– Det elektroniske musikkfeltet må kanskje bli mer profesjonelt, og utøverne må bli mer opptatt av å bli profesjonelle, sier fagansvarlig for Sommerøya, Erlend Bilsbak.

Sommerøya gikk av stabelen på Salt i Oslo 18.-19 august, © Baard Henriksen

What is Music Norway and how can Music Norway help you as an electronic musician, producer or DJ? Sto det i følgeteksten da elektronikafestivalen Sommerøya inviterte til presentasjon av Music Norway i festivalens fagprogram lørdag.

Men da prosjektleder for fagområdene klassisk, impro, avantgarde og elektronika, Einar Idsøe Eidsvåg i Music Norway skulle holde foredrag var det foran et ganske tomt i lokale.

– Det kom ingen – eller, det kom én, men han spiller i et viseband som synger på norsk, forteller Eidsvåg.

Einar Idsøe Eidsvåg Foto: Lars Opstad / Rikskonsertene

Eidsvåg tror at samlingen kunne ha vært interessant for flere, men at en mulig forklaring på fraværet var at det samtidig ble avholdt Hardware Megajam med 31 musikere utenfor.

– Dette er en salig miks av tidspunkt, markedsføring osv. Men er det noe denne festivalen har, så er det pågangsmot. Jeg tror at til neste år, eller året etter, så er det mer styr på dette. Samtidig er det jo kjedelig å dukke opp på en lørdag når ingen kommer.

– Hvor mange pleier det i snitt å komme når du presenterer Music Norways tilbud?

– Det varierer veldig og vi gjør det mest i undervisningssammenheng. Men når det gjøres som dette, så pleier det å komme et sted mellom 20-40 personer.

Erlend Bilsbak Foto: Aslaug Olette Klausen

Trenger bli mer profesjonelle
Sommerøyas fagansvarlige Erlend Bilsbak er usikker på hvorfor det ikke kom flere på Music Norway-presentasjonen, men tror det like gjerne som å handle om promoteringen kan ha sammenheng med feltets profesjonalitet. Han mener det er for få elektroniske musikere som ser på seg selv som profesjonelle kunstnere.

– Det elektroniske musikkfeltet må kanskje bli mer profesjonelt, og utøverne må bli mer opptatt av å bli profesjonelle. Jeg tror vi må bli bevisste på at disse støtteordningen faktisk finnes der ute. Det er derfor jeg forsøker å pushe det frem.

Les også: Næringsbyråden inviterer utelivet til samtaleforum

– I fjor inviterte vi Arnfinn Bjerkestrand, som er tidligere nestleder i Kulturrådet. Det var ikke mange som møtte opp da heller. Så man kan ikke bare skylde på Kulturrådet eller Music Norway for at det er få elektroniske artister på tildelingslistene. Det kreves jo at man faktisk søker også. Og jo flere som søker, jo mer seriøst kommer støtteapparatet til å ta elektroniske musikere.

DIY og underholdning
Elektronikafeltet har ifølge Bilsbak lenge vært preget av en sterk ”gjør det selv holdning”. Han er åpen for at nettopp denne holdningen kan være til hinder for at utøvere ser på seg selv som støtteberettigede.

– Men det er en like så stor utfordring at mange ser på seg selv som underholdere. Mange er også uten akademisk utdanning, og det er ofte først gjennom utdanning at man ser på seg selv som profesjonell og med det setter sin musikk i historisk sammenheng, sier Bilsbak.

– Utdanning bidrar også til at man utvikler et språk for seg selv, som musiker. Det å skrive en god søknad, og beskrive musikken i et kunstperspektiv tror jeg det er få elektroniske musikere som er gode til. Kanskje nettopp fordi det er få som har bakgrunn fra akademia.

– Kommer du til å fortsette å sette denne type presentasjoner på programmet?

– Ja, det blir fagprogram neste år også. På sikt ønsker vi å utvikle et slags delegatprogram. Mitt mål med dette fagprogrammet er å utvikle elektronisk musikkbransje, for å få en profesjonalitet og et større mangfold innenfor sjangeren.

– Og målet med festivalen er å bli en slags hub, der vi får til både fagutvikling og profesjonalisering av norsk elektronisk musikk. Det er mange flinke folk, og mange som er på vei. Det vi trenger er et samlingspunkt, som kunstnere og profesjonelle. Vi trenger å bevisstgjøres på hva vi kan oppnå.

Publisert:

Del: