Forvirring og motsetninger i Kulturrådets avgjørelse om kutt i støtten til Miniøya.

Miniøya 2018, © Gundersenogmeg/Miniøya 2018

Norges største barnefestival, Miniøya, har fått kutt i støtten fra Kulturrådet på 20 %, som tilsvarer om lag 100 000 kroner. Det ble også opplyst at ytterligere kutt må forventes i årene fremover.

Miniøya arrangeres i Tøyenparken i Oslo 25-26. mai. På årets program står blant andre Maj Britt Andersen, Daniel Kvammen, Isák, Black Debbath og Mari Boine. Festivalen har en øvre aldersgrense på 16, år og er en eksklusiv festival for barn og unge.

Daglig leder i Miniøya, Henriette Larsen, skrev i forrige uke et innlegg i Ballade hvor hun løfter forvirring og motsetninger i Kulturrådets avgjørelse om å kutte i støtten.

Vi opplever paradokset med å være invitert av Kulturdepartementet inn i arbeidet med en egen Kulturmelding for barn og unge, samtidig som Kulturrådet mener at vi ikke leverer god nok kvalitet, skriver hun.

Miniøya mottar støtte fra Oslo kommune, Kulturrådet og ulike samarbeidspartnere, blant dem Flytoget, Storytel, Spar og IKEA. Hovedpartneren er DNB. Miniøya har klaget på Kulturrådets tilsagn, og fått klagen avvist. De ønsket at Kulturrådet skulle utbrodere tilsvaret og gi en tydeligere begrunnelse.

Her er et utdrag fra tildelingsbegrunnelsen fra Kulturrådet:
De fleste festivaler presenterer noe program og konserter for barn og unge, men hva et slikt program inneholder, praktiseres ulikt. Ofte dreier det seg om at utøverne på scenen er barn og unge, eller unge, lokale innslag, heller enn et program av god kvalitet for barn og unge. Med en slik avveining til grunn, synker andelen av programinnhold for barn og unge drastisk, men opprettholdes samtidig av en del dedikerte programkonsepter eller festivaler som i sin helhet er tilegnet publikumsgruppen. Det vil si at det på generelt grunnlag foreligger gode muligheter for kvalitetsheving av dette segmentet.

Kulturrådet svarer
Agnes Kroepelien, seksjonsleder, og Per Einar Brænden, seniorrådgiver i musikkseksjonen i Kulturrådet, ga tilsvar til Miniøya her i Ballade, der de peker på at vurderingen er mer sammensatt: En kunstnerisk vurdering er tatt ut fra et kulturfaglig skjønn som summeres i en helthetsvurdering.

Helhetsvurderingen måler Miniøya opp mot sammenlignbare festivaler og i relasjon til alle de festivaler som blir prioritert av Kulturrådet. Tilsvaret legger også vekt på økning blant søkere og færre penger i kassa:

Mengden av gode søknader til ordningen er stadig økende, og et antall festivalsøknader for 2018 på hele 280, er for eksempel dobbelt så mange som for 2011. For 2019 har den økonomiske avsetningen til festivalordningen fått en økning på to prosent, som er lavere enn forventet prisvekst for perioden.

Videre legger Kroepelien og Brænden vekt på at reduksjonen ikke er en sanksjon – fordelingen har bare blitt gjort annerledes. De mener dessuten at Miniøya er et solid tilbud for barn og unge, men at det er utviklingspotensial. Når Miniøya hevder at reduksjon av tilskuddet betyr at Kulturrådet eksperimenterer med festivalens fremtid er ikke det i samsvar med deres oppfatning.

I dette tilfellet dreier det seg ikke om at Kulturrådet har et uttalt ønske om at Miniøya skal kunne «klare seg selv», men om at fagutvalget på kortere sikt ønsker å vurdere utviklingen av den selskapsstrukturen som Miniøya i en eller annen form er, eller har vært del av, sammen med Øyafestivalen.

Kulturrådet mener de ikke har sittet på nok informasjon omkring hvordan selskapsstrukturen mellom Miniøya og Øyafestivalen er organisert, og hevder det ikke har vært mulig å oppdrive tilstrekkelig informasjon.

Sjokkert over påstandene
Etter å ha lest Kulturrådets tilsvar reagerer Henriette Larsen med sjokk på flere av påstandene de kommer med, og mener det er vanskelig å se en sammenheng med Kulturrådet målsetting og beslutningen.

Henriette Larsen, daglig leder i Miniøya, © Miniøya

– Det er så utydelig hva de legger i at vi må ta en høyere «kunstnerisk risiko» og hva slags bookinger og tilbud de mener passer dem. Vi ønsker å utfordre det klassiske begrepet om barnemusikk til å handle om musikk som formidles for barn. Derfor har vi stor sjangerbredde, og mener at vi tar en kunstnerisk risiko ved å ikke booke det mest kommersielle for barn.

– Det jeg reagerer sterkest på her, er at de drar fram eierstrukturen og sier at de ikke har klart å hente inn riktige opplysninger rundt dette i søknadsperioden.

Larsen er forvirret over at Kulturrådet i sitt tilsvar trekker frem at faktagrunnlaget og mangelen på informasjon rundt eierstrukturen har noe med avslaget å gjøre – dette på tross av at Kulturrådet i avslaget mente at kuttet ikke skyldes dette.

– Det er akkurat dette som er bakgrunnen for at vi valgte å klage, på bakgrunn av feil faktagrunnlag. Men det sa de i avslaget at ikke hadde noe med kuttet å gjøre, selv om de nå sier noe annet igjen. Vi har i de siste to årene jobbet iherdig med å forklare skillet mellom Øya og Miniøya, men jeg opplever at de ikke tror på oss.

I Miniøyas klage på vedtaket står det:
Da søknaden for 2018 ble behandlet, utypet vi igjen de økonomiske forholdene mellom Barnefestivalen, Norfest og Øyafestivalen. Her redegjorde vi for utveksling av kapital, bemanning, varer og tjenester, leie av infrastruktur og lignende og hvilke summer dette eventuelt utgjorde, mellom Barnefestivalen og de to andre selskapene, samt leiekostnader til Norfest for festivalnavnet «Miniøya». Her kom det tydelig frem at det ikke foregår en overføring av midler fra eller til Barnefestivalen AS.

Videre legges det til:

Under behandlingen av søknad for 2019 har ikke Barnefestivalen AS mottatt noen spørsmål rundt eierforholdet. Vi ble kun spurt om en differanse i årsregnskap og rapportert resultat, noe som ble redegjort for og forklart i arrangementet Kulturfest Tøyen, hvor vi er teknisk arrangør for Den kulturelle skolesekken.

Støtte fra Oslo kommune
Miniøya støttes av Oslo kommune og Kulturetaten, og siden 2016 har de økt driftstilskuddet til Miniøa fra 650 000,- til 900 000,- i 2019.

I sin innstilling for driftsstøtte skriver Kulturetaten:
Blant de tverrkunstneriske festivalene tilrås det en styrking av Miniøya. Festivalen har et imponerende kunstnerisk nivå og et sjangermangfold kombinert med et
målrettet arbeid mot ulike grupper barn og unge, deriblant hørselshemmede.

Oslo kommune via byråd for kultur, idrett og frivillighet, Rina Mariann Hansen, er overrasket og perpleks over Kulturrådets avgjørelse.

– Hvis man ønsker å utvide tilbudet til barn og unge så må de få tilgang på midler. Jeg opplever at den ganske byråkratiske forklaringen fra Kulturrådet gir uttrykk for at de har fått trangere rammer. Da er det jo viktigere enn noen gang at de fortsetter å finansiere kultur hvis driftskostnader blir vanskeligere å oppdrive.

– Kulturrådet mener Miniøya blant annet deler ut for mange billetter i sin kommentar, men dette er fordi de gir utstrakte tilbud til barnefamilier med lav kjøpekraft og håndsrekninger til aktører som bidrar mye i lokalmiljøet – blant annet Tøyen Sportsklubb. Det er overraskende av Kulturrådet at de kutter, spesielt når Miniøya er et av de største tilbudene til barn og ungdom i Oslo.

Rina Mariann Hansen, Oslo kommune. Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven

Hansen legger vekt på at støtten til Miniøya har økt nettopp på grunn av kvaliteten på kulturtilbudet og hvordan de viser frem de ulike kulturtilbudene som finnes i byen. Hun trekker frem samarbeidet med Nationaltheatret og Tigerstadsteateret som gode eksempler.

– Det å tro at festivaler og kulturtilbud som Miniøya klarer å oppdrive så store midler som det tilskuddet de har tapt på så kort tid til festivalstart er i beste fall naivt, mener Hansen.

Når det gjelder eierskapsstrukturen ønsker ikke Hansen å spekulere i hvordan Kulturrådet har vurdert tildelingen. Men når det gjelder støtten fra Oslo kommune til de to festivalene er hun klar:

– Øyafestivalen og Miniøya søker om driftstøtte separat.

Redd det handler om noe mer
I tildelingsbrevet fra Kulturrådet hvor Miniøya først ble gjort klar over kuttet står det:
Kroner 400 000 bevilges. Beløpet gjelder 2019. Ytterligere reduksjoner sammenlignet med bevilgning for 2019, må kunne påregnes for påfølgende år. Omfanget av mulige fremtidige reduksjoner vil besluttes i forbindelse med behandling av kommende søknader. Det må tas høyde for at fremtidige reduksjoner kan være av vesentlig karakter.

– Dette er det farligste, mener vi, spesielt når vi ikke har fått forvarsel og Kulturrådet mener at kuttet på 100 000 de allerede har gjort ikke er vesentlig, sier Larsen.

– De mener vi kan klare oss selv, men et raskt søk viser at vi ikke er en lønnsom bedrift, selv om vi har en sunn økonomi og god likviditet.

– Det er aldri tatt ut et utbytte fra Miniøya, og vi føler vi blir urettferdig behandlet.

Larsen frykter at dette handler om at Kulturrådet er under inntrykket av at Miniøya har et uavklart økonomisk samarbeide med Øyafestivalen, og at det ligger mer penger i festivalen.

– I søknaden for 2019 står det tydelig hvilken eierstruktur Miniøya har. Det føles urettferdig at de trekker frem dette i sin kommentar når de i sin begrunnelse til oss sa dette ikke var årsaken til kuttet. Vi er avhengig av driftstøtte for å få lidenskapsprosjektet som Miniøya er til å gå rundt, og holde det nivået festivalen er på.

I svaret på klagen står det:
Det anmerkes til innholdet i klagen at utvalgsleders uttalelse i Dagsavisen 17. desember 2018 ikke dreier seg om Miniøya, og at overføring av midler innad i konsernet ikke har ligget til grunn for vedtaket. Det anmerkes videre at nevnte hentydninger om at Kulturrådet ønsker å se an hva som skjer med eierforholdene rundt Miniøya og Barnefestivalen AS ikke angår vedtaket for 2019, men at det bidrar til bakgrunnen for at det ikke er gitt tilsagn ut over 2019.

Kulturrådet mener det handler om en helhetsvurdering
På spørsmål fra Ballade svarer Kulturrådet ved Per Einar Brænden på noe av kritikken.

Kan du utdype hva dere legger i deres definisjon av kunstnerisk innhold og hvordan dette fremstår uklart for Miniøya?

– Vurdering av kunstnerisk innhold er basert på helhetsvurdering med utgangspunkt i et kunst – og kulturfaglig skjønn. Som nevnt i Ballade vurderes Miniøya som et solid tilbud til barn og unge. I sin helhet fremstår festivalen med høy andel av populære innslag, festivalen arrangeres i Oslo med stor publikumsfang sammenlignet med resten av landet – og har gode muligheter til egeninntjening. Dette bekreftes av utsolgte festivaler på tross av flere utvidelser av kapasiteten.

Per Einar Brænden, Kulturrådet, © Ilja C Hendel

– Kulturrådet har hatt dialog med festivalen om at en økt grad av kunstnerisk risiko på bekostning av innhold med muligheter for høy egeninntjening, også vil kunne legitimere en høyere grad av tilskudd. Men – alt dette igjen, begrenses av størrelsen på den økonomiske avsetningen og av den helhetlige prioriteringen med hensyn til geografisk fordeling og kunstnerisk mangfold.

Kulturrådet har ment at dere ikke har hatt tilstrekkelig informasjon på hvordan selskapsstrukturen mellom Miniøya og Øyafestivalen er organisert. Da Miniøya søkte om tildeling av støtte for 2019 og fikk tilskuddsvedtak, hevder Barnefestivalen AS at de ikke fikk spørsmål rundt eierforholdet. Hvorfor ble ikke dette tatt opp?

– Det har ikke vært snakk om hvordan selskapsstrukturen mellom Miniøya og Øyafestivalen som datterselskaper av Norfest AS har vært organisert frem til oppkjøpet av Superstruct – dette er tydelig nok, også i søknaden. Det er imidlertid snakk om hvordan denne strukturen vil se ut og arte seg for fremtiden – dette har ikke vært tydelig nok. Ei heller for Miniøya selv. Tidligere daglig leder for morselskapet Norfest kunne ikke gi svar på dette spørsmålet i forkant av behandlingen.

Miniøya driftes av Barnefestivalen AS. Tidligere morselskap Norfest AS skilte ut aksjene til et nytt selskap, Aktiv Holding AS, den 8. februar 2018. Aktiv Holding AS er hovedaksjonær med 58,5 % av aksjene, og resterende eies av gründer Linn Catrine Lunder. Etter at Øyafestivalen i fjor ble kjøpt opp av det internasjonale selskapet Superstruct opplyser Miniøya at oppkjøpet ikke har berørt dem.

I svaret på klagen fra Miniøya sier dere at uttalelser i Dagsavisen om eierstrukturen og spekulasjoner rundt dette ikke angår vedtaket for 2019. I Kulturrådets tilsvar i Ballade trakk dere det frem som en faktor allikevel. Hva var grunnen til det?

– Svaret på klagen er rettet mot innholdet i klagen, og er derfor ikke til å anse som en fullstendig begrunnelse for vedtaket. Spørsmålet over forholdene som beskrives der fremstår som tatt ut av sammenheng. Her er det viktig å skille mellom vedtaket om et tilskudd på 400 000 for 2019 og varsel om mulig vesentlig reduksjon av fremtidige tilskudd.

Oslo kommune har gått ut med støtte til Miniøya, og mener de er et utmerket kunstnerisk og kreativt tilbud for barn og unge som også inkluderer aktører i nærmiljøet. De er overrasket over reduksjonen, og sier det er motsetninger rundt det Kulturrådet prøver å oppnå ved å fremme kultur blant barn og unge (ref. kulturmeldingen) og det å kutte Miniøya. Har dere noen tanker rundt dette?

– Som nevnt i Ballade, så er sterkere konkurranse og begrensede økonomiske midler til fordeling helt sentralt i denne sammenhengen. I tillegg har ordningen et sentralt ansvar for å bidra til å fremme kultur blant barn og unge over hele landet. For eksempel har Rabalderfestivalen i Molde for første gang blitt prioritert på ordningen for 2019 – med 100 000 kroner, svarer Brænden.

Publisert:

Del: