Magnhild Korsvik og Håvard Gravdal er sangere i Det Norske Solistkor, og de to sangerrepresentantene i Solistkorets styre. (Foto: Fruszina Berkes / Taras Bezpalyi)
Solistkoret fra et sangerperspektiv
Når Solistkoret etterlyser sterkere vilkår for selvstendig næringsdrivende kunstnere handler det om strukturelle utfordringer som gjelder hele kulturfeltet, skriver sangerrepresentantene i styret til Det Norske Solistkor.
Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner. Innlegget er en reaksjon på Mick Trommestad Melbys siste innlegg, «– Solistkoret svarer ikke på det jeg spør om» fra 16. juni.
Av Magnhild Korsvik og Håvard Gravdal, sangere i Det Norske Solistkor
Vi henviser til kronikk i Aftenposten 8/6 fra styret i Det Norske Solistkor, med påfølgende innlegg og dialog med Mick Trommestad Melby her på Ballade.
Melby etterlyser at koret tar større ansvar for oss sangere. Som styrets to sangerrepresentanter i Det Norske Solistkor føler vi behov for å tydeliggjøre og nyansere en del av arbeidshverdagen vår som vi opplever at Melby i sine to innlegg gir et noe misvisende inntrykk av.
Ja, vi lener oss på den driftsmodellen som Solistkoret har valgt. Fordi den legger en klar føring for hva som er relevant å forvente av dynamikken og ansvarsforholdet mellom koret og dets sangere. Dessverre opplever Melby at vi ikke svarer på hans spørsmål, men det er i så fall fordi vi ikke opplever det han etterlyser som særlig relevant i vår hverdag som profesjonelle ensemblesangere.
Solistkoret er maks 1/3 av vår totale arbeidstid, for mange mye mindre fordi vi har frihet til å velge antall prosjekter vi kan og ønsker å være med på. Som i begrepets natur ønsker vi sangere som selvstendig næringsdrivende å ta ansvar selv for egen utvikling utenom solistkor-prosjektene vi deltar på.
Det er ikke et ansvar eller tilretteleggelse vi forventer eller ønsker at koret tar som oppdragsgiver (eller noen av våre andre oppdragsgivere for den saks skyld). Eksempelvis å gjøre gratis øvingslokaler tilgjengelig for oss eller å gi helsefremmende tilbud, krever sitt av både praktiske og ikke minst økonomiske hensyn når korets medlemmer er spredt utover hele Europa.
Når Melby henviser til at han som kordirigent har et fast punkt om faglig egenutvikling i sine freelanceavtaler, så synes vi det blir vesentlig å minne han på at det som regel bare er én dirigent i et kor, mens vi snakker her om 26 sangere som skal ha de samme godene. Det vil gå på bekostning av andre viktigere oppgaver og ansvarsområder koret har for oss.
Vi ønsker for eksempel ikke å kutte et konsertprosjekt og miste påfølgende inntekt av det, som en konsekvens av at koret prioriterer et utbedret støtteapparat vi fint kan klare oss uten. Vi ønsker at koret først og fremst skal konsentrere seg om og ha fokus på konsertproduksjonene og ivareta kvalitetssikring og gode rammevilkår for oss i den tida vi faktisk er involvert i prosjekter med Solistkoret.
Korets administrative og økonomiske kapasitet er ikke større enn at det bør være et tydelig hovedansvar og fokus. Og det ansvaret skjøtter koret etter beste evne. Korets 26 sangere er høyt utdannende musikere med betydelig kompetanse i å kunne ivareta egen teknikk og musikerhelse. Vi har samtidig en svært individuell arbeidshverdag og sammensetning av ulike oppdragsgivere, og har individuelle behov for hvordan vi ivaretar egen utvikling.
Ledige stillinger
Da er det mye viktigere for oss sangere å fokusere på sårbarheten og utfordringene som oppstår i løpet av solistkor-prosjektene vi deltar på, for eksempel når vi må kaste inn håndkleet og mister inntekt ved sykdom uten å få noe sykepenger for det. Den minste halsbetennelse kan spolere et prosjekt for oss sangere.
Men sykepenger anser vi som en rettighet som ligger på et overordnet plan godt utenfor korets ansvarsfelt. Hele det norske systemet er lagt svært godt til rette for alle arbeidstakere, men å være selvstendig næringsdrivende er sårbart og krevende, og vi er mange som er skuffa over at en aktør som Creo ikke gjør mer for oss i henhold til vår arbeidshverdag som freelancere.
Det er lett å sitte på utsiden og peke på alt som bør forbedres, men for oss to som har sunget i Det Norske Solistkor i nærmere 20 år ser vi et annet bilde. Vi har fått følge en organisasjon som har hatt en formidabel utvikling både kunstnerisk og i sin profesjonelle drift. I denne perioden har det vært en betydelig økning av honorarer, og de generelle godene for sangerne både på øvelser og turnéer har stadig blitt bedre.
Koret har ikke bare gjort noe, som Melby etterlyser, det har over tid gjort ganske mye innenfor det ansvarsområdet som er viktigst for oss. Vi sangerne opplever å ha god og tett dialog med korets ledelse, med konstruktive diskusjoner om hva som kan utvikle ensemblet ytterligere på alle plan. Vi opplever at koret på mange måter tilrettelegger og tar det ansvaret det skal ta innenfor det som er rimelig å forvente i vår modell.
Solistkoret er et stort privilegium å være en del av, som vi ikke tar for gitt. Vi får utviklet oss som musikere og ensemblesangere på et veldig høyt nivå, i et arbeidsmiljø som vi opplever som svært godt og givende for vår hverdag som selvstendig næringsdrivende. Solistkorets modell er et valg koret har tatt og som vi opplever at de fleste av sangerne støtter fullt opp om og selv ønsker av ulike grunner, til tross for sårbarheten som er knytta til å være selvstendig næringsdrivende.
Vi mener at denne modellen er den beste og mest passende for oss i henhold til våre kunsteriske mål og ambisjoner, hvordan vi ønsker at vår arbeidshverdag skal være med en frihet i å tilpasse egen kalender og øvrig sangerkarriere, og med tanke på å jobbe best mulig som et team mot opplevelser og resultater som henter det beste ut av oss.
Vi opplever at Solistkoret i lang tid har vært et team som sammen søker etter utvikling, både kunstnerisk og profesjonelt på alle vis, med en administrasjon og ledelse som jobber målretta for at vi sangere skal ha det best mulig i koret. Og så er det hele tiden ting som kan og bør forbedres, og det tilstreber vi kontinuerlig etter slik vi ser det. Når noe ikke fungerer bra nok jobbes det for å finne bedre løsninger, der spørsmål om faglig utvikling, oppfølging og arbeidsvilkår vurderes innenfor de praktiske, økonomiske og juridiske rammene koret har som oppdragsgiver.
Når Solistkoret i sin kronikk i Aftenposten etterlyser sterkere vilkår for selvstendig næringsdrivende kunstnere, handler det ikke om å fraskrive seg ansvar.
Det handler om at mange av utfordringene som trekkes fram er strukturelle og gjeldende for hele kulturfeltet med mange ensembler og institusjoner i samme situasjon som Solistkoret. Utfordringene krever løsninger som går utover det koret som enkeltaktør kan gjennomføre på egen hånd.
Det er disse rammevilkårene vi mener det er viktig å diskutere, på et overordnet plan, særlig når vi opplever at det er få aktører som er pådrivere i å utvikle våre rettigheter i en ønskelig musikkhverdag som freelancere.
Vi håper denne diskusjonen kan settes i en større kontekst innenfor det brede kulturfeltet, og ikke bare forblir en diskusjon internt i kor-Norge om hva som er til det beste for Solistkorets indre ve og vel, som tross alt sangerne selv har de beste svarene på.
