Museumslov i informasjonssamfunnet
– Kulturministeren kjøper en iPod til sønnen sin. Like etter foreslår hun en lov som forbyr musikkoverføring fra cd-er med kopisperre til mp3-spillere. Trenger statsråden voksenopplæring?, spør lederen i Rød Ungdom, Bjørnar Moxnes, i denne artikkelen om brukerrettigheter til musikk.
Av Bjørnar Moxnes, leder i Rød Ungdom
Forslaget til ny åndsverkslov kom fredag for en måned siden. Siden har glasurgenerasjonen på internettaktivistisk vis presset kulturministeren og -departementet på defensiven. 17 000 har gått inn på opprop.no og skrevet under på protesten mot lovforslaget. På nettsida vår la vi til rette for at man kunne sende sin personlige mening om saken direkte til kulturministeren. I løpet av to døgn hadde over 2500 benyttet seg av tilbudet. Og respons fra elever landet rundt tyder på at Valgerd Svarstad Haugland står i akutt fare for å bli en av landets minst populære personer – blant ungdom.
I et forsøk på å imøtegå kritikken kunngjorde kulturministeren at hun nylig kjøpte en iPod til sønnen sin. Samtidig gjentok kulturministeren nettopp de argumentene som har satt sinnene i kok. Hun undrer seg også over at endringsforslaget har «vekt stor merksemd». Hva annet kan en vente seg når en fratar oss rettighetene til vår egen musikk, og dessuten presenterer forslaget med tittelen «Adgangen til å kopiere til privat bruk videreføres»? (pressemelding fra Kultur- og kirkedepartementet, 11.02.05)
Statssekretær Yngve Slettholm mener kritikerne mp3-loven retter baker for smed (Klassekampen, 09.03). Han argumenterer for at cd-er i all hovedsak kan bli kopiert til privat bruk, som før. De aller fleste cd-plater har jo ingen kopisperre. Dette er imidlertid ikke et argument for forslaget om rettslig vern av kopisperrer. Det er et forsøk på å vise at forslaget ikke er så ille, tross alt. Isolert sett er det rett. I dag er ca 15 % av cd-ene på det norske markedet utstyrt med kopisperre. Spørsmålet blir hva underholdningsindustrien foretar seg hvis Stortinget vedtar rettslig vern av kopisperrer. Vi kan jo lytte til det sjefen for den norske avdelingen av selskapet EMI, Per Erik Johansen, har å si: «Kopisperren er en del av vår globale strategi, og den er kommet for å bli.»
Med ett blir det nemlig opp til utgiver å bestemme om du får kopiere til privat bruk – eller ikke. Alt utgiver trenger å gjøre er å sette på en teknisk sperre, og dermed er dine rettigheter borte. Forbrukernes rettigheter overdras til multinasjonale selskaper. Dette er ikke et «forslag (som) på en god måte ivaretar både brukernes og rettighetshavernes interesser». Omfattende rettighetstyveri er en mer passende karakteristikk.
Retten til å kopiere til privat bruk er hjemlet i dagens åndsverkslov. Når lovforslaget gjør det ulovlig for forbrukerne å kopiere fra et format eller lagringsmedium til et annet ut fra egne behov og valg, er det en kraftig innskrenkning av retten til privat kopiering. Departementet forklarer hvorfor dette er fornuftig: «Sperren kan ikke omgås for å legge platen over på en MP3-spiller, da en slik spiller ikke kan anses for å være relevant for en CD-plate.»
Har departementet tilbrakt de siste fem årene på Teknisk museum? Som en skrev i sin personlige hilsen til Valgerd: «I den ene hånda har jeg en cd uten kopisperre. Denne musikken kan jeg legge inn på mp3-spilleren min. I den andre hånda har jeg en cd med kopisperre. Hvis jeg legger inn denne musikken, blir jeg en lovbryter!» Selv den mest virkelighetsfjerne byråkrat skjønner at dette er vanskelig å selge inn. Så har heller ingen fra departementet aktivt forsvart denne delen av lovforslaget. I stedet gjemmer man seg bak EU.
«Dette (kopiforbudet, min anm.) er reglar som følgjer av direktivet. Direktivkrava er strenge, men vi har tatt omsyn til forbrukaren i så stor grad som mulig», skriver kulturministeren. Vi er som kjent ikke medlem av EU, men regulerer vår tilknytning til Unionen gjennom EØS-avtalen. Avtalen åpner for at Norge kan la være å innføre EU-lover. Vi har jo ingen makt over lovene som vedtas av EU, og derfor er det rett og rimelig at det finnes åpning for et norsk veto.
Aldri tidligere har Stortinget benyttet seg av vetoretten. Hva skjer hvis det legges ned veto i denne saken? Departementet har foreløpig bare avfeid spørsmålet. Men har departementet utredet konsekvensene av et norsk nei til implementering av EU-direktivet? EØS-avtalen gir adgang til «passende mottiltak» fra EUs side hvis Norge nekter å implementere EU-regler. Hva er det trolig at disse «passende mottiltakene» vil bestå i? Og vil ikke WTO-avtalen gi EU problemer med å sette i verk eventuelle mottiltak mot Norge?
Mens dette utredes, kan vi følge Svarstad Haugland sin oppfordring til boikott av cd-er med kopisperre. Samtidig bør vi nok sende en from bønn til Warner Music, EMI og de andre multinasjonale selskapene om ikke å sette tekniske sperrer på alle cd-ene sine. Det er lov å tro på mirakler.
Ledige stillinger
Jeg tror heller at den mest intensive voksenopplæringa av teknologifiendtlige politikere skjer hvis alle som støtter retten til fri bruk av egen musikk, truer med boikott av museumslov-partiene ved høstens valg. En Valgerd-boikott kan dermed bli langt mer effektiv enn en kopisperre-boikott.
Bjørnar Moxnes er 23 år, ogfødt og oppvokst i Oslo. Han studerer samfunnsøkonomi på Blindern, og har bakgrunn fra Oslo Rød Ungdom og Ungdom mot Krig. Denne artikkelen er tidligere trykket i Klassekampen.
