Essays

ESSAY: Mye nyere norsk jazz domineres av impulser fra 60-tallet. Kan man samtidig også være nyskapende?

Datarock slipper «historiens mest ekstravagante singel». Vi ba frontfigur Fredrik Saroea gi oss ti sannheter om musikkbransjen i dag.

Knut Schreiner er leder for juryen som på lørdag deler ut Statoilstipendet. Her er hans tanker rundt tildelingen, og om hva som skal til for at en norsk artist kan lykkes i utlandet.

Årets “Bylarmfavoritt” ble kåret allerede i oktober i fjor. Hvilke mekanismer er i sving når band hypes på denne måten?

INNLEGG: Valdres Sommersymfoni kan jevnstilles med de fleste mer etablerte kammermusikkbegivenheter i sommer-Norge, skriver Geir Johnson i denne stemningsrapporten fra Valdres.

INNLEGG: «Denne julen har det musikalske juleritualet i enda sterkere grad enn tidligere fremstått som en lakonisk, ironisk kommentar til «the sound and the fury» som til tider preger musikkens sosiale stilling», skriver Øyvind Aase. I denne artikkelen peker han på to eksempler på helseskadelig og uetisk bruk av musikk; både musikken som i det daglige blir avspilt på et skadelig høyt lydnivå, samt musikk i bruk ved tortur og krigshandlinger. – Den virkelige nyheten i år er vel at musikerne er begynt å reise bust mot den omfattende misbruken av deres åndsverk, skriver Aase.

KOMMENTAR: I det 2008 ebber ut kommer nyheten om at også Hovefestivalen er konkurs. Dermed settes også punktum for et år der festival etter festival har gått over ende. Men 2008 var også kulturbyåret i Stavanger, Mangfoldsåret, og da det nye operahuset i Bjørvika åpnet. – Det er en milepæl i norsk kulturpolitikk og kulturliv, skriver Ballades avtroppende redaktør.

Slagernoter var en gang i tiden et dominerende populærkulturelt innslag. Musikkskribent Bjørn Hovde tar for seg dette hverdagsfenomenet i sin omfattende, todelte artikkel. – Folk i alle samfunnsklasser musiserte selv, men de færreste komponerte egen musikk. Det var her nota kom inn, skriver Hovde. – Slikt gjorde seg på lørdagsdansen. Mang en bygdens Paganini har svettet og stridd med kompliserte grep på fele og gitar for å etterligne en William Clauson eller Yasha Heifetz. Satt melodien som den skulle, kunne mangt et pikehjerte smelte til tonene av ”Sigøynerpiken” eller ”Kors på Idas grav”.

Det er ikke synd på den globale platebransjen, det er ingen krise i plateindustrien, skriver musikkskribent Bjørn Hovde i sin oppfølgende artikkel til ”Rett på dunken – velkommen til 2007” som i forrige uke ble publisert på Ballade. Hovde skriver her mer inngående om platebransjens fremtidige utvikling, og kaster også et blikk tilbake i tid, da musikkmarkedet ble omdannet fra popkulturell nisje til massekulturell konsumdisk. – Framtida eksisterer ikke utover neste utbyttefest, skriver han.

– Den utskjelte melodikonkurransen har alltid vært et talentforum for de som har valgt kanskje den vanskeligste disiplinen innen musikken: å skape og formidle et verk på tre minutter. Men Melodi Grand Prix handler også om det norske folk og hvilke minner som har farvelagt livene våre. Dette er en hyldest til minnene – og de som skapte dem, skriver Jostein Pedersen i denne andre delen av sin grundige og underholdende gjennomgang av norsk Grand Prix-historie.