Vellykket første bestillingsverk for barn på Osafestivalen

KONSERTANMELDELSE: Med utgangspunkt i tradisjonelle regler har ensemblet bak bestillingsverket «Reglebein, Reglebein» skapt et fyrverkeri av en konsertforestilling.

Det høres kanskje ut som enhver kulturell-skolesekk-koordinators våte drøm: En tre kvarters konsertforestilling med musikalsk sjangerblanding, tekst satt sammen av gamle ellinger og regler, og koreografi inspirert av folkedans og skolegårdslek. Reglebein, Reglebein prøver heldigvis ikke å behage, og lykkes dermed i å begeistre både de yngste og de eldste i publikum.

Rammehistorien er enkel, men virkningsfull: En sliten renholder i monotont arbeid legger fra seg kost og bøtte, sovner og drømmer. Plutselig er hun omgitt av en gjeng musikanter/dansere i glitterkostymer. De tar henne med inn i et univers av musikk, dans og lek – en smeltedigel av uttrykk der komponist Hans Martin Austestad har satt musikk til en rekke kjente regler. Vi får høre alt fra «Ride ride ranke» til «Chickelacke chickelacke», og reglene flettes elegant sammen med hverandre både musikalsk og regimessig.

Når hovedpersonen våkner igjen, får hun med seg renholderkollegene sine på en ordentlig bøtteballett: Plutselig er det musikk i det hverdagslige. Frasen «Musikken din er alltid på» gjentas jevnlig og blir et slags refreng for forestillingen – en fin, myndiggjørende påminnelse om hvordan ens egen fantasi kan spore an gode opplevelser dersom en hever blikket og åpner ørene.

Tingingsverket Reglebein, Reglebein har en enkel, men effektiv rammefortelling (Foto: Knut Utler / Osafestivalen)

Verket kan trygt sies å være i tråd med Osafestivalens credo: at folkemusikken skal få møte og bryne seg på andre musikkformer. Mens den ene foten står i folkemusikken, er den andre dansefoten innom både vals, calypso, blues og utallige andre sjangre. De musikalske stemningene varierer fra drømske, lange linjer til suggererende rytmer til tøysete sekvenser med call-and-response.

Den vakre musikalske versjonen av tå-reglen om titil og tåtil har allerede rukket å bli en del av leggetidsrepertoaret hjemme hos oss.

Gjennom rike arrangementer får publikum bli kjent med de ulike instrumentenes egenart, enten det er feler, fløyter, gitarer, kontrabass, perkusjon, munnharpe, melodika, beatboxing eller flerstemt sang.

De kjente tekstene er så godt tonesatt at jeg iblant blir usikker på om alt er nykomponert eller om jeg kan ha hørt noen av melodiene fra før. Den vakre musikalske versjonen av tå-reglen om titil og tåtil har allerede rukket å bli en del av leggetidsrepertoaret hjemme hos oss.

Koreografien bidrar til en bemerkelsesverdig god flyt gjennom hele forestillingen. I drømmeverdenen er alt mulig: Piassavakoster blir til tannbørster og sko danser av seg selv. Henvisningene til typisk tradisjonell lek i skolegården er mange, som å balansere, slå hjul, spille ball og hoppe paradis. Disse kommer naturlig og virker ikke instrumentelle og påklistret pedagogisk korrekte. Et fint trekk ved koreografien er dessuten at instrumentene iblant blir forlengelser av danserne – og omvendt.

Reglebein, Reglebein er det første tingingsverket for barn på Osafestivalen, som satser på produksjoner for barn (Foto: Knut Utler / Osafestivalen)

Takket være den gjennomtenkte helheten klarer ensemblet å bevare energien på scenen og beholde også de minste barnas oppmerksomhet i drøyt tre kvarter.

Festivalsjef Ida Dyrkorn Heierland forteller i presentasjonen før konserten at barn er et satsingsområde for festivalen, og at det er første gang et tingingsverk for barn står på programmet. Vi er nok flere som allerede gleder oss til å se hva neste års festival byr på for det yngste publikummet.