Sigbjørn Nedland (til venstre) og Arne Berg ute på oppdrag.(Foto: Privat)
Nachspiel for Jungeltelegrafen: En feiring og en påminnelse
Etter nesten tre tiår som veiviser til global musikk på norsk radio, er Jungeltelegrafen borte. 17. april samles artister og publikum på Riksscenen for å feire arven, og stille spørsmålet om hvem som nå skal vise vei i et stadig mer ensrettet musikklandskap.
I nesten tre tiår var Jungeltelegrafen en av de viktigste døråpnerne til global musikk på norsk radio. Det som startet som et nisjeprogram, vokste til å bli en institusjon på NRK P2, og den lengstlevende programserien initiert av programlederen, fra 1997 til 2024.
Nå samles arven etter programmet i en egen helaften: Jungeltelegrafens Nachspiel på Riksscenen 17. april. Her møtes musikere, formidlere og publikum for å feire et program som satte spor, og for mange også fylle tomrommet etter det.
Solo og Ibou Cissokho på scenen, med Jungeltelegrafen i front som stolt viser fram t-skjortene. (Foto: Privat)
Et savn som utløste reaksjoner
Da NRK valgte å legge ned flere av sine mest populære musikkprogrammer, var reaksjonene sterke. Leserinnleggene raste inn, musikkorganisasjonene protesterte, og statskanalen ble klaget inn til Kringkastingsrådet. Mange fryktet at musikkdekningen ville bli mindre mangfoldig.
Særlig stort var savnet etter Jungeltelegrafen, eller Musikkreisen, som programmet ble omdøpt til av NRK fra høsten 2023. Gjennom nesten 30 år hadde lyttere fått servert musikk fra hele verden, kuratert og formidlet av Sigbjørn Nedland og Arne Berg. Eventyrlystne, kunnskapsrike og med en sjelden evne til å vekke nysgjerrighet, ga de publikum noe de ofte ikke visste at de lette etter.
Initiativet til arrangementet kom som en direkte reaksjon på nedleggelsen.
– Da debatten om nedlegginga av NRKs Musikkreisen og andre gode musikkprogrammer raste i høst, tenkte jeg søren heller, jeg inviterer Arne Berg og Sigbjørn Nedland til å lage en skikkelig helaften på Riksscenen, forteller Ane Carmen Roggen, direktør ved Riksscenen.
Ane Carmen Roggen er kunstnerisk og daglig leder ved Riksscenen, den nasjonale scenen for folkedans og folkemusikk fra hele verden. (Foto: Andreas Ulvo / Riksscenen)
Hun ønsket å skape et rom for den typen musikk programmet representerte: For alle som er sultne på musikk som befinner seg utafor den tempererte skalaen, sør for hitlistene, nord for formateringa, øst for bransjebobla.
– Jeg hadde lyst til å samle noe av den store musikkrikdommen som dette radioprogrammet har gitt plass, og som nå står i fare for å bli usynliggjort i en stadig mer formatert og forflatet musikkdekning. Så jeg skal innrømme at det lå litt trass bak denne bookinga, men først og fremst handler det om å vise hvor mye bra som rører seg. Og så er det hyggelig å få et gjenhør med Arne og Sigbjørn på samme scene!
Ideen til Jungeltelegrafen oppstod i en tid der NRK var i endring. Overgangen til trekanalsradio gjorde det tydelig at spillelister og formater kunne bli mer styrende.
– Jeg tenkte jeg kunne benytte anledningen til å rendyrke den interessen for musikk fra hele verden som jeg hadde begynt å integrere i mitt daværende program «Pandoras Juke Box», og lage et «nisjeprogram» der det var lettere å unngå å bli regulert inn i en generell musikkprofil, forteller Sigbjørn Nedland til Ballade.
Ledige stillinger
Da programmet startet, var verdensbildet snevrere for mange norske lyttere. Den musikalske verden i Norge bestod i stor grad av tre områder: Skandinavia, Storbritannia og USA. Resten var for det store flertall et hvitt område på kartet, uoppdaget terreng.
– Det var jo det eneste på nasjonal radio som spilte musikk utenfra (med en legendarisk forløper i Rosa Sejersted på 1960- og -70-tallet, som blant annet introduserte Victor Jara til norske lyttere mens han levde!).
