Bjellesauprisen 2020 til platebutikken Big Dipper

Bjellesauprisen deles ut til personer eller institusjoner som ved å vise vei (være «bjellesau») har gjort en helt spesiell innsats for norsk musikk. I år går den til platebutikken Big Dipper, «et lett tilgjengelig orienteringspunkt i mylderet som musikkverden har blitt etter digitaliseringen», skriver FONO i pressemeldingen.

Platebutikken Big Dipper startet opp i 2000. – Big Dipper startet egentlig med at min kollega Bjørn Hauge begynte å importere plater for å dekke sitt eget forbruk. Deretter leide han et lokale for å ha plass til alle tingene og så ble det butikk, fortalte dagens innehaver, Andreas Leine Jakobsen, i et intervju med ABC Nyheter for noen år siden. Her kan du lese Ballades intervju med Bjørn Hauge fra Big Dippers 5-årsfeiring.

Big Dipper får altså anerkjennelsen som «veiviser» det året butikken fyller 20 år – et år som har vært spesielt utfordrende for hele musikk- og platebransjen:
«I en tid der mange spådde platebutikkenes død, slo Big Dipper på stortromma og flyttet til større lokaler. Deretter har det gått slag i slag med utvikling av nye måter å spre musikk på. Big Dipper har arrangert hundrevis av konserter og signeringer og gønner på med blogg og sosiale medier og ukentlige videoer for å spre sin entusiasme. Når koronaen slo til som verst og et helt samfunn stengte ned, trappet Big Dipper opp. De var tidlig ute med å levere skiver på døra og stuntet med eksklusive live-skiver på vinyl med Koronerulling-iniativet,» fortsetter FONO i begrunnelsen for tildelingen. FONO er interesseorganisasjonen for uavhengige norske plateselskaper, og opprettet Bjellesauprisen i 1994.

Ballade har ikke lyktes med å komme gjennom til Big Dipper denne torsdag formiddagen rett før jul, men fikk telefonsvarbeskjed om at det er stor pågang og travle dager. Vi vil komme tilbake til Big Dipper når den hektiske julehandelen er over, og høre litt om livet og utsikten bak disken. Derfor tar vi heller med hele FONOs begrunnelse for prisen her:

Det å ha en engasjert lokal sjappe hvor kunder og artister kan stikke innom og treffes, hvor tips kan utveksles, band startes og slaktes er og blir en oase, uansett hvordan teknologien utvikler seg. Og teknologien lever ikke i en egen boble, inspirasjon fra de analoge formatene og sjappene hjelper tech-selskapene bak streamningtjeneste å beholde et menneskelig ansikt i mylderet av algoritmene. Nostalgi er teknologiutvikling!

Selv om musikkbransjen i stor grad har blitt globalisert med digitaliseringen, er det fremdeles de lokale smakene som lokker og skaper appetitt. Unicef burde derfor sørge for å støtte en liten platekiosk i ethvert verdenshjørne. Vi vil ikke ha world music, vi vil ha lokal musikk, fra alle steder! Og Big Dipper er et av disse stedene som entusiaster kan reise til fra hele verden for å få en autentisk opplevelse av lyder som kun finnes her. Det være seg lo-slitt Last Train rock, sleip og kantete house fra The Villa eller porsjert jazzpop fra miljøet rundt Blå. Nabolaget til Big Dipper er en musikkverden i miniatyr som du ikke kan browse, men spasere gjennom, kjenne lukta av kartong og vinyl, kjenne eimen av elitisme, som alle gode platebutikker har, som egentlig bare er sjenert entusiasme.

Måtte Big Dipper-bjølla klinge lenge!