NRK møtte musikkorganisasjonene og forklarte hvorfor de kutter ukjent lokalmusikk i morgensendingene. Ikke alle ble klokere.

Radiohuset i NRK Foto: Wikimedia

Før påske ble det kjent at NRK P1 kutter i den ukjente lokale musikken i sine morgensendinger. Det skapte reaksjoner, og saken havnet til slutt på Kulturministerens bord.

Tirsdag møtte NRK musikkorganisasjonene for å forklare beslutningene og svare på spørsmål fra aktører i musikkbransjen. Motivasjonen var å slippe å bruke tid på å skrive kronikker, og å måtte svare for seg i diverse sosiale medier.

– Dette var et godt initiativ, men de skulle holdt møtet før de gjorde omleggingen. Jeg sitter i grunn igjen med like mange spørsmål som jeg kom med, sa Camilla Granlien i FolkOrg etter møtet.

Camilla Granlien Foto: Niels J. Røine

Camilla Granlien Foto: Niels J. Røine



Norskandel, lokalmusikk og formatering

Møtet åpnet med en runde der de fremmøtte fikk stille spørsmål og ytre ønsker for hva de ville NRK skulle snakke om.

– Hva kan dere si om norskandel, og hva har den redaksjonelle frihet å si for hva som spilles, spurte FONOs Larry Bringsjord.

– Hva er lokalmusikk, spurte Trond Ingebrigtsen fra Bjølsen Valsemølle, og Knut Aafløy i Artistforbundet.

Sistnevnte ønsket også at NRK skulle redegjøre for sitt oppdrag, lokaltilbud og selve tilstedeværelsen lokalt. Han understreket at retningslinjene til NRK ikke sier noe om klokka.

– Jeg er dypt bekymret for det som skjer i NRK. Det er et mylder av kanaler under P1, men resultatet er det motsatte av musikalsk mangfold: Det er musikalsk monotoni

– Jeg er dypt bekymret for det som skjer i NRK. Det er et mylder av kanaler under P1, men resultatet er det motsatte av musikalsk mangfold: Det er musikalsk monotoni, uttrykte tidligere jazzkritiker i NRK Erling Wicklund.

Øyvind Rauset, bl.a. redaktør av viser.no og Tonje Kaada i GramArt stilte spørsmål ved selve formateringen og NRKs tilsynelatende knefall for en kommersiell tankegang. Geir Rakvaag fra Dagsavisen spurte tørt om tanken også var å bare sende kjente og trygge nyheter på morgenen.

Sammenheng med DAB-utbygging
Atle Bredal, musikksjef i NRK P1, Jon Branæs, kanalsjef i NRK P1 og Knut Henrik Ytre-Arne, musikksjef i Musikkavdelingen tok ordet, ba Sæmund Fiskvik i NORA om å ikke bli drept med grøt. Målt mot flere utfall underveis ble ikke det ønsket helt oppfylt.

Knut Henrik Ytre-Arne åpnet med å vise til konteksten med den kommende DAB-utbyggingen. Denne vil gjøre alle kanaler like tilgjengelige, eller utilgjengelige, og NRK ser dermed behov for å gjøre skillet mellom kanalene tydeligere.

– Omdømme er NRKs forretningsmodell. Summen av omdømmet er det som viser om vi lykkes, sa Ytre-Arne.

Han viste deretter til lytterundersøkelser, der man blant annet ser regionale forskjeller i musikksmak. Hiphop, jazz og klassisk er de største sjangrene i Oslo, mens danseband og country oppnår langt høyere interesse i mer rurale områder. De under 30 bruker andre kanaler enn radio til å oppdage ny musikk.

Mer mediehistorie enn musikk
Jon Branæs fortalte deretter at P1 tidligere var som Jesus: Kanalen hadde alle som målgruppe. Det ga tilløp til humring, som varte gjennom de neste minuttenes historiske gjennomgang av NRK-radios historie.

– I P1 må vi sørge for at folk forstår hva vi snakker om. Derfor har vi innført den forklarende 4. setningen i Dagsnytt. Det er vår rolle som nyhetsleverandør å sørge for at nyhetene presenteres på en måte som er…

– Men skulle ikke vi snakke om musikk, avbryter Wicklund.

– Dette er grøt. Dette kan vi, tilføyer Fiskvik krast.

Atle Bredal Foto: Erlend Lånke Solbu/NRK

Atle Bredal Foto: Erlend Lånke Solbu/NRK

Trangt om plassen
Etter et øyeblikks spent stemning snakket Branæs rolig videre om at Distriktssendingene er P1s primetime og at sendingene lages på distriktskontorene. Kravet til norskandel på NRK radio er i dag 35 prosent, det vil gå opp til 40. På P1 er norskandelen så langt i år 48 prosent.

– Morgenen er den sendetiden det er trangest om plassen. Da spilles det, totalt sett, minst musikk.

Atle Bredal redegjorde for hvordan P1 legger sine lister. B og C-listen spilles henholdsvis syv og fire ganger fra 9-timen og utover, mens A-lista spilles 11 ganger i uken inkludert i morgensendinger. Også lokallisten spilles på morgenen.

Lokallisten for de andre
Lokallisten er laget for å gjøre distribusjonen internt i NRK enklere, og skal ikke forstås som en sjanger. Her plasseres materiale fra kjente norske artister som ikke når opp til de øvrige listene og andre artister som ikke er modne for nasjonalt nivå på tilvalgstidspunktet, men som har en eller annen lokal tilhørighet. Det vil si at artistene defineres ut fra sin geografiske tilhørighet og spilles fra “sitt” distriktskontor.

Ballade spurte Bredal etter møtet om dette gjør lokallisten til en slags B-liste?

– Nei, nei. Listen består ikke bare av det som ikke når, opp eller det som ikke kommer igjennom. Det er også låter på den listen som er 20-30 år gamle.

– Hva gjør dere med et band med medlemmer fra fem steder i Norge?

– Det er en utfordring. Vi hadde nettopp en artist som er født i Hordaland, men bor i Oslo. Da velger vi, sammen med den regionale musikkontakten å legge den begge steder. Highasakite, som jo er fra Møre og Romsdal, Oslo, Østfold og et fylke til, får den nye låten lagt alle steder. Og siden vi har en annen av deres låter på A-listen nå, vurder vi den låten som sterk, så kan det være vi flytter den opp etterpå, sa Bredal til Ballade.

Knut Aafløy Foto: Norsk Artistforbund
Knut Aafløy Foto: Norsk Artistforbund

Å skape radiohiter
NRK svarte ellers på hva som skal til for at en artist skal slå igjennom på radio, i den grad det lenger er mulig å skape en hit, eller kommende slager. Dette handler om mer enn antall spillinger. En mindre norsk artist vil for eksempel ha mer igjen for å bli spilt etter en stor utenlandsk artist enn sammen med andre ukjente.

– Dere snakker om at en ny låt gir lavere rating. Jeg hadde forstått det om dere var P4, men dere er NRK. Dere trenger ikke tenke sånn. Skal man skape en ny hit så må man først spille den, avbrøt Aafløy.

– Uenig, sa Ytre-Arne

– Presenterer vi innholdet på et sted hvor det skraper gjør vi ikke jobben vår. Vi gjør innholdet en bjørnetjeneste om vi ikke tenker at det skal nå frem så godt som mulig, understreket Branæs.

Radioformatering og kanaler
Samtalene vekslet mellom hvordan platebunkene NRK mottar ser ut, hvor godt radiopromotering virker, om artister kan nå frem med mer enn en enkelt singel uten et større apparat, og i hvilken grad sjangre flyter sammen eller plasseres i nisjekanaler. I tillegg ble formateringen i seg selv fremhevet som musikalsk selvmord, noe NRK lot passere ubesvart, i likhet med flere andre av overstående tema.

Gemyttene roet seg. Kritikken gikk over til å handle om produsentenes utilgjengelighet, godt pakket inn i mengder av ros.

Jørn Dalchow Foto: Privat
Jørn Dalchow Foto: Privat

Viktig lokalsendingen
En av de som hadde rolige gemytter under hele møtet var Jørn Dalchow. Han brukte deler av sin taletid til å etterlyse bedre informasjon fra P1 om hva som faktisk ligger på lokalmusikklisten rundt i landet.

– Hvor viktig er lokalsendingene for dere?

– De er veldig viktige. Men først og fremst for «adult contemporary»-artistene. P1 spiller kanskje Kygo, men vi snakker om det vi kaller voksen musikk, som treffer fra rundt 30-35 år og opp. Det har med alderen på artisten å gjøre, med repertoar og type produksjon. Hvis du ikke er innenfor en eller annen trend innen musikken som treffer ungt, så treffer du fort de litt eldre, sa Dalchow til Ballade etter møtet.

Prisgitt NRK
Han er relativt fornøyd med det NRK til nå har hatt å by på, men er som flere bekymret for at P1 prøver å bli for lik P4. Dalchow ser allerede innstramminger i forkant av den forestående overgangen til DAB i de kommersiell kanalene, der det nå knapt er mulig å få på ny, norsk musikk.

– Vi er veldig prisgitt NRK. Og da særlig P1 og P3. I motsetning til noen av hissigproppene her på møtet, synes jeg det er bra at NRK bruker tid på å vise noe av bakgrunnen for omleggingen. Formatering er kommet for å bli. Spørsmålet nå er mer hvordan skal denne formateringen være.

– Vi får mye positivt ut av samarbeidet med P1 og andre radiostasjoner, både markedsføring for musikken og vederlag som strømmer tilbake til artister, opphavsmenn og plateselskap. Men jeg savner litt større anerkjennelse og dialog for oss som er innholdsleverandører til store deler av radiostasjonenes sendeflater.

Vanskelig å forstå
Camilla Granlien i FolkOrg oppgir imidlertid at hun etter møtet sliter med å forstå at lytterne ikke er mottakelige for ny musikk om morgenen.

– Jeg krangler ikke om at all musikk skal på radio. Men NRK skal våge å spille de smale sjangrene sammen med de brede, ikke bare henvise til NRK Jazz og NRK Folkemusikk

– Jeg skjønner at de skal utvide og at det skal komme nye programmer. Men det er på morgenen det er flest lyttere, og nå mister mange lokale artister det publikummet. Tallene sier at vi blir spilt for færre mennesker, uansett hvordan vi vender på det. Så nei, jeg er ikke beroliget.

– Jeg lurer også på hvorfor det ikke skal være lov for distriktskontorene å bestemme mer av hva de skal spille. Det virker som det bestemmes veldig mye sentralt, og at dette skal fungere for alle. Men ting fungerer jo ulikt rundtomkring. Og hvem skal bestemme når en er godt nok kjent og kommer inn under lokalmusikken som kan bli spilt på morgenen? Det virker for meg som det lages regler det er vanskelig å jobbe etter.

Temperaturen på møtet tillegger hun for øvrig det høye kunnskapsnivået hos deltakerne.

– Jeg krangler ikke om at all musikk skal på radio. Men NRK skal våge å spille de smale sjangrene sammen med de brede, ikke bare henvise til NRK Jazz og NRK Folkemusikk. NRK bør vise bredden i norsk musikkliv. Det smale forblir jo smalt hvis ingen får høre det. NRK gjør mye bra for norsk musikk, men jeg syns ikke de med denne endringen gjør det lettere for nye, lokale talenter som sårt trenger spilletid og muligheten til å bli bygge seg et publikum lokalt.

Knut Henrik Ytre-Arne Foto: Privat
Knut Henrik Ytre-Arne Foto: Privat

Ikke noe mål å bli enige
Knut Henrik Ytre-Arne synes møtet gikk bedre enn fryktet.

– Jeg vet jo om noen av ståstedene. Det er kjent fra før at musikkorganisasjonene vil ha mer folkemusikk, at Erling som jobber med jazz vil ha mer jazz på P1, eller at Fiskvik snakker for sine interesser. Jeg synes det var en god og åpen tone.

– Det er heller ikke noe mål at vi skal bli enige om dette. Men det er bra å redegjøre for sine beveggrunner. Da kan folk forstå, om de er enige eller ei. Disse diskusjonene vil fortsette.

– Hva er P1-musikk?

– P1 skal være en kanal for alle voksne i Norge. Det vil si at det skal være musikk med bred appell. Publikum – den store gruppen av mennesker som ikke jobber med musikk – har andre preferanser enn oss som jobber i musikkbransjen. Det skal vi ta hensyn til.

– Norsk på norsk er ikke en sjanger, men det er en veldig viktig kvalitet på P1-musikken.

Det er lettere å spille kjent musikk, som du ikke trenger å forklare, eller ut- og innannonsere.

– På plansjene dere viste var folk omtrent like interessert i musikk uansett når på døgnet det var. Hvordan tolker dere fra dette at folk ikke er interessert i ny musikk på morgen?

– Det handler om at mye mer innhold skal få plass på sendeskjemaet på morgenen. Det betyr at du ikke får presentert, eller pakket inn og relatert de ukjente artistene på en god nok måte, fordi så mye annet skal skje. Det er lettere å spille kjent musikk, som du ikke trenger å forklare, eller ut- og innannonsere. Det er også lenger mellom låtene, og det stiller større krav til hver enkelt låts evne til å holde på oppmerksomheten til publikum. På ettermiddagen er det ikke behov for en så informasjonstung sending og da kan en gjøre mer ut av musikken.

– Dette kan jo ikke være nytt. Hvorfor gjør dere denne endringen nettopp nå? Har det plutselig gått opp for dere at dere har gjort lokale artister en bjørnetjeneste?

– Vi går kontinuerlig gjennom det vi gjør og evaluerer om det er noe vi kan gjøre bedre. Det vil jeg oppfordre alle andre, i mediebransjen og andre steder, til å gjøre også. Kampen om folks tid og oppmerksomhet er mye hardere nå, med flere radiokanaler, frokost-TV, og utallige nettbaserte muligheter for oppdatering og informasjon. Derfor prøver vi hele tiden å gjøre NRK P1 mest mulig relevant for flest mulig, døgnet gjennom.

Publisert:

Del: