© Thomas Kolbein Bjørk Olsen.

Mulighetenes papirmølle

Norskeuropeiske musikkprosjekter kan få over én million kroner i støtte fra EØS. Men søknadsprosessen er krevende.

Kalender

Ary Morais & Band @ Drammens Teater 4. feb

04/02/2023 Kl. 15:00

Viken

Lørdagsopera 4. februar

04/02/2023 Kl. 15:30

Oslo

Fransk musikksalong à la 1720

05/02/2023 Kl. 18:00

Oslo

EØS-midlene er tilsynelatende en gyllen mulighet for musikere som ønsker å jobbe internasjonalt. EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein putter penger i potten til de kulturelle samarbeidsprosjekter i Europas mindre bemidlede land, deriblant Latvia, Litauen, Polen, Portugal og Romania, Tsjekkia og Ungarn. Bare i Tsjekkia er det satt av 180 millioner kroner til slike kulturelle samarbeid, hvor hvert prosjekt kan få opp til 1,4 millioner kroner i støtte.

Ballade ble med på partnerskapsseminar i Praha i forrige uke hvor over 40 deltagere fra norsk musikk- og kulturbransje deltok. Her møtte de tsjekkiske kulturaktører på såkalt match-making, for å lufte nye ideer til nye samarbeidsprosjekter.

Mye byråkrati
Men vi starter i Oslo, for å snakke med en som har gått løs på prosjektprosessen uten en organisasjon i ryggen. Med bandet Karuzela Group har Jørn Simen Øverli gjennomført femti konserter, de fleste av dem i Polen. I tillegg har han gjort et prosjekt med det jødiske teateret Zydowski i Warszawa i 2011.

– De to prosjektene i Polen gikk veldig bra, men søknadsprosessen var omfattende og komplisert. Det er ikke lett å få til en søknad som enkeltstående musiker, spesielt hvis du ikke har lang søknadserfaring. Dette burde forenkles og forbedres. Og det ansvaret ligger hos Kulturrådet og i dette tilfellet hos polske kulturmyndigheter, sier Øverli, som brukte to år fra søknaden var sendt til første konsert var i gang. På begge prosjektene har Øverli brukt en polsk konsulent han kjenner godt til å skrive søknadene.

– Det kompliserte i et prosjekt er at man setter i gang med noe man ikke helt vet hva skal bli. Da er det vanskelig å bestemme nøyaktig når og hvor konsertene skal være, og prøve å forutsi hva man skal spise til lunsj på den og den datoen i den og den byen, uten at man egentlig vet om det blir noe av konserten i det hele tatt.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ballade på Twitter

En god idé er verdt prosessen
I Praha møter vi Erik Honoré fra Punkt-festivalen i Kristiansand. Sammen med musikkorganisasjonen Eklektik har de fått tildelt støtte gjennom EØS-midlene i Polen til to minifestivaler og en turné med norske og polske elektromusikere. Honoré ser fordelen av å være en større festival med erfaring og tror det er utfordrende for enkeltstående musikere å administrere et EØS-prosjekt alene.

– For noen som ikke har vært borti liknende prosesser før vil det være forholdsvis krevende. Det er hakket mer papirarbeid å søke EØS eller EU, enn å søke på vanlig måte til for eksempel Kulturrådet i Norge. Det tar også hakket lengre tid. Fra søknaden er innsendt til man har svar tar det cirka åtte måneder, sier han.

Punkt-festivalen har et klart ønske om å gjøre konserter og workshops utenlands. Både med og uten EØS-støtte har festivalen tatt konseptet med live remikser av elektronisk musikk til London, Tallinn, Paris, Mannheim – i alt elleve byer støttet gjennom forskjellige ordninger.

For de som har naturlige samarbeidspartnere i de forskjellige mottakerlandene er ordningen attraktiv, mener Honoré.

– Vi hadde allerede kontakt med Eklektik og så muligheten til å gjøre et større prosjekt som var relevant for begge parter. Man jobber sammen med å utforme prosjektideen, men heldigvis er det mottakeren, altså de polske aktørene, som må ta det meste av den administrative jobben med søknaden, sier han.

