Topp ti for Marianne Jemtegård
Ballade- og Nye Takter-journalist, samt kommende Mute-redaktør, Marianne Jemtegård velger sine favoritter fra plateåret 2001. Her finner du både skrangelpop og underbukserock, glødende ambient og utfordrende elektro-støy. Finn ut hvilket album Marianne mener er «en sørgerlig oversett liten juvel».
Marianne Jemtegårds topp ti:
1. Diverse artister: «The Winter Report» (Hype City Records)
Alle bidragene på denne lille samleren er riktignok ikke helnorske, men når en 22 åring fra Egersund greier å samle sammen et så imponerende knippe av pop-storheter fra inn- og utland på sin første utgivelse noen sinne er det bare å ta av seg hatten. Den lille enmanns-labelen Hype City åpnet med andre ord svært lovende i året som gikk. På The Winter Report finner vi flust med fine bidrag fra blant annet Zoom-vinnerne The Jessica Fletchers, debut-innspillingen til det rykende ferske bandet Mysterious Clouds (her under navnet Animal Town) og by:Larm-aktuelle The Tables. Disse deler riller med band som Great Lakes, Of Montreal og Gerbils. En sørgerlig oversett liten juvel.
2. Diverse artister: «Bestrummed» (Perfect Pop Records)
Noen utenlandske bidrag har også sneket seg inn på denne samleren, men når det er snakk om et tidsdokument fra Norges minste (og beste) pop-fabrikk Perfect Pop er det liten tvil om at også dette albumet fortjener en plass på årsbeste-lista. The Tables og The Jessica Fletchers er også å finne her, sammen med snart albumaktuelle The Loch Ness Mouse, eksentrikeren Arne Hansen og hans Guitarspellers, og norske Astroburger.
3. Astroburger: «2001 – A Pop Odyssey» (Big Dipper Records)
Og mens vi er inne på Astroburger: I året som gikk slapp de månedlige singler utgitt på knøttlille Big Dipper Records. I år kommer høydepunkter fra herligheten på samlealbum, men alle dere som ikke gikk til innkjøp av singel-abbonemenetet kan nå angre. Astroburger brukte nemlig sitt oddyse-år til å bevise at de fortsatt kan lage kanon-pop. Januar-singelen «Popdown» og juni-singelen «We Came For You» er bare noen av de mange låtene som gjør seg ypperlig på platetallerkenen og enda bedre live – noe Astro’ene fikk vist på selveste bitte lille julaften. Og det var flere pop-veteraner som utmerket seg i året som gikk. Dipsomaniacs leverte et spennende pop/psykedelia-album. The Chairs, som med albumet «Garys Philosophy» oppnådde å bli spilt av den engelske radioveteranen John Peel, lagde i år en smektende julesingel. Nå får vi bare vente på albumet. Vente spent får vi også på oppfølgeren til Ring sitt underfundige album «Popsongs from wjere the woods turn to love». Underfundig og vakker pop fikk vi også fra St Thomas i året som gikk.
4. Amulet: «Freedom Fighters» (Bitzcore/Progress Records)
Hardcore var også på frammarsj i 2001 her til lands, og eventuelle gjenværende Turboneger-abstinenser ble behørig kurert med Amulets knyttnevne av et album. En liten bombe av et album til tross: Torgny Amdam & co gjør seg aller best på scenen. Det er en heldig skjebne som de blant annet deler med JR Ewing som også leverte den flotte EP-en «The Perfect Drama».
5. Jazzkammer: «Rolex» (Smalltown Supersound)
Ledige stillinger
Spennende konsertopplevelser var det mange av i året som gikk. En av de største fikk jeg på Molde Jazzfestival, der den japanske støy-kongen Merzbow møtte vårt eget støy-ess Jazzkammer til improviserte støy/stillhet-eksesser. Konserten ble dokumentert på albumet «Live At Molde International Jazz Festival», og skrur du bare volumet høyt nok kan du få litt av den samme opplevelsen hjemme i stua di. Jazzkammers andre utgivelse i fjor, «Rolex», bød på mange spennende minutter når utenlandske storheter med ulike musikalske ståsteder (Thurston Moore og Merzbow, blant annet) fikk gyve løs på Jazzkammer-materiale.
6. Brut Boogaloo: «Do The Boogaloo» (Midnight Monkey)
Norgesmesterne i rett fram underbukse-rock leder an i den nye elitedivisjonen av norsk rock. I samme åndedrag må også poppunk-prinsessene i Bronco Busters nevnes, og ikke minst superlaget i Thulsa Doom. Mye god tromme-bass-gitar-musikk er i vente i 2002 også, så her er det bare å holde seg fast.
7. Yum Yums: «Funzone EP» (Alien Snatch Records)
Spruter gjøre det også av Yum Yums. hvem skulle tro at disse gutta tilhører norsk støypops seniorlag? EP-en Funzone er ihvertfall noe av det sprekeste undertegnede har hørt fra denne kanten på aldri så lenge. Anbefalse gjør også albumet «Singles ‘n Stuff», der du finner et låtutvalg røsket rett ut av Yum Yums topphylle.
8. Røyksopp: «Melody A.M.» (Wall of Sound/Virgin)
Hype eller ei, disse gutta har faktisk greid å skape noe helt særegent og ikke minst melodiøst i elektrofaget. I samme åndedrag må også Bjørn Torskes småskrudde og morsomme «Trøbbel» nevnes, og delvis også Kaada, som gikk bananas i platesamlingen med stor iver. Perculators «Sergeant Major» utgitt på dBut ga oss også noen av årets mest avslappende, døsige og samtidig oppkvikkende øyeblikk. Arctic Circles-samleren, med blant andre tidligere nevnte Røyksopp, Flunk, Xploding Plastix og Information, senket også pulsen i året som gikk.
9. When: «The Lobster Boys» (Jester Records)
Velkommen til Lars Pedersens enmanns reiseselskap. Trykk på playknappen og spenn fast sikkerhetsbeltet, for på denne oppdagelsesferden har du ikke lov til å ta med hverken kart eller kompass. Her er det bare å holde pusten og dykke ned i Whens glødende magma der musikalske sjangere smelter sammen til et eneste stort eventyr.
10. Supersilent: «Supersilent 5» (Rune Grammofon)
Et sted midt i mellom utfordrende samtidsmusikk og myk ambient ligger Supersilent og gløder. På album nummer fem utgitt på Rune Grammofon slår de gnister langt utenfor snevre sjangergrenser, og innbyr til intens lytting. Runes Grammofon-selskap markerte seg i det hele tatt med mange spennende utgivelser i året som gikk. Phonophani er en annen personlig favoritt, og når selskapet så innleder det nye året med Monolight ser jeg ikke bort ifra at bedriften vil gjentas også i år.
