Esther Viola Band tok scenen med en unik vri på folkemusikk, jazz og vakre ballader, og vokalisten Viola fortalte om kjærlighetslåter, brudd med en bestevenninne og betraktninger om livet, formidlet sårt og vakkert, skriver Ballades utsendte om bandet etter helgens Serendip-festival.(Foto: George Ofori)
Serendipfestivalen arrangeres hvert år for og av studentene ved Norges musikkhøgskole. I år fikk vi innblikk i den yngre og uetablerte musikkverdenen studentene er del av, et innblikk som ga mersmak etter en forrett på musikkbransjens gourmetmiddag.
Helgen som nettopp passerte så Serendipfestivalen gå av stabelen i Oslo, en tredagers musikkfestival i Musikkhøgskolens lokaler og på Kulturhuset i sentrum.
Programmet inkluderte jazz, soul, pop og punk blant flere musikkstiler, alt med en hensikt om å vise studentenes mangfoldige uttrykk. Hver scene og konsert hadde en spesifikk tematisk stil for å formidle en følelse eller sinnsstemning knyttet til bandet eller artisten som spilte.
Fremtidens band på Kulturhuset
Det var mange publikummere som hadde møtt opp på Kulturhuset for å se blant annet jazz-funk bandet Lemur Collective og svenske Esther Viola og hennes band på lørdagen. Kontrasten mellom disse to var et godt eksempel på festivalens mangfoldige booking-tankegang, med energiske Lemur på høyspenn i kveldens forestilling, mens pulsen ble betydelig sakket ned i konserten til Esther Viola Band like etterpå. Publikum var svært mottakelig for begge.
Lemur Collective (Foto: George Ofori)
Festivalsjef Nadia Warholm Essahli hadde for første gang i år festivalansvaret, og sender nå pinnen videre til 2024-kullet. Hun beskriver det som er spesielt med denne festivalen, i at den oppfinner seg selv hvert år – på godt og vondt, kanskje?
– Det er liksom ny festival hvert år med samme konsept og navn, og alle de ulike har ulikt tema. Drømmescenarioet er at vi klarer å dele kunnskap slik at de kan gjøre det enda litt bedre. Selv har jeg lyst til å spille!
Også på festivalplakaten var ferdigutdannede og veletablerte musikere som opptrådte – som NMHs storband, Blåhval storband, og spillmusikk komponert av masterstudentene under veiledning av førsteamanuensis Helge Sunde. Lørdagens konserter på Kulturhuset krevde festivalpass, mens konsertene på NMH var gratis. Det er naturlig at interessen for festivalen og utøverne er stor blant høgskolens studenter, men det var merkverdig å se at publikumsmassen var like mangfoldig som utøverne på de ulike scenene.
Leken jazz og funk for store og små
Lemur Collective, det sju personer store bandet med Anna Ueland i spissen, leverte et energirikt og variert show med jazz-funk-dansbarhet, sekkeløp (!) og soul-baserte ballader flankert av elektronikk og en imponerende hornrekke. Kjernefansen var til stede for å skape god stemning og heie bandet videre. Trampeklappen etter kveldens konsert vitnet om at de fremmøtte var fornøyde og fikk valuta for dagspasset. De virket også åpne for nettopp denne type konsert: Uortodoks, men i høygir.
Lemur Collective i aksjon. (Foto: George Ofori)
Lemur Collectives Anna Ueland og Anita Antal kunne fortelle om deres opplevelser med både å spille på festivalens scener – men også fra arrangørsiden:
– Det har jo vært en ekstra spesiell opplevelse med Serendip på grunn av barnekonsertene de også booket oss på, hvor vi spilte for 4-5-åringer på NMH på fredagen, samt på Ullevål sykehus lørdag ettermiddag. Å spille for barn er noe helt nytt for oss, men vi hadde en skikkelig flink veileder i Liv Marie Skaare Baden, og sammen lagde vi et helt eget «barnevennlig» repertoar, med fortellinger og alt. Jeg syns jo også at andre festivaler kan lære av Serendip i bredden på musikk som bookes, og særlig da nye og uetablerte band og artister.
– Det var veldig kult å få spille fire ekstremt varierte konserter arrangert av Serendip, la keyboardist og vokalist Anna Ueland til:
– En konsert for 50 barn mellom 4 og 6 år, en konsert for færre enn 10 personer pluss i en trappeoppgang på Ullevål sykehus, en konsert for et knusk stille publikum i tredje etasje på Kulturhuset og til slutt en konsert i hovedrommet på kulturhuset med sekkeløp og et dansende, ellevilt publikum. Serendip-festivalen rommer så mange ulike musikkuttrykk, og har et publikum som er åpent for både det ene og det andre.
Lemur Collective. Anita Antal i midten. (Foto: George Ofori)
Spesielt konsertene for barn tar Lemur Collective med seg som en positiv ny erfaring som de vokser av, og de berømmer Serendips mangfold og alternative tenking rundt å skape konsertopplevelser. Når det gjelder forbedringspotensial er Ueland og Antal ganske samstemte:
– Der det dessverre ikke strekker helt til på en slik festival er lydprøvene og det tekniske. Det ble for knapt med tid å bli vant til et rom og sette ordentlig monitor-lyd. Dette er jo et vanlig problem når så mange konserter arrangeres på samme kveld. Man ønsker jo seg alltid lengre lydprøver, haha! Men det er kanskje litt utopisk i festivalsammenheng.
Ledige stillinger
Fortryllende viser og bergtatte ballader
To trapper opp transporteres man til Kulturhusets tredje etasje – en minilabyrint forbi barer og stemningsfulle kroker med bøker og muligheter for en god prat. I konsertrommet ble publikum møtt av «alve-aktig» belysning, med et silkeblått lysteppe og et publikum som var helt stille, laserfokusert på den varme og nær fortryllende stemninga i rommet.
Her tok Esther Viola Band scenen med en unik vri på folkemusikk, jazz og vakre ballader, og vokalisten Viola fortalte om kjærlighetslåter, brudd med en bestevenninne og betraktninger om livet, formidlet sårt og vakkert.
Esther Viola Band skapte fortryllende stemning i Kulturhuset under Serendip-festivalen. (Foto: George Ofori)
Utøver den praktfulle stemmen til Viola, er det stemninga i rommet som er fortryllende denne kvelden, med et vuggende og svaiende publikum bergtatt med på tonene – som også begynte å røre seg innom countrysjangeren, for det lille ekstra mangfoldige uttrykket.
Knutepunkt for studenter landet over
Artister og band fra NTNU i Trondheim, NMH og Griegakademiet var på plass for å dele scener og utveksle musikk og erfaringer.
Festivalsjef Essahli forteller om nye opplevelser og erfaringer med å sette opp festivalen, med det hun beskriver som «en liten berg-og-dal bane»:
– Vi er en gjeng som aldri har gjort det før, og da må man finne ut av alt underveis. Det er egentlig ganske fint også, for da har man blanke ark og kan tenke nytt! For oss som arrangerer er det en unik mulighet, det er en lukket bransje hvor noen få gjør mange av disse jobbene. Nå får vi prøvd oss og testet ut. Vi lager jo også en helt ny plattform for masse artister som vi er så heldige å få showcase midt i Oslo.
Essahli kunne fortelle om småting de ikke hadde tenkt på – som at noen måtte sitte og selge billetter. Dette gikk seg godt til med gode medarbeidere og en stor dose stå på-vilje, kommenterte festivalsjefen lattermildt.
Utfordringene til tross: Det er ingen tvil om at det var opprømt stemning på Kulturhuset, og at Serendip er verdt å holde øynene åpne for. Festivalen har tidligere presentert artister som vi nå kjenner som etablerte utøvere og musikkskapere, som Fieh, SKRAP, Kongle Trio, Bendik Baksaas og flere. Og det viser at Serendip bidrar til å åpne veiene til byens og landets største scener.