Les også: [link id=67067 title=»Hva er en live remiks?«]

Honoré tror EØS-midlene er mest attraktive for de utenlandske musikerne som ikke har like mange støtteordninger som i Norge. Men han legger til at støtten har gitt Punkt muligheten til å gjøre internasjonale prosjekter de ikke kunne gjennomført på egenhånd.

– Hvis du har en god idé og mener at det kunstnerisk er verdt å gjennomføre, vil jeg påstå at søknadsprosessen er verdt tiden det tar, sier Honoré.

Eget søknadsstyre
World Music Festival i Tromsø er en større festival som naturlig nok har mange kontakter i utlandet. Deres ønske er å løfte frem kulturminoriteter og gi publikum en pakke med musikk, dans og kulturelt innhold fra utlandet.

Festivalleder Benoit Tamba har satt i gang hele seks EØS-søknadsprosesser i like mange europeiske land. Det er de utenlandske aktørene som står som offisielle søkere. Men i realiteten bidrar norske søkere tett i prosessen, og Tamba har satt ned et eget søknadsråd på tre personer, som bistår og administrer søknadsprosessen.

– For meg som festivalleder blir vi nødt til å gjøre det slik, ellers ville jeg brukt alt for mye tid på det byråkratiske i stedet for det kunstneriske. Før hadde jeg ansvar for å følge opp alle søknadene selv, og det ble for mye.

– Tenker du at papirmøllen kunne vært enklere å håndtere for søkerne?

– Selvfølgelig, desto mindre byråkrati og administrasjon, jo bedre er det. Særlig hvis du er en enkeltstående musiker. For prosjektene sin del er det nesten bare papir og møter. Det må ikke bli slik at festivalledelsens oppgave blir å bruke masse tid på det byråkratiske i stedet for det kunstneriske. For eksempel kunne rapporteringsfrekvensen vært lavere dersom innvilget støtte ikke skulle utbetales i små dråper, sier Tamba.

Mindre jobb for de norske
Seniorrådgiver for EØS-midlene i Kulturrådet, Astrid Bjerke forstår at det oppleves som en stor papirmølle å ta hånd om dersom man blir partner i kulturprosjekter gjennom EØS-midlene.

– Det er nok slik med landene som mottar EØS-midler at de har et større kontrollregime og mer behov for dokumentasjon enn det vi er vant til fra Norge. Det løser ikke nødvendigvis saken å ta en telefon til Kulturrådet slik som vi er vant til her. Alt man gjør skal være godt dokumentert. Det skal også alle utgifter som løper i prosjektet være, og det kan være en utfordring for de norske aktørene.

Bjerke sier hun har prøvd å lette kravet til dokumentasjon hos de utenlandske aktørene. Hun snur også problemstillingen og mener nordmenn får mindre papirarbeid ved å inngå partnerskap med musikere i landene det satses på.

– Det er den utenlandske musikeren som søker om midlene, ikke den norske. Det kan være en fordel. Man kan komme med innspill og sørge for at man får en morsom rolle i et internasjonalt prosjekt. Men man trenger ikke gjøre alt arbeidet når det gjelder søknadsskriving og rapportering. Det er det den utenlandske partneren som tar hånd om.

— Hvor stor kulturaktør må du være for å kunne ta hånd om søknadsprosessen?

– Det kommer an på hva du har som ambisjon å få til på vegne av din virksomhet. Det handler først og fremst om å ha en god idé og gjennomføre en realistisk plan for det. Dersom man vil ha hånden på rattet i prosjektet, må man ruste seg litt til på søknadskompetanse, sier Bjerke.

– Jeg synes det er interessant hvordan World Music Festival i Tromsø har knyttet til seg administrativ kompetanse. Kanskje er det en oppfordring til mindre aktører å gjøre det samme: Å knytte til seg byråkrater med kulturinteresse som kan hjelpe til med søknaden.

Bjerke mener språket er den største utfordringen for nordmenn som går inn i EØS-samarbeidsprosjekter.

– Det som er utfordringen for norske søkere er å være mest mulig på når prosjektet utformes og utvikles. Fordi søknaden skrives av tsjekkere på tsjekkisk, kan det være en utfordring å kunne henge med i svingene og be om å få all dokumentasjon på engelsk, sier Bjerke.

Hun legger til at hun opplever stor pågang fra musikkmiljøet og er imponert over hvordan musikere er flinke til å orientere seg i det internasjonale markedet.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev