
Det norske tidligmusikk-ensemblet Silva Norvegica og det litauiske ensemblet Canto Fiorito i en kirke i Varniai i Litauen. (Foto: Privat)
Norsk tidligmusikk-ensemble i Litauen for samarbeid om musikalsk kulturarv
Tidligmusikk-ensemblet Silva Norvegica samarbeider med litauiske Canto Fiorito om et EØS-støttet prosjekt for å ivareta og videreformidle den musikalske kulturarven i Litauen, der flere hundre år gamle kirkeorgler har blitt restaurert og satt i spillbar stand.
«Lithuania Splendour» heter prosjektet, som har fått EØS-midler fra Norge, Island og Lichtenstein. Instrumentalistene fra det norske tidligmusikk-ensemblet Silva Norvegica reiser akkurat nå rundt til kirker i Litauen for å bidra til formidling av litauisk musikkarv til lokale skoleelever. De reiser med sangere fra det litauiske ensemblet Canto Fiorito og zinkenist og musikalsk leder Rodrigo Calveyra.
LES OGSÅ: Mulighetenes papirmølle
Fem flere hundre år gamle kirkeorgler er blitt restaurert, og sammen med andre historiske instrumenter som zinke, barokktromboner, gambe, og spesialtrente barokksangere, kommer orglene til sin klingende rett, forteller ensemblets barokktrombonist Marit Lund Bjørnsen til Ballade. Hun legger til: – Det er givende å gjøre et prosjekt som dette og få muligheten til å dele musikken med de lokale som bor i nærmiljøet hvor disse historiske orglene befinner seg. For mange av elevene er dette også deres første møte med tidlig-musikk og tidsriktige instrumenter, og det er meningsfullt å få tilrettelegge for dette.
Silva Norvegicas cembalist og organist Nikolai Endresen Dahl er den som trakterer de flere hundre år gamle tangentene. Han holder også mesterklasser for musikkskoleelever der de får prøve seg på den lokale kulturskatten. Han forteller at elevene er svært interesserte, og at både de og han lærer av samarbeidet:
– Jeg lærer mye av det selv, ikke minst om å forklare ting; når jeg stiller andre spørsmål, må jeg jo også stille meg selv de samme spørsmålene.
Phillip Boyle er trombonist i Silva Norvegica og orgelentusiast, og forteller at de gamle orglene har en helt spesiell karakter, både klanglig og i stemming.
– Det er disse spennende mulighetene som vi demonstrerer for lokalbefolkningen når vi kommer og holder konserter med orglene. Og fordi hvert orgel har en unik karakter, får ensemblet også en annen klang for hvert sted vi spiller.
Boyle peker også på at samarbeidet med det litauiske ensemblet er verdifullt også for egen utvikling:
– Gjennom å samarbeide med et annet ensemble utvider vi perspektivet vårt. Vi har ulike bakgrunner og arbeidsmetoder, som kan være utfordrende, men også spennende og berikende når vi arbeider sammen. Samtidig som vi får kjennskap til nytt repertoar, knytter vi også flere kontakter internasjonalt. Alt dette kan vi ta med oss og bygge videre på i fremtidige prosjekter som fullt ensemble.












