Music Norway, GramArt og MFO skal i samarbeid med BI:CCI kartlegge medlemmenes aktivitet og behov.

Kathrine Synnes Finnskog, © Ilja C Hendel

I september vil undersøkelsen Music Norway bestilte fra relativt nyopprettede BI Centre for Creative Industries (BI:CCI) sendes på nett til medlemmene i GramArt, MFO, Norsk Jazzforum og FolkOrg. Det er første gang organisasjonene samarbeider om en felles undersøkelse av dette omfanget. Målet er å kartlegge aktiviteter og behov for musikkeksportører fra alle sjangre.

– Er det nødvendig å få vite mer om dette?

– Vårt oppdrag er å yte til norsk musikkbransje, og vi skal respondere og lage tiltak og strategier deretter. Vi vil hele tiden etterlyse innspill og få konkrete ideer til tiltak i dialog med musikklvet og dem som jobber med eksportaktivitet. Nå har vi et ønske om å gjøre dette til en årlig undersøkelse fordi vi har behov for å lese tendenser over tid, sier direktør Kathrine Synnes Finnskog i Music Norway, og fortsetter:

– Vi fått med oss medlemsorganisasjonene MFO og GramArt, slik at vi kan gå ut samlet med denne undesøkelsen. Sammen har vi sett et behov for å lage færre undersøkelser i året, ettersom det stort sett er de samme folka som skal svare på undersøkelsene som kommer fra alle organisasjonene i musikklivet. Nå får vi et samlet svar på eksportaktiviteten i norsk musikkliv.

Virkemiddel for fremtiden
Finnskog forteller videre at undersøkelsen vil inneholde spørsmål om både nåværende og fremtidig aktivitet. Disse spørsmålene er planlagt gjentatt de kommende årene slik at Music Norway kan se om det er forandringer i behov, markedet folk satser på, i type aktivitet man driver og type virkemiddel man trenger. Organisasjonene vil deretter vurdere å gjøre justeringer i takt med dette.

Mer konkret vil spørsmålene i undersøkelsen handle om:

* Hvilke marked eksportørene opererer i.
* Hvilket støtteapparat de har i Norge og internasjonalt, og hva ambisjonene er internasjonalt.
* Strategi internasjonalt.
* Andel av inntekt Norge og internasjonalt.
* Hva de tenker om fremtidige inntektskilder.

– Vi etterlyser også hvilke virkemiddel de som arbeider i feltet har behov for i fremtiden, slik at man også kan se noe fremover og ikke bare ta en status, sier Finnskog.

Behov for annet blikk
Music Norway gjør brukerundersøkelser etter hvert arrangement eller prosjekt de gjør, for å avdekke hvordan de kan tilrettelegge bedre. I slike undersøkelser spør de hva som fungerte og ikke, hva folk fikk ut av det og om prosjektet gav resultater.

For å gjøre strategiske valg over tid ønsker Music Norway nå å få dannet et større bilde.

– Vi har behov for å løfte dette ut av vår organisasjon, og få hjelp til å analysere funnene. Derfor gikk vi til BI:CCI både for å få hjelp til å stille spørsmål og til å hente inn svar og drive frem en workshop i etterkant for å se hva vi skal gjøre med funnene vi finner.

– Så dere vet ikke enda hva dere vil gjøre med funnene?

– Forarbeidet er gjort, og nå er det viktig at folk deltar. Etterpå kommer analysen, svarer Finnskog.

– Jeg håper at vi får bekreftet at det er samsvar mellom behov og de virkemidler vi har satset på, men også at vi får svar som hjelper oss videre med å ta strategiske valg på metode og middel, i takt med den virkeligheten og det markedet musikklivet lever i. Vi er opptatt av å justere virkemiddel etter behov, og nå skal vi også få forskere til å se oss fra utsiden og tolke svarene. Det er nyttig.

Anne-Britt Gran leder forskningssenteret BI:CCI som har mange musikkprosjekter på trappene Foto: BI:CCI
Anne-Britt Gran leder BIs forskningssenter. Hun lover at det ikke skal være nødvendig å trekke frem selvangivelsen for å svare på undersøkelsen. BI:CCI  Foto: BI:CCI

Tett samarbeid
Professor Anne Britt Gran ved BI:CCI forteller om et tett samarbeid med alle de involverte organisasjonene.

– Vi har samarbeidet om utvikling av spørreskjemaet, slik at alle parter skulle føle eierskap til undersøkelsen. Samarbeid om kunnskapsproduksjon er viktig i kulturnæringen, siden det generelt er lite midler til slikt i denne sektoren og fordi musikkbransjen er en ganske ny på slik systematisk kunnskapsinnhenting og bruken av den, sier Gran.

Undersøkelsen vil ifølge Gran også inneholde spørsmål som BI:CCI kan gjøre seg nytte av i andre prosjekt på huset. Dette gjelder særlig spørsmål vedrørende bruk av sosiale medier i markedsføringsøyemed. Hun understreker også at det til tross for omfanget ikke vil være nødvendig for deltakerne å finne frem selvangivelsen.

Utfyllende undersøkelser
Gran har tidligere vært kritisk til rapporter fra musikkbransjen, og da blant annet den årlige Musikk i tall-rapporten som ble lagt frem for første gang i 2013.

– Jeg var kritisk til Rambøll-rapporten fordi eventmarkedet for musikere i følge dem selv ikke var inkludert . Det er en betydelig inntektskilde for mange musikere. Dette er jo en helt annen type undersøkelse enn Rambøll sin, der vi spør musikerne selv om eksportsituasjonen, utfordringer og virkemiddelapparatet. Slik sett er undersøkelsene ikke sammenlignbare. De er snarere komplementære; de utfyller hverandre.

Kathrine Synnes Finnskog i Music Norway er enig med Gran i at dette er undersøkelser en ikke kan sette opp mot hverandre, men heller bør sidestille.

– «Musikk i tall undersøkelsen» avdekker en status for musikken det året. Det avdekker en del. Men vi trenger flere rapporter som kartlegger andre ting. Eksportundersøkelsen vil kunne fargelegge den innsikten  «Musikk i tall» gir. Man får et bedre bilde av hvordan vi skal tilrettelegge for musikkeksport, sier Finnskog.

Publisert:

Del: