
Dirigent Mick Trommestad Melby etterlyser debatt om hva oppdragsgivere som Solistkoret kan bidra med av støtteapparat.(Foto: Sveinung H. Bjorå/Talent Norge)
Mick T. Melby: – Solistkoret svarer ikke på det jeg spør om
– I stedet for å svare på det jeg spør om bruker de store deler av innlegget på å gjenta at koret er oppdragsgiver, noe jeg ikke har nektet for, skriver Mick T. Melby i sitt svar til Solistkoret.
Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner. Teksten er et svar på Solistkorets innlegg «– Vi er faktisk oppdragsgivere og forholder oss til det» fra 15. juni.
Av Mick Trommestad Melby, dirigent
Det Norske Solistkor forsvarer sin egen modell på Ballade, etter at jeg etterlyste en debatt om hva de kan bidra med av støtteapparat selv om koret er oppdragsgiver. De skriver at dette er på siden av det de tok opp i sin kronikk i Aftenposten, og det var også hele poenget.
I stedet for å svare på det jeg spør om bruker de store deler av innlegget på å gjenta at koret er oppdragsgiver, noe jeg ikke har nektet for.
Jeg mener at det er stor forskjell på støtteapparatet toppidrettsutøvere har tilgang på, og det sangerne i Solistkoret har. De skriver at min innvending bygger på en «forståelse av Solistkorets rolle som ikke tar høyde for forskjellen mellom et arbeidsgiverforhold og oppdragsforhold. De av oss som ikke er jurister har lært mye av rundene i retten. Vi har blant annet lært hva som skiller en arbeidstaker fra en oppdragstaker.»
Det er vanskelig for meg å ikke lese dette som en variant av «Dette har du ikke peiling på, jenta mi.»
Men jeg har faktisk jobbet som selvstendig næringsdrivende i snart 15 år, og har god kjennskap til hvilke rettigheter vi har og ikke har.
Allikevel er det ikke så svart-hvitt som Solistkoret vil gi inntrykk av. Jeg jobber som kordirigent (oppdragstaker), og i mine avtaler er det et punkt om faglig egenutvikling. Det er forventet at jeg skal holde meg oppdatert, og godtgjørelse for dette er bakt inn i honoraret jeg mottar. Jeg har også fått støtte fra mine kor til å delta på spesifikke kurs. Dette selv om jeg ikke er ansatt.
Selv om det kanskje ikke er direkte overførbart til Solistkorets virksomhet viser det at det er mulig å gjøre noe.
Solistkoret har et poeng når de skriver at fotballspillere ofte er kjøpt og spiller fulltid kun for én klubb. Sangerne i Solistkoret jobber maks ca. 25 prosent av et årsverk, og har andre oppdrag andre steder. Dette nyanserer idrettsanalogien både de og jeg har brukt.
Ledige stillinger
Men sangerne i Solistkoret har intensjonsavtaler med varighet på inntil tre år, så det er tydelig at man ønsker å tilknytte seg sangere over tid. Da synes jeg det er naturlig at også oppdragsgiveren Det Norske Solistkor bidrar med en form for støtteapparat, selv om dette selvsagt må tilpasses korets aktivitetsnivå.
Til slutt i sitt svar skriver Det Norske Solistkor at de ønsker «…at denne organiseringsformen utvikles med tanke på selvstendig næringsdrivende, slik at de får bedre vilkår innenfor kunstfeltets eksisterende rammer.»
Men hvem skal ta ansvaret? I hvert fall ikke Solistkoret selv, kan det virke som.













