Kulturrådet svarer på kuttet i støtten til Miniøya.

Illustrasjonsbilde, Miniøya 2013, © Karoline Åfløy / Miniøya

Av Agnes Kroepelien, seksjonsleder og Per Einar Brænden, seniorrådgiver, musikkseksjonen i Kulturrådet

Miniøya har med en bevilgning for 2019 på 400 000 kroner fått en reduksjon i sitt tilskuddsnivå fra 500 000 for 2018. De er overrasket over denne reduksjonen, og etterlyser en tydeligere begrunnelse. Samtidig har de også klaget på vedtaket, men uten at klagen har blitt tatt til følge. Det er rom for noen oppklaringer.

Kunst- og kulturfaglig helhetsvurdering
Miniøya oppgir at «kuttet baseres på en kunstnerisk vurdering» og etterlyser «hvilke vurderinger som ligger til grunn for et kutt basert på kunstnerisk kvalitet».

Vedtaket Miniøya viser til er imidlertid mer sammensatt og baserer seg på «…et kunst- og kulturfaglig skjønn i samsvar med de tildelingskriterier som gjelder og innenfor de budsjettrammer som er stilt til disposisjon».

Vedtaket er altså basert på mange forskjellige hensyn, og fattes på bakgrunn av en helhetsvurdering – av festivalen i seg selv, av festivalen sett opp mot sammenlignbare festivaler og festivalen som del av den helheten av festivaler som til slutt blir prioritert på ordningen.

Flere søkere og begrensede midler
Sterkere konkurranse og begrensede økonomiske midler til fordeling er helt sentralt i denne sammenhengen.

Mengden av gode søknader til ordningen er stadig økende, og et antall festivalsøknader for 2018 på hele 280, er for eksempel dobbelt så mange som for 2011. For 2019 har den økonomiske avsetningen til festivalordningen fått en økning på to prosent, som er lavere enn forventet prisvekst for perioden.

Dermed blir tøffere prioriteringer nødvendig, og flere festivaler må tåle reduksjon i tilskuddsnivå som følge av dette. Høyere summer til fordeling kan ha motsatt virkning.

Miniøya fikk for eksempel en økning fra 300 000 til 500 000 kroner for 2018, da økningen i ordningen var på seks prosent. Tilskuddet for 2019 ligger dermed fortsatt 100 000 kroner høyere enn for 2017, tilsvarende en økning på 33 % fra den gang. Det er altså ikke slik at reduksjonen er ment som en sanksjon, men snarere at de 100 000 det er snakk om vil kunne komme bedre til nytte for helheten om de fordeles annerledes.

Når det gjelder det kunstneriske innholdet, så vurderes Miniøya som et solid tilbud til barn og unge, men fortsatt med utviklingspotensial når det kommer til programinnhold.

For å gå litt mer i detalj om hvilke andre hensyn som ligger til grunn, så innbefatter det forhold som at de kan vise til både utsolgte festivaler for flere av de siste årene og positivt resultat fem år på rad i senere tids årsregnskaper. I tillegg har festivalen gradvis utvidet publikumskapasiteten, senest med 1 000 besøkende for 2018.

Samtidig deler festivalen ut et høyt antall fribilletter, tilsvarende rundt 25% av billettantallet. Mye av det til gode formål, men her ligger det likevel et rom for inntektsstyring. Miniøya mener at en reduksjon av tilskuddet er det samme som å eksperimentere med festivalens framtid og eksistens, men dette er altså ikke i samsvar med Kulturrådets oppfatning. Som nevnt tidligere, så kan det imidlertid bidra til framtid og eksistens andre steder.

En del av Kulturrådets oppdrag er å sikre kvalitet, mangfold og nyskaping i kunst- og kulturfeltet, og festivalstøtteordningen er et tiltak for å nå dette målet.

Komplisert selskapsstruktur
Miniøya reagerer også på at det i vedtaket gis varsel om mulige fremtidige reduksjoner av vesentlig karakter.

I dette tilfellet dreier det seg ikke om at Kulturrådet har et uttalt ønske om at Miniøya skal kunne «klare seg selv», men om at fagutvalget på kortere sikt ønsker å vurdere utviklingen av den selskapsstrukturen som Miniøya i en eller annen form er, eller har vært del av, sammen med Øyafestivalen. Særlig fordi det ikke har vært mulig å oppdrive tilstrekkelig detaljert informasjon omkring disse forholdene innenfor den perioden hvor søknaden har blitt behandlet. Kulturrådet avventer flere detaljer om denne organiseringen fremover.

Barn og unge et prioritert område for Kulturrådet
Det er viktig å understreke at kunst og kunstopplevelser for barn og unge i dag er prioritert på alle fagområder i Kulturrådet. Sammen med utvalgene har vi et viktig ansvar for å ta barnas perspektiv og sikre at målgruppen har et tilpasset og godt tilbud.

Flere øremerkinger og spesialutlysninger på musikkordningene de siste årene har fått frem mange ambisiøse og gode prosjekter for og med barn og unge.

Samtidig etterlyser vi flere kunstnere, miljøer og programleggere som arbeider målrettet med barn som skapere, deltagere og publikum. Her har musikkfestivalene en unik posisjon som kanskje de viktigste arenaene der musikk møter publikum.

Feltet har betydelige offentlige midler, er drevet av sterk kunstnerisk profil, og har et profesjonelt produksjons- og formidlingsapparat. Kan festivalfeltet bli en større pådriver for produksjon og formidling til barn og unge, og ta initiativ til å løfte diskusjoner om tilrettelegging, betydning og kvalitet?

Kulturdepartementet har sammen med Kunnskapsdepartementet igangsatt arbeidet med en barne- og ungdomskulturmelding som skal legges frem for Stortinget til høsten. Meldingen skal blant annet se nærmere på kunst- og kulturformidling til barn og unge og hvilken status, kvalitet og relevans denne formidlingen har.

Vi ser frem til ny kunnskap på dette viktige området, og deltar gjerne i diskusjoner sammen med festivalene om hvordan vi utvikler barn og unge både som publikummere i dag og som fremtidens kulturbrukere og kunstnere.

Publisert:

Del: