Hopp til innhald

Eivind Grovens liv og virke

I anledning av at at årets utgave av «Årbok for norsk folkemusikk» er tilegnet Groven-jubileet, har Ballade fått lov til å bringe videre et av bidragene til den rykende ferske utgivelsen. Her finner du kortversjonen av Eivind Grovens levnedsløp, slik Anne Jorunn Kydland Lysdahl ser det i boken.

● 1901 – 8. oktober: Født på gården Groven, Gøytilsgrend, Lårdal herad (nå Tokke kommune). Yngst av fem gutter: Aasmund, Rikard, Olav, Sverre og Eivind. Far: Olav Aasmundsson Gøytil (1865-1947), lærer og bonde. Mor: Aslaug Rikardsdotter Berge (1863-1946), bonde

● 1919-20: Telemark folkehøgskule, Kviteseid

● 1920-23: Notodden lærarskule, læreskoleeksamen

● 1924-25: Lærer ved Mork skule fra februar 1924, Heddal i Telemark. Permisjon uten lønn i ett år fra sommeren 1924. Sa fra seg stillingen i 1925

1925 – våren: Studier ved Musikkonservatoriet, Oslo. 18.juni: Gift med Ragna Hagen, søster av Ingeborg Refling Hagen (fra Tangen i Stange, Hedmark)

● 1926 – 27. april: Aslaug Johanne født.
Komponistdebut, komposisjonsaften i Oslo 19. november. Musikk til Hans E. Kincks drama «Bryllupet i Genua» – en rekke romanser

1927: Utgav avhandlingen Naturskalaen. Tonale lover i norsk folkemusikk bundne til seljefløyta

● 1928: Klaververket Marihand, uroppført samme år

● 1930 – 9. januar: Tone Alis født

● 1931-45/46 (avbrekk under krigen): Konsulent for folkemusikkprogram i radio

Ledige stillinger

● 1932: Startet Hardingfeletrioen sammen med Alfred Maurstad og Sigbjørn Bernhoft Osa

1933: Brudgommen (kor, soli, orkester) til tekst av Ingeborg Refling Hagen. Mot ballade (kor og orkester) til tekst av Hans E. Kinck. Det første urframført på nyåret, det andre innunder jul 1933

1935: Renessanse, symfonisk epos, uroppført samme år

● 1936: Historiske syner, symfonisk epos, uroppført i 1937. Det renstemte harmoniet ferdigbygget i 1936. I Tyskland for å studere orgler med andre stemmemåter enn den 12-tempererte

1937: 1. symfoni, «Innover viddene», spilt første gang i NRK i 1938, første og eneste gang ved offentlig konsert i New York i 1947. Verket ble siden omarbeidet og framført i denne form første gang i Bergen 1951. I 1937 vant Groven radioens konkurranse om nytt pause- og kjenningssignal. Kjenningssignalet hentet han fra symfoniens første-sats

● 1938: Fjelltonar, suite i tre satser bygd på folketonestoff, spilt første gang i NRK samme år

● 1940 – før Norge ble okkupert: Tildelt statens komponistgasje.
19. september: Dagne født

● 1943: 2. symfoni, «Midnattstimen», uroppført i Trondheim 1946.

● 1945 – 9. oktober: Gudmund født

● 1946: Ivar Aasen suite, uroppført i NRK samme år

● 1947: Renstemmingsautomaten ferdig. Orgelet med automatisk omskjalting ble demonstrert i radio høsten 1947.

● 1948: Boka Temperering og renstemming utgitt

● 1949: Klaverkonsert, uroppført i Bergen i 1950.

● 1950: Ouverturen Hjalarljod, uroppført samme år i Oslo

1953: Det renstemte pipeorgelet ferdig. Albert Schweitzer spilte på det i 1954

● 1954: Arrangerte fire bygdeviser fra Telemark for renstemt orgel og sang. Innspilt på 78-plater med Knut Askje og Eivind Groven. Disse lydopptakene er siden utgitt på nytt

● 1956: Symfoniske slåttar I, uroppført i Oslo samme år. Transkripsjon av Helge Ingstads lydopptak fra Nunamiut: Eskimomelodier fra Alaska

1957: Soga um ein by (kor, soli, orkester) til tekst av Halvor J. Sandsdalen. Urframføres høsten 2001 i Skien

● 1958 – – : Medredaktør i Norsk folkemusikk. Hardingfeleslåtter (1958-81) I løpet av sitt liv (helt fra tidlig i ungdommen) skrev Groven ned omtrent 2000 nummer av vokal og instrumental folkemusikk

● 1960: Olav Liljukrans (kor med solister), uroppført samme år. 6. april: Ragna døde

● 1961 – 29. desember: gift med Signe Taraldlien (1901-97), fra Fyresdal i Telemark

● 1962: Margjit Hjukse (kor, soli, hardingfele), uroppført samme år. Tre slåttekomposisjoner for to hardingfeler, Balladetone, Springar frå Symfoniske slåttar og Regnbogen

● 1963: Draumkvæe (kor, soli, orkester), uroppført i Bergen 1965

● 1965: Den renstemte elektronorgelet ferdig

● 1967: Faldafeykir (Symfoniske slåttar nr. 2), uroppført i Bergen samme år.

● 1968: Boka Renstemningsautomaten utgitt

● 1971: Nye arrangementer for sang og renstemt orgel

1973: Mikas monolog (bl. kor), tekst av Henrik Wergeland

● 1977 – 8. februar: Eivind Groven døde av Parkinsons sykdom + hjertesvikt + lungebetennelse. Begravet ved siden av Ragna Groven på Tangen kirkegård (Stange, Hedmark) 15. februar

Anne Jorunn Kydland Lysdahl er dr. philos i musikkvitenskap, og førstebibliotekar ved Norsk musikksamling, Nasjonalbiblioteket, Oslo. Hun har tidligere i Ballade publisert en dyptpløyende artikkel om Grovens banebrytende stemmingssystemer, som du finner på artikkellenkene nedenfor.

Ledige stillinger

Relaterte saker

Eivind Groven

Eivind Grovens arbeid med det renstemte orgelet i historisk perspektiv

Anne Jorunn Kydland Lysdahl er dr. philos i musikkvitenskap, og førstebibliotekar ved Norsk musikksamling, Nasjonalbiblioteket, Oslo. Med hennes tillatelse bringer...

Groven pianoet

Verdenspremiere for Groven-pianoet

8. oktober 2001 er det 100 år siden komponisten, musikkforskeren og spelemannen Eivind Groven ble født. Torsdag 19. april blir...

Eivind Groven portrett

Om Eivind Groven

Fra Eivind Grovens Institutt for Renstemming finner vi denne biografien over en av Norges mest allsidige kunstnere, som drev det...

Eivind Groven

Eivind Grovens renstemmingsautomat tilgjengeliggjøres

Ved hjelp av moderne datateknologi blir nå Eivind Grovens renstemmingsautomat tilgjengelig for alle. Programpakken er gratis og kan lastes ned...

Amanda Stegell: The Emotion Organ (2007)

The Emotion Organ: Asheim og Steggell spiller på følelsene

Akademi for Scenekunst i Gamlebyen i Fredrikstad inviterer til den offisielle presentasjonen av kunststipendiat Amanda Steggell og verket The Emotion...

Flere saker

Leagus og Nordnorsk Jazzensemble under premieren på Festspillene i Nord Norge.

Nordnorsk Jazzensemble og Leagus: Dette grønne livet

Under Festspillene i Nord-Norge var det endelig klart for konsert med det nyetablerte Nordnorsk Jazzensemble. Sammen med duoen Leagus framførte...

Nils Are Karstad Lysø

Nils Are Karstad Lysø slutter som operadirektør

Lysø fratrer etter eget ønske stillingen som leder for den Norske Opera & Ballett sommeren 2017.

Illustrasjon hentet fra boken Lyd og ulydighet

Musikalske slagmarker

Den nye boken om Ny Musikk oppsummerer på mange måter kampen for samtidsmusikkens kår her til lands.