Jørgen Langdalen (56) er ansatt som instituttleder og professor i musikkvitenskap ved Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio på Høyskolen Kristiania. Han vil tiltre sin nye stilling i midten av januar 2019.
Langdalen kommer fra stillingen som instituttleder ved Institutt for musikk på NTNU, og har i tillegg undervisnings- og veiledererfaring fra Institutt for musikk og teater ved UiO, Norges musikkhøgskole og KHiO Operahøgskolen.
– Jeg er imponert over studietilbudet som er utviklet innenfor populærmusikk, låtskriving, lyddesign og musikkproduksjon på Høyskolen Kristiania, og jeg har hørt mye bra om scenekunstmiljøet. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med det, sier Langdalen i en pressemelding.
Langdalen er utdannet i både musikkvitenskap, språk og filosofi, Han har en variert bakgrunn i både akademia og i flere områder av kulturbransjen. Foruten en årrekke med undervisning og veiledning ved flere utdanningsinstitusjoner, utarbeidet han på 90-tallet en rekke kulturpolitiske planer på musikk- og scenekunstområdet, for blant annet Kulturrådet, Kulturdepartementet og Oslo kommune.
Til Ballade forteller han mer om bakgrunnen for hvorfor han bytter beite:
– Jeg har vært instituttleder ved Institutt for musikk NTNU i tre og et halvt år — det har vært utrolig spennende og lærerike år! Lederstillinger er åremålsstillinger, og man må finne det rette tidpunktet for å søke nye utfordringer. Det passer egentlig aldri å slutte. Men da sjansen bød seg til å bli instituttleder på Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio ved Høyskolen Kristiania, kunne jeg ikke si nei. Den jobben blir nok ganske annerledes enn den jeg går fra.
På NTNU har oppgaven hans vært å ta vare på tradisjonsrike musikkstudier og bidra til utviklingen av disse tilbudene.
– Neste år fyller Jazzlinja i Trondheim 40 år! Også på Westerdals blir det viktig å ta vare på verdier som er opparbeidet gjennom mange år, men her vil det i tillegg være et element av pionerarbeid. Høyskolen Kristiania er i en rivende utvikling og tar mål av seg til å bli Norges første private universitet. Innfusjoneringen av flere private høyskoler innenfor utøvende kunstfag vil gi dette universitetet et veldig sterkt kunstnerisk fagmiljø som jeg er sikker på vil hevde seg bra i konkurransen om studentene i åra som kommer.
Hva mener du er de viktigste utfordringene og mulighetene for populærmusikkutdanningen i dag?
– Det er viktig å skape studietilbud som svarer til behovene i bransjen. Det skal vi fortsette med. Kanskje skal vi vurdere å opprette et studium i «music management»? Musikkbransjen forandrer seg som kjent i rivende hast. Vi skal ha et øye på jobbmulighetene til studentene, og vi vil ikke utdanne folk til arbeidsledighet.
Derfor mener han også det er viktig at skolen og ledelsen må også minne seg selv om hvorfor di mener at det er rett av studentene å betale skolepenger for et privat studium:
– Den eneste grunnen må være at studiet er bedre, og vi må ha dette som vårt mål.
Rektor Arne H. Krumsvik ved Høyskolen Kristiania er begeistret for instituttets nyeste tilskudd.
– Langdalen har omfattende erfaring fra forskning, utredning, undervisning og ledelse innen kunstfagene, noe som har gitt ham en bred kontaktflate mot norske og internasjonale fagmiljøer. Hans kontaktnett i internasjonal musikk- og teaterforskning er stort, og han har arbeidet nært med musikk- og scenekunstbransjen. Vi gleder oss til å få ham med på laget, sier rektor Arne H. Krumsvik i meldingen.
Langdalen ser frem til å bli en del av Høyskolen Kristianias fremtid og utvikling.
– Det blir veldig spennende å bli kjent med fagmiljøene på Institutt for scenekunst, musikk og studio, og å få være med på å utvikle disse fagene videre i årene som kommer. Høyskolen Kristiania befinner seg i en meget interessant utviklingsprosess som blir givende å få være en del av, avslutter Langdalen meldingen.
Om Høyskolen Kristiania
Høyskolen Kristiania er en utdanningsstiftelse hvis formål er undervisning og forskning. Skolen har studiesteder i Oslo, Bergen, Trondheim og på nett.
I 2017 fusjonerte Høyskolen Kristiania og Westerdals Oslo ACT, og den nye sammenslåtte høyskolen har til sammen 10 000 studenter, 460 ansatte, 700 millioner i omsetning og et spennende utdanningstilbud.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
Tid og kunstnerliv: Korpsbevegelser
Akkurat som i 1989 er det like før det vil kry av uniformer, marsjhefter og bandolærer. Korpsbevegelser er å gjenta seg selv, år etter år. Gjentakelsene er tradisjon. Tradisjon er kultur. Kultur er musikk. Og musikk er korpsbevegelse.
Vossa Jazz-sjefen slutter
Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.
Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille
Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.
