Kulturhuslandet
Vi drar på kulturhus-turné.
Kulturhuset er snart et like obligatorisk innslag i et norsk tettsted som Narvesenkiosken.
Store, brukervennlige og ofte vakre bygg er synlige utslag av en økt offentlig satsning på kultur. Samtidig står byggene også i fare for å bli symbolpolitikkens eget bumerke. Det er penger til bygging, men ikke alltid til drift. For eksempel har en i Kristiansand brukt 1,7 milliarder på praktbygget Kilden, landets dyreste kulturhus utenom Operaen i Bjørvika. Men etter åpning viser det seg at kommunen for at lokale aktører kunne få benytte huset til avtalt pris.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Et tilbud forsvinner
Til høsten forsvinner også tilbudet fra Rikskonsertenes offentlige konserter, etter en i fjor sommer. Det betyr at kulturhusene i større grad selv må drive booking, markedsføring og gjennomføring av konserter.
Vi har fulgt disse prosessene lenge. I tiden fremover vil vi forsøke å gå nærmere inn på problemstillingene, fra flere hold. Vi har begynt med vår egen lille kulturhus-turné.
Turneen starter i Hammerfest, et sted som på flere måter setter den norske kulturhus-virkeligheten på spissen.
Hammerfestingene bor utenfor melkeruta. De utgjør ikke noe solid publikumsgrunnlag, og de har ikke noe stort, eget musikkmiljø. Men de har et olje- og gassfelt like utenfor stuedøra – og et splitter nytt kulturbygg midt i sentrum.
Les saken fra Hammerfest:
Del to er fra Bømlo, hvor det er.
Ledige stillinger
Del tre av serien er fra Os, hvor .
Del fire er fra Larvik, hvor har spilt avgjørende roller.
















