Spellemannprisen 2005: Ungdommelig og kjapp?
Førstkommende lørdag går Spellemann 2005 av stabelen på Chateau Neuf i Oslo. Artistene som skal opptre under årets fjernsynsoverførte show inkluderer blant andre Mira Craig, Paperboys, Alejandro Fuentes, Briskeby og Maria Mena. Tidligere år har det kommet tildels sterk kritikk mot Spellemannkomiteens fokus på pop-artistenes dominans og nedvurdering eller fravær av andre uttrykksformer. Skal man forhåndsdømme kommende helgs program i regi av TV2 og Dinamo, vil nok ikke denne kritikken avta i år heller.
Av Bjørn Hammershaug
Spellemannprisen har vært utsatt for mye blest i årenes løp, enten det har dreid som de ulike kategoriene, deltagerne eller nominasjonene. I fjor ble tv-showet møtt med til dels flengende kritikk fra mange hold, blant annet for manglende vektlegging på andre former enn populærmusikken. Samme typen kritikk har gått som et ekko etter de 4-5 siste Spellemann-sendingene.
Arrogante musikalske maktallianser?
Etter fjorårets utdeling uttalte Synne Skouen, leder i Komponistforeningen, til Ballade:
«Det slutter ikke å forundre meg med hvilken arroganse musikalske maktallianser, som fortrinnsvis er interessert i penger og medieoppslag, valser over en hver anledning til å vise fram helheten, og enheten i vårt begrensede nasjonale musikkliv, representert ved samtlige vesentlige genre og uttrykksformer.» (Ballade, 2/3-2005)
Birgitte Grimstad i Lytterforeningen for klassisk musikk mente på sin side:
«Programskaperne av Spellemannsprisen og andre programmer i radio og TV svikter og nedvurderer en stor del av det norske folk når de tuter oss ørerne fulle av den evinnelige pop- og rockmusikken.» (Ballade 4/3-2005)
Formann i Spellemannkomiteen Knut Værnes forsvarte fjorårets vurderinger:
«Spellemann skal speile bredden i det norske musikklivet. Det betyr også at de poulære musikkformer fortjener en bred plass i showet. Derfor er altså populære musikkformer som pop, country, rock, metall osv. av naturlige grunner godt representert.
Utfordringen for oss som har hatt ansvaret for planlegging og utforming av Spellemannprisen 2004, har vært å reflektere bredden i den norske musikklivet; sørge for at publikum har en flott opplevelse i 3 timer i Oslo Spektrum; og ikke minst forsvare to timer på TV2 i beste sendetid på lørdagskvelden.» (Ballade, 7/3-2005)
Ledige stillinger
Kort, tight og poengtert
I et intervju med komité-formann Værnes tidligere i år, kunne han ikke love bot og bedring til kritikerne:
«Problemet er at vi har fått noe mindre sendetid i år, samtidig som vi har to flere kategorier å dele ut. Det gjør det vanskeligere å velge ut hva som skal være med i tv-sendingen.» (Ballade, 5/1-2006)
På daværende tidspunkt var ikke årets utøvere klarlagt. Disse er nå på plass.
Det er klart at det også i år legges opp til et tv-show med tungt fokus på engelsk-språklige majorartister som trygt kan plasseres innen kategorien «rytmisk populærmusikk». Med de senere års turbulens rundt selve prisutdelingen og kritikken fra mange ulike fagmiljøer, ønsket Ballade å høre bakgrunnen for komiteens prioriteringer i år.
Formann i Spellemannkomiteen Knut Værnes befinner seg på bransjemessen Midem i Frankrike, og har ikke mange kommentarer om opplegget rundt årets show:
— Jeg tror det blir ganske fint, jeg. Kort, tight og poengtert. Siden vi har fått det inn på under 1 1/2 time så kan også hele sendingen gå uten avbrudd. Noen priser deles ut før sendingen starter, men disse klippes inn og vises i bolker underveis. Akkurat hvordan det blir i praksis vet jeg ikke.
Alle artistene som skal opptre under sendingen kan vel karakteriseres som «rytmisk populærmusikk». Hvilke signaler ønsker dere å sende ut med dette?
— Ungdommelig og kjapt
— Altså, det dreier seg om å følge med i tiden. Unge folk skal også se på Spellemann. Vi har bra utddelere, og det skal være ungdommelig og kjapt. Spellemannprisen skal fremstå som et tradisjonsrikt arrangement, men vi skal også vise at vi følger med i tiden, sier Værnes.
Artistene dette dreier seg om hører vel, med ett unntak, hjemme blant major-selskapene i Norge, hvordan synes du det dekker bredden i den norske platebransjen?
— Det er et retorisk spørsmål. Men vi har altså ingen bestemt politikk på hvilket plateselskap artistene hører hjemme. Utover det har jeg ingen kommentar til dette.
Hvordan prioriterer dere mellom seertall/tv-sending og det å fremstå som «hele Norges musikkpris»?
— I fjor hadde vi 400-450 000 seere. Årets show skal trekke flere! Dette handler jo også mye om å tekkes medievirkeligheten, avslutter Værnes på telefon fra Frankrike.
Engelsk-språklig dominans
Audun Tylden i Tylden & Co AS sitter også i Spellemannkomiteen. Han understreker at hans oppgaver stort sett har dreid seg om den formelle delen av arrangementet. Tylden kjenner heller ikke til det ferdige programmet for showet i detalj. Han sier seg dog enig i Stein Østbøs karakteristikk i VG, og henviser her til den store dominansen av engelsk-språklige artister. Det synes han er et leit trekk:
— Det er vel et show som er tilpasset TV2. Seertallene har jo gått ned i mange år, og for eksempel folkelige stiler som danseband/folkemusikk regnes nok som for sekterisk. Samtidig vet vi jo at show med slike artister gjerne trekker flere seere enn Spellemannprisen. Akkurat det er vel et lite tankekors, sukker Tylden.
