Ingen avspilling uten vederlag

NyhetBransjenPolitikk & debatt

Brevet har fått departementet til langt på vei å trekke tilbake en tidligere uttalelse om at rettighetshavere kan gi bort musikk. Nå skal saken vurderes i forbindelse med revisjonen av åndsverkloven.
Bakgrunnen er en strid om hvorvidt Gramo skal ha penger fra norske butikker hvor det spilles musikk som ikke er registrert hos vederlagsbyråene (som Tono og Gramo). Både Clas Ohlson og Nilson Group (Din Sko) har abonnert på den svenske strømmetjenesten Royal Artist, som leveres av Royal Streaming AB, og som leverer såkalt fri musikk, det vil si musikk som ikke er meldt inn til noen rettighetsorganisasjon.
Royal Streaming AB leier (lisensierer) musikken fra byråer som nederlandske Tribe of Noise og svenske Epidemic Sound.
De nevnte forretningene er ikke de eneste kundene til Royal Streaming AB. Selskapet leverer både innmeldt og ikke-innmeldt musikk i forskjellige strømmer til butikker i hele Norden.

Da Gramo fortsatte å kreve inn penger for avspillingen i de norske butikkene, appellerte underleverandøren Tribe of Noise til Kulturdepartementet via Creative Commons. Musikken Tribe of Noise leverer til den svenske strømmetjenesten er nemlig “stemplet” med Creative Commons-lisenser, som skal kontrollere bruken av musikk i offentligheten.
Brevet som Creative Commons norske talsmann, den profilerte informatikkprofessoren Gisle Hannemyr, skrev om saken til departementet sommeren 2014, fikk KUD til å konkludere med at rettighetshaverne har rett til å “gi samtykke til fri offentlig fremføring av sine lydopptak, og at Gramo i så fall ikke skal kreve inn vederlag for denne bruken”.
Gramo reagerte i form av et brev til departementet 27. februar i år. Der argumenterer Gramo sterkt mot at lovverket gir en slik mulighet til å gi avkall på vederlag: Gramo mener at de må kreve inn vederlag, selv om opphavsmannen ikke er registrert i noe vederlagsbyrå. .
“Loven gir ikke produsent eller utøver adgang til å samtykke til at brukere kan fremføre opptak vederlagsfritt, da med den virkning at Gramo ikke skal kreve inn vederlag for fremføringen”.
I brevet hevder dessuten Gramo at en slik mulighet til å bruke ikke-registrert musikk ville true hele fundamentet for innkrevingssystemet (som kalles “tvungen kollektiv forvaltning”).
Gramo krever dessuten at departementet “på ny vurderer holdbarheten i sin uttalelse”.
Gramos brev er signert administrerende direktør Martin Grøndahl.
– Kulturdepartementet har sagt at de vil se på saken i forbindelse med forestående endringer av åndsverkloven, sier Grøndahl.
Departementet svarte Gramo i et brev 18. juni der avdelingsdirektør Bengt O. Hermansen skriver at “spørsmålet vil bli vurdert i forbindelse med revisjonen av åndsverkloven”.

Annen linje hos Tono
Komponistenes vederlagsbyrå har valgt en annen linje, og krever ikke vederlag for avspilling av musikk fra tjenester som Royal Artist.
– Tono innhenter ikke vederlag for komponister vi ikke arbeider for. Dette omfatter alle mulige «frie» verk. Vi innhenter jo heller ikke vederlag for Mozart, bare for å ta et tydelig eksempel, skriver kommunikasjonssjef Willy Martinsen til Ballade.
– Dersom noen innen butikksegmentet, som du nevner konkret, skulle ønske å benytte noe annet enn Tonos repertoar, som jo inneholder all den kjente og mest populære musikken, så står de naturligvis fritt til det. Da er det bare viktig at disse aktørene passer på å bruke utelukkende fri musikk, for om det brukes Tono-repertoar i denne miksen må vi naturligvis innhente vederlag, presiserer Martinsen.
Maktbruk
Creative Commons Norge reagerer sterkt på Gramos argumentasjon, og skriver i et innlegg til Ballade at Gramo forsøker “å bruke den makt de selv mener de har fått gjennom loven til å sperre for alternative artister som søker eksponering utenom den etablerte musikkbransjen” og at Gramo blåser opp problemene en adgang til å gi avkall på vederlag ville medføre.
Les hele Gisle Hannemyrs innlegg her. Flere saker