Ekko fra Norges beste by for elektronisk musikk

Ballade elektronisk skulle gjerne vært på synthkonsert i Fredrikstad i sommer, på rave i Bodø, i skogene rundt Oslo, på den nye festivalen i Kristiansand i sommer. Men den byen som oftest antenner min fomo med smart dansemusikk og elektriske eksperimenter? Bergen. I dag starter Ekkofestivalen, i år igjen med spissa, interessante bookinger.

Musikkjournalist Siri Narverud Moen skriver Ballade elektronisk. (Foto: Nina Holtan)

Julie Silset er blant musikerne på festivalens første dag. Hun skriver også etternavnet sitt med en -h på slutten, men som artist staver hun det uten. Julie forteller i en av pausene mellom studiojobbing om da hun tok med synther og rack for bestillingsverk på Festspillene i Bergen tidligere i år. Til Ekkofestivalen blir det hakket mer dansbart.
– Litt av synthprogresjonen er kanskje litt likt. Jobben i helga er basert på noe av det jeg gjorde på Festspillene – men det blir litt mer bass, litt dypere.
– Litt mer fredag kveld?
– Ja, litt mer våkent, hehe. Publikum på Festspillene var åpne for det meste de, altså, men kick og dype basstoner passer kanskje bedre på Østre.
Silset/h driver Ideophone Records sammen med Jiska Huizing og Rudi Valdersnes, med ambisjoner om å gi ut elektronisk og elektroakustisk musikk for eventyrlystne dansere og lyttere, på vinyl og digitalt. Hun har gitt ut to remikslåter, og har noen mikser tilgjengelig på nettet, de tar deg langt ut, eller inn, om du vil, i en musikalsk vandring. Settene jeg har hørt har en tydelig linje igjennom seg – samtidig som de er innom både varme og litt herjete ting, Her spiller hun for undergrunnsradioen Vers Libre (også en del av Ekko-programmet) sammen med Valdersnes, for eksempel:

Julie setter sin lit til et godt anlegg på Østre, og håper det blir «friskt på en fredag». I klubben i et av Bergens streder har også Bjørn Torske de siste dagene spilt av sitt multikanalverk sammen med portugiseren Rogério Brandao. Torske kan med rette kalles gudfar i norsk leftfield house/techno. Det er nesten så jeg vipper fram merkelappen Intelligent dance music igjen når vi ser på programmet, ikke minst når Ekko sjøl peker på Bergen som arena for musikalsk utforskning og festivalkollegaene i Pikselfestivalen* i november. Og når de har booket både Warp-heltene Autechre og italienske Caterina Barbieri.
– Absolutt kredibelt, og Barbieri er helt fantastisk, mener Julie.

– Jeg kommer fra et miljø for, og har jobba mest med, klubbmusikk. Men jeg påvirkes av å ha hatt tverrdisipinelle arbeider, som i kunsthallen, da jeg samarbeida med med en performancekunstner, med dansere og klassisk skolerte gitarister.

Julie Silseth/Silset, DJ og produsent/musikkskaper. (Foto: Paulina Tamara)

Seinere i november feirer Pikselfestivalen 20 år. Under en tidligere koronaversjon av denne eksperimentelle festivalen har Silseth også tidligere vært med: i en «zoommøtets» parallell av live elektronisk frmaføring og komponering, der hun og de andre musikerne ble koblet sammen – kort prat to minutter før, og så var det rett på.

– Med enormt dyktige techfolk i en enda weirdere setting enn i klubb-bobla. Og så tror jeg sånne input er bra for å frigjøre meg fra mine egne forventninger. For eksempel fra tankene om hvordan du bygger opp og innfrir settene i klubbsettene. Du har en type lyd, som når jeg gjerne blir kalt organisk, at jeg spiller med store lydlandskap, og jeg tar kanskje med meg alt det, men det blir andre beveggrunner enn å bare røre beina på folk etter slike crossover-erfaringer.

– Både for hodene til folk og få dem til å danse?
– Ja, det er inspirerende og du kan få andre innspill til hvordan gjøre ting, når du hører andres løsninger på ting. Jeg kan også synes det er inspirerende å møte musikk av folk som gjør mye rarere ting enn deg sjøl!

Live hører du Julie med trommemaskiner, synther, samples og et eurorack for programmering. Til neste år kommer det antakelig ei plate.
– Er Bergen Norges beste by for elektronisk musikk?
– Hehehe hmmm. Jeg bor jo her. Hun drar litt på det.
– Men jeg synes absolutt det er veldig mye gøy som skjer her. Bergen er jo et lite miljø – det skal ikke så mange runder før du man krysser hverandre litt slik at man tar del i hverandres arbeid.

Frie koder og fri kunst
Den festivalen Silseth og jeg snakker om som følger etter Ekko, *Piksel, finner sted 17.–20. november og feirer 20 år med å leite i hvordan en kan bruke Free/Libre og Open Source som metode for kunst og kunnskapsproduksjon. For ikke-kodere: Dette er det motsatte av lukket programmering, som krever lisenser.

– I vår tid styres utviklingen, og dermed bruken, av digital teknologi hovedsakelig av multinasjonale selskaper. Istedenfor at teknologiens muligheter er med på å utvide det kunstneriske uttrykket, begrenser de kommersielle kravene fra
programvareindustrien dem i stedet. Det er dette Piksel vil utfordre, skriver Renate Synnes Handal til Ballade.no. Hun er med og arrangerer.
– Selv om denne utfordrerposisjonen kanskje skulle vært en helt vanlig posisjon i vår stadig mer digitale kultur, er ikke den det — noe som gjør Piksel til en viktigere arena en noen sinne.

Prinsen av Ulriken
When in Bergen: finn fram Ballade elektronisk fra sist vinter og min omtale av en av fjorårets beste plater mens vi venter på at Angermund slipper nytt.

Sist laget han løpemusikk til soloppgang over Ulriken og til andre landskap i byen. Foreløpig har det kommet én singel sammen med artist Silja Sol, naturlig nok ganske poporientert. Jeg er spent på ny fullengder.

UT I SKOGEN OG SPEILE TRÆRNE: Angermund ga ut en av årets beste i 2021, mener Ballade-journalist Siri Narverud Moen. (Foto: Øystein Haara)

Her er et par andre fra høsten 2022 du bør lytte til – som representerer Tromsø og Oslo, henholdsvis:

Kohib Today’s Tales of Tomorrow: vokaldrevne, sugende «Golden Skies» er høydepunktet på denne Beatserviceplata, med fokusert, drivende house og elekropop. Får du foten, sjekk også Kohibs mange fine remikser med andre norske artister (Frost, Ost & Kjex mfl).

Boblebad har laget noen av de mest effektive sporene jeg har hørt fra ham til nå. Sånn «skal du kun kjøpe én Boblebad-EP i år, la det bli denne». Max gøy og soloppgangsbris over «Tidlig oppe»: