Cathrine Winnes
Cathrine Winnes (Foto: Hampus Andersson)

Dirigent Cathrine Winnes: Tre sesonger på en gang

KONSERTSOMMER 2022: – Det var en enorm lykke da vi kunne spille sammen igjen. Fraværet av nærvær til publikum ble så tydelig! Men for tiden løper dirigent Cathrine Winnes maraton, og vet ikke hvor langt løpet er.

Kalender

Rockeklubben i Porsgrunn 30+2 år 20. august!

20/08/2022 Kl. 17:00

Vestfold og Telemark

VårFEST 2022 – «Nye konstellasjoner»

23/08/2022 Kl. 18:45-21:00

Oslo

VårFEST 2022 – «Nye konstellasjoner»

24/08/2022 Kl. 19:30-21:00

Oslo

Cathrine Winnes farer fra jobb til jobb. For samtidig som mange snakker om mangel på teknikere i festivalsommeren og stort press på utøvere – så kan faktisk ikke en dirigent erstattes.

– Jeg er takknemlig for å være der ute, å jobbe, å treffe publikum, å holde konserter, å være i gang. Etter stillheten er jeg glad for det. Det er et maraton nå, men kanskje vi kan variere løpetakten etterhvert.

Winnes’ to hjemland splittet veier i Covid-strategi, men nå er det full fres på begge sider av grensa: Hun er kunstnerisk leder for Båstad Kammermusikkfestival – og har mye av sitt virke i sitt andre hjemland, Sverige, som det å være leder for Blåsarsymfonikerna i Stockholm. Kammermusikkfestivalen opplyser til Ballade.no at de selger opp til 5000 billetter fordelt på 21 konserter. I en by på 15 000 innbyggere som mangedobles på sommeren.
– Likheten med Risør i Norge är slående. En liten kommun med stor sommarbefolkning där kammarmusiken genom åren fått en stor plats, skriver Gert Håkan Eriksson i arrangørene Båstad Kammarmusikförening.

Cathrine Winnes, her kledd passende for en tidligere sommers oppdrag, som programleder i Sveriges Radios Sommar i P1. (Foto: Chris Maluszynski / Moment)

På en og samme tid hadde hun forestillinger på operaen i Malmø, premiere og debut på Kungliga Operaen i Stockholm og dirigerte Kungliga Filharmonikerna i den TV-sendte Nobelprisutdelingen.
– Jeg hadde aldri i livet trodd at det skulle gå, men det gjorde det.

– Festival er 110! Det er gøy, ivrer Winnes på telefon mellom prøver, spillejobber hjemme i Norge, og festivalen.
– Nå er jo ikke jeg kammermusiker i selve festivalen, så unntatt den ene konserten jeg skal dirigere der, så forsøker jeg å få med meg alt på programmet. Jeg introduserer konsertene og bygger bro til publikum. Jeg synes det er så hyggelig å tenke at de som kommer skal føle seg hjemme. Festivalen har en intim stemning, og det er dens egenart å kombinere det med store internasjonale stjerner. I fjor visste vi at det var pandemi, så for å være sikre på at det ble noe av hadde vi nesten kun svenske – noen få norske – utøvere på programmet. I år blir det mye mer internasjonalt.

Som utøver kjenner hun hvordan jobbene, musikken, er tilbake, etter å ha ligget nede igjennom nedstengte perioder, så til de grader:
– Mange kaller det ketchupeffekten, det som skjer denne sommeren.
– Jeg synes nå ikke det bare er sommeren som er full av ketchup, for jeg har bare jobba, jeg. Hele dette året. Hele operaproduksjoner ble overført til en sesong som i utgangspunktet var full, for eksempel. Og det flyter over i neste sesong, så det er snakk om ordentlig long-Covid i konsertbransjen. Den uka med jobb på to operahus samtidig – det er bare så vidt fysisk mulig.

Det er forskjellige effekter av denne sommeren med tre sesongers program som – forsøksvis – gjennomføres samtidig. For Winnes er det altså jobb, hele tida. Og alle i apparatet krysser fingrene for ingen forsinkede avganger i mellom.
– Når skal dere sette dere ned og puste litt og organisere dette framover?
– Jeg kan bare snakke for meg sjøl, det er sikkert mange virkeligheter her. Men når det gjelder dirigenter kan vi aldri bli syke eller avlyse. Du kan ikke sette vikar på en operaforestilling bare du kjenner. I hvert fall de forestillingene jeg dirigerte i vinter er det bare jeg som kan, kanskje én i Canada og muligens en tysker … heh. Da må man jo bare levere. Så hvis det har vært for flere slik det har vært for meg, trenger flere en god ferie. Men samtidig er vi veldig takknemlige for at musikklivet er åpent igjen.

Hun pusler med drømmen om å klone seg selv.
– Eller en hemmelig tvillingsøster som kan steppe inn på noe, tatt noe husarbeid. Akkurat dette året, sier hun med en liten latter.
– Altså, dette stabiliserer seg sikkert på sikt – men akkurat nå minner dette meg om køen på Arlanda. Plutselig kommer hele publikum og skal ut og reise etter at det har vært stille; når du kommer opp rulletrappa kommer du ikke inn i transithallen en gang. Så står du i kø hele veien. Sånn føles det littegrann som utøver nå: De partiturbunkene – og spilledatoene – er samme opphopningen. Alt skal gjennom den der securityen. Alt skal være riktig og alt blir bra, men trykket er himla mye større. Det vil nok ta ut neste år før vi er i havn.

– Orkesterkondisjon er ferskvare

– Jeg får med meg litt om verden utenfor, at det er en krig og at strømprisene øker – men ellers er jeg fullstendig i min egen boble, inn på et konserthus, sove på hotell, kaste meg inn i nytt fly. Så er det ny jobb. Jeg er i det maratonet enda. Vi må bare passe på at vi ikke får en kollektiv restitusjonsbrist.
– Åpenbart preger jo dette programmene som publikum får, men påvirker det musikken?
– Det var en enorm lykke da vi kunne spille sammen igjen. Fraværet av nærvær til publikum ble så tydelig for oss! Det er en positiv ting vi tar med oss: hvor mye publikum inspirerer oss, det å vite at de kommer.

Avstanden musikerne i mellom i perioder med smittevern – da de satt så langt fra hverandre på scenen at de ikke hørte hverandre – har påvirket spillinga for noen, ser hun:
– Et orkester som Kungliga Filharmonikerna i Stockholm hadde råd til å spille digitalt gjennom hele pandemien, de lærte seg også nye måter å spille på. Det er jo en styrke, de lærte seg noe nytt: å håndtere å spille bra uten riktig å kunne høre det hele.

TO NASJONALITETER AV SAMME SAK: Christian Ihle Hadland er kuratert av Winnes og spiller med fiolinist Johan Dalene (S) i Båstad i sommer. (Foto: Siri Narverud Moen)

Hennes eget ensemble, Blåsarsymfonikerne, spilte noe digitalt. De minste ensemblene, som ikke hadde ressurser til å gjennomføre da det var som strengest, har en tøffere jobb med å komme opp og stå nå.
– Orkesterkondisjon er ferskvare. Sånn sett høres jo det, og merkes, at her må vi bygge ny stamina.

– Båstad lanserte programmet sitt med sloganen «To sider av samme sak», er det snakk om Norge og Sverige?
– Det kan beskrive mange ting, og vi har jo en konsert med Johan Dalene på fiolin og pianist Christian Ihle Hadland, som representanter for de to landene. Ellers spiller det på årstallet 2022, der det kun er totall – samt en null, men null er jo ingenting. Samt inspirasjonen i å se ting fra en annen side. Men det kan også være to sider av samme musikk, for eksempel har vi Ingfrid Breie Nyhus som spiller side om side med samme Ihle Hadland – de spiller Griegslåttene, de samme stykkene, men med forskjellige innfallsvinkler.

Båstad Kammermusikkfestival finner sted 27. juni til 2. juli.

Les også første intervju i serien: Tonje Kaada om økonomi og internasjonal vekstkapital til Øyafestivalen

Konsertsommer 2022
I en serie intervjuer med konsertarrangører og andre nøkkelpersoner setter Ballade fokus på livebransjen i Norge – hva er de kortsiktige og langsiktige følgene av pandemien, økonomien og kulturpolitikken, og hvilke internasjonale trender møter de og publikum? Serien fortsetter på Ballade.no på mandag.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Stillinger

Produksjonsteknisk leder

Norges musikkhøgskole (NMH)

Produksjon og plansjef

Carte Blanche

Kulturskolelærer, fiolin

Drammen kulturskole

Kulturskolelærer, klarinett

Drammen kulturskole

Organist

Kvinesdal kirkelige fellesråd

Akkompagnatør ved Unge Talenter

Barratt Due musikkinstitutt

Direktør

Teater Ibsen

Markeds- og kommunikasjonsansvarlig

Stiftelsen Oslo Jazzfestival

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev