Musikk og byutvikling: Trenger norske byer en nattborgermester?

Fra forsiden på rapporten The Mastering of a Music City

‘Nattøkonomien’ var blant de heteste samtaleemnene under den tredje utgaven av Music Cities Convention i Brighton, hvor musikk og byutvikling sto i fokus. Flere byer, blant annet Amsterdam, Paris og Zürich har nå en dedikert nattborgermester som gir oversikt over de næringsinteressene og verdiene som skapes når solen har gått ned.

– …og ikke bare støy, alkohol og slåsskamp, sier Karen Sofie Sørensen.

Karen Sofie Sørensen
Karen Sofie Sørensen

Til daglig er Sørensen leder av Brak i Bergen, og når Ballade snakker med henne har hun nettopp mottatt Music Norways eksportpris fra Kygo, som takk for at Brak dyttet ham opp i poposfæren og til verdens store metropoler.

“Som artist driver man en liten bedrift og er avhengig av en infrastruktur og bransje som kan ta musikken videre ut” sier Brak i takketeksten. Sørensen er dypt engasjert i denne infrastrukturen, og Bergens representant på Music City Convention mener at Norge fortsatt har en vei å gå.

– Vi er er startgropen for å få til noe stort. Vi ser det innen klær og mote, dataspill og kanskje særlig musikk. Vi har så mange gode festivaler og spillesteder hvor artistene kan utvikle seg før de går videre. Men det kan bli en utfordring for musikklivet å beholde lokalene som gjør dette mulig.

Sørensen påpeker at det kommer store bedrifter inn i bykjernen og skviser ut kultur- og konsertlokaler som ikke har råd til å betale den stadig økende leia, som delvis er et resultat av det kulturlivet de selv har vært med på å skape.

Ifølge Sørensen er kortsiktig tenking fra kommunenes side et like stort problem for musikkundergrunnen:

Man trenger ikke bygge nye bygg for å tiltrekke seg musikknæringene, men å omregulere eller legge til rette for samarbeid mellom det private og det offentlige.

– I en presset økonomi er det enkelt å tenke neste budsjettår, i stedet for de neste 20 årene, men nå finnes det mange ledige næringslokaler som kan brukes til kulturformål. Man trenger ikke bygge nye bygg for å tiltrekke seg musikknæringene, men å omregulere eller legge til rette for samarbeid mellom det private og det offentlige. Det viktigste er at musikkmiljøet får en stemme i byutviklingsperspektivet, og at utviklingen også skjer på kulturlivets premisser, ikke bare premissene til de med pengene og de politiske evnene til å skaffe boligprosjekter eller hva det måtte være.

– Det er gode eksempler på ildsjeler og individer som skaper nye, attraktive områder, men da må de få muligheten til å gjøre nettopp dette, sier Sørensen.

Gentrifisering
Med representanter fra byer som Alberta, Angers, San Francisco og fra Russland er Music Cities Convention en viktig møteplass for å utveksle erfaringer og føringer innenfor musikk og byutvikling. London og Austin har blitt trukket frem som eksempler på “hvordan man ikke skal gjøre det”, hvor bykjernene er i en stadig gentrifiseringprossess. Kaffekjeder, klesgiganter og turistvennlige restauranter skviser ut konsertlokaler. I London har fem populære konsertlokaler forsvunnet de siste årene på grunn av den nye Crossrail-linjen.

– Hvorfor er det viktig at myndighetene satser på musikken i byutvikling?

– I Bergen har vi sett flere eksempel på salg av kommunal eller fylkeskommunal eiendom som kunne blitt brukt til kulturvirksomhet. Forum kino, Tanks skole og Sentralbadet er nylige eksempler på dette. I tillegg har omregulering av områder som Dikkedokken vært oppe til mye debatt i det siste. Man kunne for eksempel holdt på et bygg som Tanks skole og satt et langsiktig mål om å tiltrekke seg og bedrifter og kreative talent som kan skape en større musikknæring. Målet kunne ha vært at om ti år skal dette være studioer hvor minst femten internasjonale produsenter kan lage låter, og hvor de som driver plateselskap, management eller liknende, har et sted hvor de kan vokse sammen, sier Sørensen.

Hun trekker frem Giske, hvor én festival har lagt grunnlaget for det som i dag er 35 arbeidsplasser, en halvtime utenfor Ålesund.

Jonny Aspen Foto: Asle Rønningen
Jonny Aspen Foto: Asle Rønningen

Generelt problem
Professor Jonny Aspen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har tidligere skrevet om ‘zombie-urbanismen’ i Oslos byutvikling. Han mener at problemet vi ser for musikkaktører er felles for andre kulturnæringer.

– Det er en generell problematikk at kunst og kunstproduksjon blir skvist ut av bykjernen, når nettopp disse har gjort dem attraktive. Oslo er en viktig musikalsk by i europeisk målestokk, og mye av dette skyldes at vi har disse mindre scenene som Mono og Revolver.

Aspen ser også at det er en viss ‘luksusifisering’ av kultur-Oslo, hvor myndighetene legger mye til rette for prestisjeprosjekter som Lambda, hvor det også blir en konsertscene, mens det er mindre fokus på produksjonssiden.

– Atelierer, øvingslokaler og produksjonslokaler er i ferd med å bli forverret. Men det virker som om kommunen og Kulturetaten begynner å bli obs på hvordan situasjonen er. Det er viktig at sentrum ikke blir uttømt, og at det offentlige utvikler en politikk som tar vare på produksjonslokalene også.

Myndighetene må hjelpes
IFPIs rapport The Mastering of a Music City var den første som helhetlig diskuterte konseptet ‘musikkby’, og la noen retningslinjer for å oppnå dette. Et av de viktigste punktene var om infrastrukturen rundt musikerne. Her ble det påpekt at det trengs dedikerte rom og miljøer for artister på alle nivåer, som støtter hele spennet fra utdannelse til stadionkonserter og alt imellom.

Sian Evans
Sian Evans

– Vi ser at myndighetene i land verden over begynner å se viktigheten av at musikkmiljøet er involvert i byplanlegging, sier Sian Evans i Sound Diplomacy, selskapet som står bak Music Cities Convention.

– Ofte er den beste måten å få myndighetene til å bry seg på å gå foran som et eksempel. Under den forrige Music Cities Convention sa Carlos Chirinos fra New York University at ‘de som lager reglene er som oftest på vår side, de føler seg bare litt hjelpeløse. Du må lede dem gjennom emnet’.

Nattens generaler
Over tre milliarder pund i direkte og indirekte inntekter ble skapt gjennom musikkturisme i UK i 2014, og London ønsker å være langt fremme i utviklingen av det relativt nye begrepet ‘nattøkonomi’. Et manifest, Manifesto for the Night Time Economy, ble gitt ut tidligere i år av advokaten Philip Kolvin, hvor de to viktigste punktene er at alle byer skal ha en visjon for sin nattøkonomi, og at hver by skal ha en dedikert nattforkjemper.

– Om byer som Berlin har blomstret, så er det ikke bare på grunn av lav leie. Det er fordi det er en nattelivshovedstad

– Amsterdams Mirik Milan er et fantastisk eksempel på en dedikert nattlig borgermester, og Londons nye borgermester Sadiq Khan har skrevet at han ønsker å lære av Malik, og vil opprette en lignende stilling for å samle næringslivet, beboere og lokale myndigheter rundt nattøkonomien, sier Evans fra Sound Diplomacy.

Evans mener at det er essensielt for en musikkby å oppnevne et styre fra musikkmiljøet som har dialog med myndighetene, hvor behov blir lagt frem på en forståelig og oppnåelig måte.

– I tillegg er det viktig å ha en lokal interesseorganisasjon, og en forgrunnsfigur som er i posisjon til å utvikle musikervennlige policyer, som de har i for eksempel Toronto, Seattle, Melbourne og Austin.

Og Mirik Milan, som nylig avholdt det første nattborgermestermøtet i Amsterdam, mener at nattøkonomien er essensiell for at en by skal vokse.

– Om byer som Berlin har blomstret, så er det ikke bare på grunn av lav leie. Det er fordi det er en nattelivshovedstad, sa han til The Guardian tidligere i år.

Publisert:

Del: