Åpner musikkstøtten for bransjeaktører

Nylig oppnådde elektronikaduoen Lemaitre stor respons fra radiostasjoner i Australia. Managementbyrået Made, som har Lemaitre i stallen, har hatt en medarbeider i Australia en tid, men nå er pengene brukt opp og sjansene for å utnytte en god start svinner. I følge Per Mygland i Made er situasjonen typisk for en fattig norsk musikkbransje. Han er overbevist om at styrking av management-leddet er en forutsetning for vellykket, og lønnsom, musikkeksport.

— Støtten er i alt for stor grad kulturpolitisk motivert, og når støtten bare er rettet inn mot artistene, får vi ikke støttet det apparatet som må til for å drive effektiv eksport, sier Mygland.

Han sammenligner med laksenæringen.

— Det hjelper ikke med god fisk hvis apparatet rundt mangler.

— Du vil ha et skille mellom eksport med næringspotensial og det kulturpolitiske?

— Nei, jeg tror tvert i mot at vi kunne oppnådd mye mer rent kulturpolitisk ved å styrke næringen gjennom næringspolitiske virkemidler, sier han.

Made, som representerer en rekke bergensartister (blant andre Casiokids, Thea Hjelmeland, Sondre Lerche og John Olav Nilsen & Gjengen) har tidligere mottatt penger fra Innovasjon Norge. Mygland har store forventninger til at Music Norway, ledet av en tidligere manager, skal bidra til forståelsen for at næringsleddet i eksportarbeidet er helt avgjørende for framtidig suksess.

Sprer støtten i bransjen
Etter at Music Export Norway og MIC Norsk musikkinformasjon ble slått sammen ved årsskiftet er det Music Norway som har det samlende ansvaret for eksport av norsk musikk til utlandet. Institusjonen, som ledes av Kathrine Synnes Finnskog, skal arbeide for alle genre, uavhengig av kommersielt potensiale.

Finnskog er enig i at mange av de eksisterende virkemidlene ikke fungerer for det hun kaller «den profesjonelle norske musikkbransjen»

— Det må vi gjøre noe med, sier Finnskog.

Music Norway jobber både med direkte støtte til eksporttiltak og profilering av norsk musikk ute. Den statlig finansierte stiftelsen står midt oppe i en gjennomgang av både eksisterende og framtidige støtteordninger. Finnskog kjenner godt de utfordringene Per Mygland i MADE møter i sitt forsøk på å bygge opp artister på utenlandske markeder. Hun har selv forsøkt å hjelpe Made.

— Mades arbeid for Lemaitre i Australia er et arbeid som skulle vært støttet. Problemet er at vi ikke har noe virkemiddel å sette inn, og det er jeg oppriktig lei meg for, sier hun.

Reisestøtte til bransjeaktører
Kathrine Synnes FInnskog lover at Music Norway skal bidra til at også «forretningsleddene» (som feks et management) skal kunne motta støtte til eksportsatsinger. Første skritt tas i mai når Music Norway lanserer det Finnskog kaller «den nye reisestøtten». (Den nye ordningen inneholder ikke friske penger, men er en samordning av støtte til turneaktiviteter i utlandet og reisestøtte som hittil er tildelt fra henholdsvis kulturdepartementet og utenriksdepartementet).

— Målet vårt er å etablere ordninger som kan støtte så vel bransjeaktører og låtskrivere/komponister som artister og utøvere, sier Finnskog.

— Fra mitt tidligere liv som manager har jeg selv erfaring fra at det kan være lurt først å sende avgårde en speider før artisten drar avgårde. Det er et eksempel på et tiltak som vi bør kunne støtte, sier hun

Hun slutter seg til behovet for å avklare og konkretisere eksportbegrepet. Selv definerer hun eksporten som «en verdiskapning i form av bygging av merkevare eller butikk».

Avklarer eksportbegrepet?
Regjeringen skal etter planen snart legge fram det som kalles en kulturnæringsplan som i følge deres nettsider «se på utviklingstrekk og utfordringer kulturnæringene møter når de skal utvikle lønnsom næringsvirksomhet». Finnskog håper at planen vil avklare begrepene.

Finnskog mener ikke at forretningsaspektet er forbeholdt populærmusikken.

— Jeg tror en del av nisje-genrene er for beskjedne når de sier at de ikke har en bransje. Mange smalere artister er i dag representert av managere som driver forretning. Vi har jo også komponister som er representert ute av forlag som jo også driver forretning. Kanskje er ikke skillene like store som vi ofte forestiller oss. Mekanismene i sektoren er ganske like uansett sjanger, sier Finnskog.

Eksport = vesentlig inntjening?
Det hittil dristigste forsøket på konkretisering av eksportbegrepet i kommersiell retning fra regjeringshold kom da stortingsmelding 19 om «regjeringens internasjonale kulturinnsats» ble lagt fram i mars. Der står det at «Eksport forstås som salg av kulturvarer og tjenester der kulturbedrifters eller enkeltpersoners utenlandssatsinger i vesentlig grad har inntjening som hovedmål og inntjeningspotensialet antas å være av et visst nivå.»