Kutt i Kulturrådsstøtten til Miniøya

Av Henriette Larsen, daglig leder Miniøya

For 2019 ble Norges største barnefestival, Miniøya, satt ned i støtte fra Kulturrådet med 20 %. Det opplyses også at ytterligere kutt må forventes i årene framover. Kulturrådet ønsker å se om Miniøya «kan klare seg selv».

Når vi samtidig vet at Kulturrådet leter etter gode kulturtilbud for barn og unge, er vi overrasket over avgjørelsen om å kutte tilskuddet til en festival som presenterer noen av Norges beste aktører som tar denne målgruppen på alvor. Vi er overrasket over at de vil eksperimentere med vår framtid og eksistens.

Begrensede inntekter
Miniøya er en liten bedrift med mange ildsjeler som jobber hardt for å få endene til å møtes år etter år. Det har aldri vært tatt ut utbytte fra Miniøya (Barnefestivalen AS), og de årene vi har gått i overskudd har vært viktige for å dekke tidligere års underskudd, og for å sikre en trygg drift videre med likviditet for å blant annet kunne betale honorarer til artister og andre kunstnere.

Våre forutsetninger for inntjening er ikke de samme som på festivaler med et voksent publikum. For oss er 100 000 kroner i kutt betydelig. Vi er en alkoholfri festival som er restriktive til samarbeidspartnere og tilbakeholdne på billettpriser.

Målet er at alle skal kunne ha glede av Miniøya. Vi er derfor avhengige av støtten vi får fra Oslo kommune, Kulturrådet og våre samarbeidspartnere.

Kunstnerisk kvalitet
Miniøya har klaget på Kulturrådets tilsagn, og fått klagen avvist. Det understrekes at kuttet baseres på en kunstnerisk vurdering. Kulturrådets oppgave er å gjøre oss bedre, og vi ønsker derfor å forstå hvilke vurderinger som ligger til grunn for et kutt basert på kunstnerisk kvalitet. Vi inviterer derfor Kulturrådet til komme på banen med en tydeligere begrunnelse.

Vår visjon er å ha mot til å flytte grenser for å skape opplevelser som overrasker og engasjerer.

På fjorårets festival kunne barna blant annet oppleve Sondre Lerche, Fieh, Det Norske Solistkor, Improbasen med Barnas Jazzhus, klassisk musikktelt med Kvartettserien, Tigerstadsteatret og Nationaltheatret.

Gjennom de siste ni årene har vi utfordret publikum med bestillingsverk fra Frøy Aagre, Velvet Underground med Emil Nikolaysen og venner, fiolinmaker-verksted, tegnspråktolking av konserter og forestillinger.

Unge talenter som Isák, Amanda Delara og Cezinando har spilt en av sine første festivalkonserter på Miniøya.

I tillegg til musikk programmerer festivalen dans, teater, litteratur og visuell kunst. Fra scenene har de yngste kulturkonsumentene fått oppleve pop, jazz, rock, metall, ska, punk, joik, opera og klassisk musikk i skjønn forening.

På Miniøya skal de møte idolene sine OG oppleve noe helt nytt som de ikke har blitt introdusert for tidligere. Vi jobber aktivt med miksen mellom innhold barna vil se og det de ikke visste at de likte.

Det er stor skaperglede i det frie feltet med artister som ønsker å produsere kunstnerisk innhold av høy kvalitet med barn og unge som målgruppe og for mange er Miniøya en viktig arena for å nå sitt publikum.

Et eksempel er Scenekunstbruket, som har kuratert og presentert forestillinger på Miniøya hvert år siden 2010. Med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB har Miniøya kjøpt inn stretchform-telt som er med på å sette et helhetlig preg på festivalarenaen.

Det ene teltet er dedikert til klassisk musikk hvor unge strykekvartetter fra Kvartettserien har hatt konserter og verksteder for barna. Improbasen med Barnas Jazzhus og profesjonelle instruktører hadde i 2018 eget jazzverksted og konsert. Frøy Aagre har, sammen med 16 unge saxofonister, fremført bestillingsverk på Miniøya.

Barn og unge
I sin begrunnelse for tildelinger i 2019 skriver Kulturrådet følgende:
De fleste festivaler presenterer noe program og konserter for barn og unge, men hva et slikt program inneholder, praktiseres ulikt. Ofte dreier det seg om at utøverne på scenen er barn og unge, eller unge, lokale innslag, heller enn et program av god kvalitet for barn og unge. Med en slik avveining til grunn, synker andelen av programinnhold for barn og unge drastisk, men opprettholdes samtidig av en del dedikerte programkonsepter eller festivaler som i sin helhet er tilegnet publikumsgruppen. Det vil si at det på generelt grunnlag foreligger gode muligheter for kvalitetsheving av dette segmentet.

Vi undres over hvorfor Kulturrådet kutter støtten til veletablerte aktører som jobber utrettelig mot målgruppen barn og unge. Er ikke dette et satsningsområde? Bygger ikke Kulturrådets arbeid for barn og unge på et mål om at alle unge i Norge skal få tilgang til profesjonell kunst og kultur av høy kvalitet?

Vi opplever paradokset med å være invitert av Kulturdepartementet inn i arbeidet med en egen Kulturmelding for barn og unge, samtidig som Kulturrådet mener at vi ikke leverer god nok kvalitet.

Vi er spente på å møte Kulturrådet for å snakke om framtiden og hvordan vi sammen kan skape enda flere og bedre kulturopplevelser for det viktigste publikummet.

Henriette Larsen, daglig leder i Miniøya (Foto: Miniøya)

Vi tar med til slutt et par sitater fra aktører vi har samarbeidet med:

Miniøya var en pådriver for at vi fikk realisert vår fremføring av nyskrevet orkestermusikk. Med et godt samarbeid og god planlegging klarte Miniøya kunststykket å gjennomføre vår urfremføring av «Snydelig» med Kringkastingsorkesteret i 2018. Miniøya inspirerer og er en svært seriøs og viktig aktør for oss som har musikk rettet mot barn som sitt hovedvirke.
– Martin Hagfors fra Meg og kammeraten min

Vi samarbeider med Miniøya fordi de satser på et flerfoldig kunsttilbud for det unge publikummet. Det bidrar til mangfold og kvalitet.
– Norsk Scenekunstbruk