(Foto: Siddhart Bhogra / Unsplash)
Hvorfor hører vi stadig mindre norskprodusert musikk, når den gjør det så bra internasjonalt? Høyre, SV, Senterpartiet og Venstre stiller for å svare.
– Lite definerer et folk og en identitet som populærmusikken. For 15 år siden inneholdt annenhver solgte CD i Norge norskprodusert musikk. I 2020 var bare 19% av musikken nordmenn kjøpte; strømmet, lastet ned og fysisk kjøpte vår egen. Tilsvarende tall for Danmark 42,8%, mens det i Finland var 38% i 2019. Alle andre land vi liker å sammenligne oss med leverer bedre nasjonal andel.
Slik innleder NOPA og Musikkforleggerne debatten de holder trosdag 18. august, på Arendalsuka. Arendalsuka er et «fesjå» for politikk, ytringer og meningspåvirkere, der mange ønsker å sette dagsorden for nasjonal debatt. Flere av musikklivets organisasjoner er på plass og setter aktuelle dagsordener. Politikerne som stiller til debatt sitter alle i Famile- og kulturkomiteen på Stortinget: Grunde Almeland (V), Tage Pettersen (H), Åslaug Sem Jacobsen (Sp) og Kathy Lie (SV). NOPA er en interesseorganisasjon for opphavere til musikkverk, Musikkforleggerne er tilsvarende for norske musikkforleggere.
– Fallet i nordmenns bruk av egen musikk er dramatisk, og har nå vedvart over mange år, skriver NOPA og Musikkforleggerne videre: «Det paradoksale er at det stadig går bedre med norsk musikk i utlandet. For tre år siden fikk daværende kulturminister Trine Skei Grande overrekt rapporten: Hva nå? Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje fra et BI-utvalg. Rapporten tegner et dystert bilde av utviklingen. Selv om Norge ligger langt framme i bruk av strømmetjenester blir norsk musikk mer usynlig. Bør vi tenke nytt? Hva kan gjøres for å øke bruken av norsk musikk i Norge, og hvilke gevinster – utover det kulturelle – kan vi høste om vi lykkes?»
Forsker Daniel Nordgård ved UiA, samt Larry Bringsjord i plateselskapsforeninga FONO og NOPAs Ole Henrik Antonsen innleder.
