Om Eivind Groven

Fra Eivind Grovens Institutt for Renstemming finner vi denne biografien over en av Norges mest allsidige kunstnere, som drev det langt både som komponist, spelemann og musikkforsker. Særlig vakte Grovens banebrytende eksperimenter med stemming av klaverinstrumenter adskillig internasjonal oppsikt.

Eivind Groven (1901-1977), født i Lårdal i Vest-Telemark, var komponist, musikkforsker og spelemann på hardingfele og seljefløyte. Han tok lærereksamen i 1923 og var lærer en kort tid. Høsten 1925 studerte han kontrapunkt ved Musikk-konservatoriet i Oslo. Hans forskningsarbeid med folkemusikk og akustikk, virket også befruktende på ham som skapende kunstner. Noen av hans verk hører i dag til standardrepertoaret innen nyere norsk musikk. Spesielt har ouverturen Hjalarljod nådd vidt ut, skrevet og premiert da Oslo skulle feire 900-års jubileum i 1950.

Sin første komposisjonsaften hadde han i 1926. I 1937 vant han konkurransen om radioens pause- og kjenningssignal; det siste er hovedtema i Symfoni nr. 1. Han fikk statens komponistgasje før okkupasjonen i 1940.

For Groven var folkemusikken et musikalsk morsmål. Fra tidlig barnealder, før han kunne spille hardingfele, formet hans musikalske inspirasjoner seg som slåttemotiv. Norge har hatt mange skapende spelemenn, men bare Groven har hittil blitt symfoniker.

Fordi han som ingen annen norsk komponist hadde avanserte tonale, rytmiske og strukturelle eiendommeligheter fra folkemusikken ‘i blodet’, og fordi han eide utpregede analytiske og skapende evner, førte møtet med tradisjonell kunstmusikk til dyptgående musikalsk refleksjon. Han nøyer seg ikke med å overføre slåtteformen til orkesteret eller med å låne folkemusikalske motiver. Han skaper oftest nytt melodistoff, videreutvikler metamorfoseprinsippene i de asymmetriske hardingfeleslåttene og kombinerer dem gjerne med kjente satsprinsipp som sonate eller rondo. Dristig harmonikk med sterk bruk av mediantvekslinger gir musikken farge og en følelse av utvidet tonalitet. Melodiføringen er sangbar, og instrumentasjonen ivaretar og belyser temaenes karakter. Resultatet blir mangefasettert musikk med umiskjennelig personlig preg.

Til Grovens hovedverk hører: to symfonier, en klaverkonsert, Renessanse (symfonisk dikt i 5 satser), Historiske syner, suitene Symfoniske slåttar 1 og 2, Hjalarljod, Mot ballade, Brudgommen, Olav Liljukrans, Margjit Hjukse og Draumkvæe (også framført som ballett). Grovens komposisjoner til tekst, til dem hører også mange særpregede romanser (eks. Moen, Neslandskyrkja, Moderens korstegn) og mindre korkomposisjoner (eks. Til Sylvan), vitner om dyp litterær forståelse. Foruten folkeviser, har Groven fortrinnsvis brukt tekster av Henrik Wergeland, Hans E. Kinck og Ingeborg Refling Hagen. Han har skrevet en rekke komposisjoner for orkester, klaver, orgel og hardingfele, også for to hardingfeler, og han har laget raffinerte folketonearrangement for ulike besetninger, deriblant for sang og renstemt orgel, der han favoriserer de uregelmessige intervallene i melodiene.

Groven la ned et stort arbeid for å formidle kunnskap om genuin folkemusikk som verken var nedtegnet på noter eller studert vitenskapelig. Han hadde ansvaret for folkemusikksendingene i norsk radio fra 1931-1945, med et avbrekk under krigen. Han la også grunnlaget for folkemusikkarkivet i Norsk Rikskringkasting, og han fortsatte med å lage program til ut i 70- årene.

I oppveksten tok han til å nedtegne hardingfeleslåtter og andre folketoner på noter. Han ble selvskreven bidragsyter og medredaktør i storverket Norsk Folkemusikk. Hardingfeleslåttar i 7 bind, 1958-81. I 50-årene studerte og transkriberte han også Helge Ingstads samling med opptak av eskimoiske folketoner.

Så tidlig som i 1927 gav han ut avhandlingen Naturskalaen, et pionerarbeid der han bl.a. utforsket formelbruk i vokal og instrumental folkemusikk som kunne ha opphav i skala og spilleteknikk på seljefløyta. De to avhandlingene Temperering og Renstemming, 1948, og Renstemningsautomaten, 1968, diskuterer teoretisk og praktisk det gamle problemet med å stemme klaviaturinstrumenter rent. Grovens innsats på dette feltet har vakt internasjonal oppmerksomhet. Han konstruerte et renstemt orgel der det vanlige spillebordet er beholdt, men det råder over minst 36 tonehøyder for hver oktav slik at det skal være mulig å spille rent i alle tonearter. En omskjaltingsautomat «stemmer om» instrumentet under spillets gang, slik at samklangene til enhver tid blir rene. Instrumentet åpner også mulighet for å sette sammen skalaer med tonetrinn utenfor hel- og halv-tone, noe som gjerne opptrer i folkemusikk, og det kan, ved behov, lages historiske stemmemåter. To renstemte orgler, ett pipeorgel, og ett basert på elektronikk, finnes i dag i Eivind Grovens institutt for renstemming.