem tusen av fotparene er norske – det er nemlig kapasiteten på scenen der Karpe spilte torsdag kveld, og det var ikke mange i det teltet som ikke kunne teksten på «Paf.no». De få danskene jeg snakka med blant tidlig ankomne ivrige fans, hadde blitt kjent med Karpes musikk gjennom norske venner.
Karpes Diaspora Dreams-backdrop på plass mens teltet fylles med norske fans halvannen time før konsert, Roskilde 2023. (Foto: Siri Narverud Moen)
Siri Narverud Moen er journalist i Ballade. (Foto: Privat)
Noen av de beste øyeblikkene på Roskilde Festival i år handler om dans. Ikke minst på den uforutsigbare modulscenen Platform – der kunne vi i går gå fra full intensitetsskala fra koreansk klassisk til vill gabba (en tidvis veldig rask, dyp elektronisk dansemusikk) fra Bali. Daglig danser den (britiske) Marikiscrycrycry der flere ganger.
Og danser Egil Mikael Hijamburas soloøyeblikk var ett av flere som løftet teltet der Karpe spilte – kjent for Karpe-fans som har sett varianter av det tidligere, og svarte med bølger av jubel.
Kjent, men nytt, for energien i et fullsatt Roskilde-telt kan få andre publikum matche.
De snakker gjerne om vibben på Roskilde, dem som kommer hit år etter år – eller dem som for første gang bor under et partytelt med drikkeleker på den sagnomsuste campen her. De gamle gjester og de unge gjester.
Hva har det å si at Roskildefestivalen arrangeres av stiftelsen som har gjort det siden 1972? Preger det festivalen gjestene får? Én ting er alle millionene som de små håndball- og volleyballklubbene får av å drifte matserveringa her (halvparten av alle matboder er nå drevet av ikke-kommersielle). Frivillige på norske festivaler er fortsatt viktige, men den kontinuerlige hybriden av amatører, sosiale tiltak for barn og unge og stordrift på Roskilde kan ingen norske aktører matche.
Et annet er at man ser det som en nødvendighet å plassere en overraskelsesscene midt i hovedstrømmen av mennesker fra Orange scene, der man kan snuble inn i «rare» danseøyblikk som ellers ville gått under radaren. Bookingsjefen har sagt til Danmarks radio at – Alle skal føle sig velkommen, så det betyr noe, hvad vi putter på scenene.
Alle store publikumsfestivaler må overraske i en viss grad, men de fleste store norske festivaler tilbyr færre navn på programmet per publikummer nå enn for ti år sida.
Ett tredje område som farges av det, er på sikkerhet og trygghet. Morten Therkildsen snakker varmt om sin jobb som head of safety, og løfter safety foran security. Trygghet foran sikkerhet(svakter).
– Den er litt løs, viben her. Vi er kanskje det eneste store publikumsarrangement der du ikke vil finne et sett regler for publikum. Vi ber dem om én ting: Respektér fellesskapet. Det er fordi vi tror på at for strenge regler tar vekk gleden ved å samles om musikk – og vi kunne ikke vært en nonprofit arrangør som har som mål å hjelpe ungdommen uten at vi stoler på ungdommen.
Han mener at på mange andre samfunnsområder går det i feil vei, der mistanke kommer før tillit. Therkildsen har også arbeidet med UEFA om store sportsarrangement – og skal videre på jobb for Formel 1 etter musikkfestivalen.
Morten Therkildsen, sikkerhetsansvarlig på Roskilde. (Foto: Roskilde Festival)
– På verdensbasis har kanskje noen som lever av å arrangere for publikum glemt, eller mistet, noe av kompetansen med å samle mennesker. Da kan det – jeg vet ikke om det stemmer – men det kan bli snakk om at det er større problemer der mennesker samles nå etter pandemien. Da sier jeg at det handler om hvordan du møter publikum: Hos oss ligger tillit til mennesker i vårt DNA.
Therkildsen presiserer at han ikke mener kun deres vei til sikre arrangement er den rette. Men når jeg spør om han tror det er forskjell på kommersielle og ikke-kommersielle arrangørers systemer for sikkerhet, peker han igjen på tillit.
– En kommersiell arrangør må lage et godt produkt for å tjene penger. Hos oss vil vi skape festival fordi vi vil gi plass til unge mennesker som skal forandre verden. Derav følger at vi må lage et godt produkt. Det er bare to forskjellige innganger til det, sier Therkildsen.
Han beskriver også hvordan de kan styrke tryggheten aktivt med lyd – hvor er det lyd som samler folk sammen, og påvirker mengdens flyt, for eksempel? I andre enden skal arrangøren også skape ro: Det bør også være stille hjørner, grønne lunger, der hodet kan få fri. Det motvirker aggressivitet, sier Therkildsen til Ballade.no.
ME/WE: Snur du ordet for «meg» på hodet, for du «vi», i lyskunsten av Claudia Comte på Roskilde 2023. (Foto: Jacob Stage)
Tilbake til sørlige deler av Norge: Etter turbulente år pauset den fortsatt ganske unge festivalen Kadetten – der er det Live Nation som holder på pauseknappen. De har også kontroll på nyoppståtte Slottsfjell, og startet opp nye Vaulen Festival i samarbeid med lokale aktører tidlig i juni i år. Rundt i norske byer finner du store publikumsfestivaler der det ofte er en blanding av konsern – som Live Nation og «småbrødrene» All Things Live og FKP Scorpio og norskeide Sky/Momentium og Lundgruppen – og lokale krefter. Arrangører som står utenfor de store selskapene er fortsatt i flertall, og festival-Norge er fortsatt befolket av flere musikkfestivaler enn du klarer regne opp. Men å drive en stor publikumsdrager uten stordrift i ryggen har etter alle solemerker blitt vanskeligere fra og med sommer’n 23. Alle som forholder seg til populærmusikk, må dessuten forholde seg til artistenes agenter, og mange av disse finner du i de nevnte gruppene.
Noen av følgene av konkurransen skreiv Ballade om tidligere i år: Noen få norske artister følger etter de internasjonale i å få skyhøye konserthonorarer denne sommeren.
På den annen side gikk vi inn i sommeren med å intervjue en engasjert booker/musiker som inviterer til fest i studioet sitt (blant annet), nyforelsket i småbyen Moss. Når Emil Nikolaisen beskriver Lyse Netter og fellesskapet han er med å bygge der, er det med åpne øyne om en slags naivitet; musikken bookes ikke med fokus på økonomi i det hele tatt.
51 år etter første versjon, tviholder den vennlige kjempen i en dansk vikingby på at det er frivillighet, nonprofit og gode formål som sitter i forsetet. Siden 1972 er festivalen drevet av stiftelsen Roskilde Foundation. Også på Roskilde er selskap som Live Nation tungt tilstede – ikke bare som agenter, men en av de største gjesteplassene på bransjeområdet vitner om størrelsen på det internasjonale konsertselskapet Live Nation.
– Den tyngste rocken var alltid et utskudd. Nå er festivalen for denne musikken blitt den største i Norge.
Slik framhever Tons of Rock sin seiershelg forrige helg i Oslo, for første gang over fire dager, året før de sitt tiårsjubileum. I følge pressemeldinga deres har publikum og presse beskrevet «Tons» som «Norges Roskilde», «en arena fylt med kjærlighet» og «raus og inkluderende festival». Ballade-redaktør Guro Kleveland var der to av dagene, og kommenterer:
Det er stort, det er effektivt, det er romslig på Tons of Rock. Det var varmt, og det var forbilledlig godt tilrettelagt for alle behov og med alle fasiliteter. Det var et knallgodt program. Fredagen fulgte jeg en hovedsakelig norsk line-up; Witch Club Satan, brenn., Vreid, Audrey Horne, Wardruna, TNT. Tons of Rock ga god eksponering for norsk musikk med mange internasjonale publikummere og delegater fra en internasjonal musikkbransje. Den største konsertopplevelsen var imidlertid amerikanske Pantera. Jeg husker dem mest som ransel- og penalhus-navn som åpenbart var store for noen på åtti- og nittitallet. Men denne konserten kommer til å sitte hardt igjen hos meg. For noen komposisjoner. For en formidling.
Programmessig var Tons of Rock generelt slik vi ofte påpeker, spesielt fra rock- og metalverdenen: Ikke særlig mangfoldig med tanke på kjønn og etnisitet. Aldersmessig, derimot, var festivalen ganske godt mikset: Vi boltret oss med fantastiske Iggy Pop på 76, TNT-gutta som nærmer seg 60 og det enestående talentet Storm på 14 år. Publikum var også godt aldersmessig mikset, dog med klar overvekt av hvite, voksne menn. Snittalderen må vel være et sted i 40-årene. Det var ikke lett å spotte min 54-årige kompis med sølvstenk, svart t-skjorte og jeans i mengden av mennesker med helt samme ytre.
I Roskilde snakker trygghetssjefen om den løse vibben. En gjenganger i mengden kan illustrere den: Alien & Cow kjenner stamgjester på Roskilde Festival godt, den er et meme fra før de digitale memenes tid: En fysisk oppblåsbar alien som tar en ku bakfra, festa på stang slik bare roskildepublikummere gjør, og for å gi seg til kjenne i folkehavet. Det er en drøy vits som er en påminner om hvor rocken kommer fra, om en spirit som går hånd i hånd med en historisk løsere omgang med det meste enn det norske arrangører kan eller har for vane. I 2023 har dog den grønne Alien med påhengt ku fått et tidsriktig, humant underskilt: Without consent it’s not sex. Med andre ord: Ta vare på hverandre. Ta vare på de trygge plassene.
Teksten er en kommentar fra Ballades redaksjon, der skribenten(e) gir uttrykk for sine meninger og refleksjoner. Kommentaren er i hovedsak skrevet av journalist Siri Narverud Moen – beskrivelsene som gjest på Tons of Rock er forfattet av redaktør Guro Kleveland. De er ikke akkurat gamle, men begge kan plasseres som godt voksne. I denne sammenhengen gjør vi det enkelt i tittelen, med to alderskategoriseringer. God festivalsommer fra Ballade-redaksjonen!
Hvor brenner det? Stemmer i musikkbransjen svarer
KI-innblanding i musikkproduksjon? Spotifys fordelingsmodell? Spellemannprisen? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
– For meg er det sikreste tegnet på at jeg har mestret låta, at jeg klarer å skru av hjernen
Brede Sørum anses for å være en av de virkelig store favorittene i det norske jazzmiljøet. Men musikken han formidler er alt annet enn den 'den nordiske jazzen'.
Elna skal jobbe for likestilling i nordisk kunstmusikk
Databasen ELNA – Equality Library for Nordic Art Music skal bidra til likestilling i kunstmusikken i Norden.
– Det er ikke algoritmene, men håndverket som til syvende og sist gir resultater
Gitarist Magnus Berg gav nylig ut albumet «Electric Sugar» til strålende kritikker. Ballade har fått innblikk i prosessen bak verket.
Bylarm lanserer «Bransjeprisen»
Musikk-Norges største bransjekonferanse og -festival presenterer Bransjeprisen: Til menneskene som sjelden får applausen, men som alltid fortjener litt mer av den.
Ballade og Parkteatret inviterer: Gratis konsert og videovisning – Sesongavslutning!
Søndag 27. april viser vi aktuelle musikkvideoer på Parkteatret i Oslo, med Paul-Ronney Angel som spillende gjest. Få med deg sesongens siste visning!
