Roskildefestivalen holdt frivillige sysselsatt gjennom pandemien

Stefan Gejsing booker musikk til danske Roskilde Festival. Det er lett å ty til marine språklige bilder når man snakker om Roskildefestivalen, som litt forsinka får feire sitt 50-årsjubileum i gjenåpningssommeren. Ikke bare finnes mye av fellesnordisk vikingskiphistorie i Roskilde by – men mange norske festivaler er startet i inspirasjon fra Roskilde Festival, og omtaler den som moderskipet. Denne uka feirer de endelig sin 50. festival – et par år forsinka.

– I størst mulig grad skal vi lage festival slik vi pleier, og levere et produkt vårt publikum kan kjenne igjen, forteller Gejsing i forkant av festivalstart. Men mange gjester, og artister, har visst at de skulle på Roskildefestivalen så fort den ble noe av – de har bare holdt på billetten og kontrakten fra tidligere somre.

Roskilde har dessuten hatt deler av sin stall av frivillige stående for andre oppgaver også i mellom sommerarrangementet. Allikevel ser de at mange av de frivillige foreningene som hvert normalår stiller med titusener av frivillige, ikke like lett kan mobilisere etter koronaårene.

Unge festivalgjengere
94 prosent av roskildepublikummerne har sittet på billettene fra et av de avlyste årene. For å ikke få altfor høy snittalder, la de ut noen ungdomsbilletter før jul.
– De gjør ingen stor forskjell, men vi er avhengige av å få de unge inn.
Snittalderen på roskildegjengeren er vanligvis 24 år, derfor var arrangørene bekymret for å ikke fange opp dem som ikke har blitt introdusert for festivalen igjennom koronaperioden.
– De billettene ble revet vekk på to timer.

Musikkbooker Stefan Gejsing i Roskilde Festival. (Foto: Benjamin Dohn Vognbjerg)

– Vi har et publikum med overlevering fra generasjon til generasjon. Du vet, storesøsken som tar med sine småsøsken – eller folk som har hørt om festivalen fra eldre på skolen eller i familien. Og så var det færre billetter tilgjengelige i år.
– Ja, jeg kan huske mytene som ble meg fortalt da jeg var tenåring sjøl og tok ned til Danmark…
– Ja, presis!
Festivalen samler 130 000 mennesker fordelt på dags- og festivalpass.

I flere land har det blitt lettere å satse på egne, nasjonale navn – en tendens som koronaen med alle sine logistikkutfordringer forsterket:
– Mange av bandene fra Afrika, Sør-Amerika og Asia som er avhengige av særlige tillatelser for å komme inn i Schengen kan slite med å komme. De ukrainske flyktningene prioriteres i saksbehandlingskøen. Så vi har hatt to slike avlysninger allerede med artister som skulle kommet langveisfra.

For øvrig mener Gejsing at mange av utviklingstrekkene og samtalene i bookingbransjen ligner på hverandre i Danmark og i Norge nå:
– Noen satser mer på danske bookinger i år. Vi tar imidlertid noen sjanser, fordi vi vil lage en festival slik vi ellers ville booket, med like mange internasjonale navn som danske navn.

– I år ser jeg mer tendens til at vi snakker sammen over landegrenser, arrangører i mellom. Vi er mer avhengige av å tiltrekke de internasjonale artistene. Noen ganger må det til for å få noen artister opp til Norden, kanskje kan man planlegge runder i Tyskland og Norge samtidig. Ikke minst utveksler vi nyheter om myndighetenes regler og håndtering av smitte. Forhåpentlig kan dette gi grunnlag i framtida for å sikre hverandres programmer.

Sysselsatte frivillige igjennom pandemien
Noen hender mangler like mye i den danske festivalsommeren som i den norske:
– De vi her i Danmark kaller the black T-shirts mangler i stor grad. Mange har funnet seg annet arbeid. Men det er ikke vanskeligere enn at vi får gjennomført.

Som en monsterfestival i nordisk sammenheng, samler ikke bare Roskilde mange publikummere – men også hele 32 000 frivillige.
– Vi har brukt særlig tid på å rekruttere og å lære opp frivillige og gi dem ansvar for å løse utfordringene med bemanning. Kort tid før gjennomføring hadde de ikke fylt opp med alle de hadde behov for, selv om noen færre hender til å flippe burgere kan medføre nedskalering på service, mat og drikke og annet.

– Mange av våre sikkerhetsfolk er frivillige, og i vår opplæring av dem, inngår opplæring i sikkerhet til andre typer arrangement. Og akkurat sikkerhetsbemanningen er ingen bekymring: Vi har nok beredskap til hele infrastrukturen vår. Igjennom hele koronaen var det mange sikkerhetsoppgaver. For eksempel bemannet vi koronavakter for Københavns kommune. Slik fikk noen av våre frivillige betalt arbeid, basert på oppgavene de var lært opp i hos oss.
Oppgavene de fikk var å instruere publikum i avstand, køhåndtering, og lære opp publikum i en køkultur, for eksempel da Zoologisk Have holdt åpent, men med restriksjoner.
– Og disse frivillige er jo de beste frivillige! De får et forhold til både oppgavene og til festivalen på et helt annet plan, beskriver Stefan Gejsing.

Danmarks radio skreiv først om frivilligmangelen som også rammer andre danske festivaler – og noen dager før festivalstart manglet de flere «svarte T-skjorter».

Blanke ark og en åpen vinter til
Gejsing er spent på hvordan landskapet ser ut etter å ha booket og jobbet for årets festival. Kommer det fortsatt noen restriksjoner for å sikre nye befolkningsgrupper fra korona? Alle starter med en fornuftig skepsis inn i sommeren, mener han.
– Og mye avhenger av hvilken stemning vi ser inn mot vinteren. I hele musikkbransjen nå er det en viss distanse, alle lurer litt på hvordan dette kommer til å gå. I ettertid kan vi sikkert se tilbake og tenke om noe bør innrettes annerledes. Og generelt er det en stigende optimisme, mener han, blant annet med tanke på agenter og hvordan de går fram når de tilbyr artister.

– Jeg gleder meg til høsten og en clean sheet. Ingen navn er klare for 2023 – så det blir gøy, å starte med en annen ro.

Bookeren ser ennå tydeligere motivasjonen for det han driver med nå:
– Kultur er viktig. Jeg kan jo merke det på publikum nå: Å gå ut på konsert er like så viktig som å spise mat, å gå ut og bli åndelig fylt av opplevelser, nærhet og kontakt. I ettertid vil vi se tilbake på denne perioden som da det virkelig endret seg, eller som de årene da ting kunne fortsette slik vi har gjort det før.

En utsolgt Roskilde Festival finner sted 29. juni – 3. juli. Men tradisjonen tro er de ivrigste camperne allerede godt i gang. Sigrid er blant de norske navnene på årets line-up, som for øvrig er festivalens lengste, noen gang.