Gipsy Kings live i Jungeltelegrafen fra Kulturhuset på Youngstorget under Oslo World Music festival lørdag 2. november 2013. (Foto: Privat)
– Og så var det jo, i all beskjedenhet, et program på RadiOrakel fra 1986-1999 som var grunnen til at jeg ble invitert inn i Jungeltelegrafen i 2004! legger Arne Berg til.
Gjennom Jungeltelegrafen ble dette kartet gradvis tegnet opp på nytt.
– Jungeltelegrafen har fått lov til å være med på å åpne øynene mot resten av verden for musikkinteresserte, først et lite nisjepublikum, og etter hvert et stadig større nisjepublikum, sier Sigbjørn, og utdyper:
– Fortsatt er flertallet i den gamle tre-regioners-oppfatningen av verden, men jeg tror vi har «omvendt» noen titusener nordmenn til å se hele verden musikalsk.
Duoen mener også at Jungeltelegrafen har spilt en rolle i betydningen for den gryende anerkjennelsen av samisk musikk i Norge.
– Jeg husker da Ella Marie kom for å spille på direktesending hos oss uka etter at hun vant Stjernekamp i 2018, og Sigbjørn spurte henne hvordan det var å komme til oss bare dager etter det store showet. “Det er som å komme hjem!”, sa hun. Da fikk jeg en liten tåre i øyet, forteller Arne.
Jungeltelegrafen og Ella Marie Hætta Isaksen i 2018. (Foto: Privat)
Musikalske møter som forandrer
Gjennom årene er det særlig møtene, med steder, mennesker og musikalske miljøer, som har satt spor.
– Mine største øyeblikk har vært alle reisene der jeg har fått lov til å møte og oppleve vitale, spennende musikkliv som jeg kunne øse inspirasjon og gode innslag til Jungeltelegrafen fra, sier Sigbjørn.
Han trekker også fram et konkret prosjekt:
– En stor opplevelse for meg var også det utvekslingsprosjektet vi hadde over seks år, der til sammen 12 unge journalister fra Etiopia, Kenya, Uganda og Tanzania kom til Norge og hver jobbet et år som reportere i Jungeltelegrafen, mens 12 unge norske journalister dro motsatt vei og fikk unik kultur- og journalist-erfaring fra afrikanske land.
For Arne er minnene mange, og geografien vid. For eksempel et første møte med Manu Chao i 2000 som gjorde at han til slutt kom og spilte live i studioet deres på Marienlyst.
– Beograd i 2012, mitt første møte med Balkan på alvor i selskap med Jovan Pavlovic, som sørget for at jeg fikk et dypdykk jeg aldri vil glemme. Deretter Beirut gjennom mange turer nå, og mitt første møte med Tania Saleh og det vell av musikk som byen har i seg.
– Vi må heller ikke glemme Birmingham, hvor Sigbjørn og jeg fikk se Handsworth Road fra ende til ende og fikk spise middag i selskap med bassisten i reggaebandet Steel Pulse. Jeg er fremdeles starstruck. Til slutt Bergen i fjor, og den framtidsrelevante festivalen med det vakre navnet Jungelfest!
Jungeltelegrafen på Kulturhuset i 2020. (Foto: Privat)
Mer tilgjengelig, mindre synlig?
I dag er paradokset tydelig: Tilgangen til musikk fra hele verden har aldri vært større, men den offentlige samtalen rundt den mindre. Det finnes mer musikk fra flere steder enn noen gang, men det mangler bevissthet om at dette mangfoldet må formidles og kurateres, mener duoen.
– Nedleggingen av Jungeltelegrafen er bare ett eksempel på hvordan alternative kanaler for informasjon til et bredt publikum blir borte, og overlater publikum til algoritmer som alltid vil fokusere på hva du allerede kjenner og har vist at du liker, og dermed hindrer deg i å gå nye stier og oppdage nye ting, sier Sigbjørn Nedland.
Spørsmålet blir dermed ikke bare hva som er borte, men hva som forsvinner med det.
– Vi mister et slikt holdepunkt for de som vil logge inn i en alternativ kanal til de kommersielle og populærmusikalske tilbudene som dominerer mediebildet, utdyper han. – “The trusted guide”, som det heter på engelsk. Hver uke var det jo 60 000 mennesker eller mer som søkte til Jungeltelegrafen for å bli oppdatert og overrasket, og det tilbudet er borte.
– Jeg jobber jo selv fremdeles med det samme, men i andre programmer, så de som faktisk vil orientere seg i det globale musikkbildet, søker seg jo nå til andre kilder enn NRK. Det synes jeg er dumt, sier Arne Berg.
Blant artistene som står på scenen denne kvelden, er Solo Diarra, en utøver som bærer med seg en tradisjon der musikk aldri bare har vært et yrke.
Solo kommer fra en stor Griot-slekt av tradisjonelle musikere og historiefortellere. (Foto: Privat)
– Jeg vokste opp i en griotfamilie i Burkina Faso, hvor musikk er en integrert del av hverdagen, historien og identiteten. Fra tidlig alder var det forventet at jeg både skulle lære å bygge og spille flere tradisjonelle instrumenter, og gjennom dette ble musikk mitt språk og min måte å forstå verden på.
For ham handler det å arbeide utenfor de etablerte strukturene om noe grunnleggende:
– For meg betyr det å lage musikk «utenfor hitlistene» å ha friheten til å være tro mot musikkens opprinnelse, i stedet for å tilpasse den til et format. Det handler om historiefortelling, tilstedeværelse og det å ivareta noe som ofte er underrepresentert, samtidig som det får utvikle seg videre.
Han peker samtidig på et ansvar som ligger både hos publikum og medier:
– Jeg opplever at det finnes rom for denne typen musikk, men det krever aktiv nysgjerrighet, både fra publikum og medier. Når mangfoldet i musikkdekningen blir mindre, risikerer vi å miste perspektiver, historier og uttrykk som utvider forståelsen vår av hva musikk kan være.
Nye rom, andre plattformer
Spørsmålet blir da hvordan man i dag kan skape nye rom for den typen formidling Jungeltelegrafen representerte.
– Det gjøres jo hele tiden. YouTube er en viktig plattform, fremdeles. Jeg kan ikke tenke meg et større aha-øyeblikk enn den vidunderlige Tiny Desk-konserten med Ca7riel & Paco Amoroso som sendte dem rett inn i stjernehimmelen. For øvrig presentert av amerikansk public service radio, forklarer Arne Berg.
Han peker også på at den redaksjonelle musikkjournalistikken fortsatt finnes, for dem som leter: Journalistikken er jo der ute, og han følger selv en rekke nettsteder for oppdatering, i tillegg til å abonnere på Songlines.
Live på Melafestivalen 2014 med Dubioza Kolektiv fra Bosnia. (Foto: Privat)
Men først og fremst trekker han fram livearenaene:
– Jeg vil gjerne løfte fram festivalene. De har en fantastisk oppdragende virkning, fra Mela og Oslo World til Riddu Riđđu og alle festivalers mor, Roskilde Festival! De var så tidlig ute med å se hele verden, at da Anoushka Shankar spilte der sist sommer, så var det nøyaktig 50 år etter at hennes berømte far gjorde det samme, forteller Berg engasjert.
Slik Sigbjørn Nedland ser det, er det i dag særlig festivalene og konsertscenene som bærer denne formidlingen videre:
– De står for den bredeste og beste presentasjonen av musikk utenfor allfarvei, og tiltrekker seg et publikum som aktivt søker noe annet enn det mest tilgjengelige.
Når arrangementet 17. april finner sted på Riksscenen, blir det både en feiring og en påminnelse. Flere av landets fremste musikere inntar scenen, mens de to radioveteranene deler historier og høydepunkter fra sine år som musikalske oppdagelsesreisende.
Etter konsertene fortsetter det hele videre: DJ-er tar over, og det legges opp til buskspill og uformelle møter mellom musikere og publikum. Arrangementet på Riksscenen skjer i samarbeid med Samspill International Music Network.
For én kveld samles det som Jungeltelegrafen alltid handlet om: nysgjerrighet, fellesskap og musikk uten grenser.
