Elektronika langs norske røtter – og ei plate for nattelivet i byen

Burning God Little tar tilbake sitt fulle navn og slipper fram et særeget univers på album som kommer i morra.

Siri Narverud Moen skriver Ballade elektronisk hver måned. (Foto: Nina Holtan)

Skodde skremmer alle som kommer i nærheten, men belønner dem som orker å bli.

Helge Tømmervåg oversvømmer plattformene med ny og gammel musikk – men hans nyeste er vakkert, varmende og iskaldt på en og samme tid. Din gateway til norsk ambient? Velg gjerne Escapism.

Anse dette som del to av Ballade elektronisk denne gang – da indre og ytre sosiologiske trekk i ny, elektronisk beatbasert musikk ble beskrevet på Ballade.no i går: Hun så seg rundt og så hvite, heterofile menn spille house

Ambientens mest hardtarbeidende: Mind over MIDI

Sist jeg presenterte musikk av Helge Tømmervåg, hadde han gitt ut over 50 (!) plater. Nå er det kanskje 60?

Tømmervåg i en tømmerås: Mind over MIDI er Norges «hemmelige» ambientstjerne. (Foto: Keanu Zachariah)

Det kommer så mye at det er vanskelig å holde tellinga, men denne er verdt å lytte til. Best og blåest er det når lydflatene får dynamiske gjennombrudd i de to spora (med talende titler) «Vibrant Blue» –> «Out of the Blue».

____
Nærmere deg min Gud

– Jeg tror det er når vi er i naturen at vi er nærmest Gud, og albumet er ment som et meditativt lydspor til turer i skog og fjell. Preach! Da har du kommet til rette spalte Martin Hartgen! Det er han som i presseskrivet til plata Nordkalotten Diaspora sier det om kontakten med en gud.

Mange av de samme kvalitetene som hos Mind Over Midi kan man beskrive musikken til Martin Hartgen med. Men plata kommer (fredag 21. april) i andre farger, med en skarpere vind i seg. Det er som om noe brenner like bak oss, tross det isnende. Det er virkelig ei stille historie som brettes ut i form, men nervepirrende i innhold (samples, harmonier, med mer). Presseskrivet er ikke så verst videre, det heller: Det virker kanskje som et paradoks at teknologi, som synthesizere og musikk-programvaren Ableton, skulle kunne bringe oss nærmere naturen. Som illustrert av mange før ham, inkludert tromsøværingen Biosphere, finnes det et enormt potensial i elektronisk ambientmusikk til å komme i kontakt med høyere makter, enten man tenker det er monumental natur, Gud, eller litt av begge deler. Mye kan sies om snakkesamples plassert på noen av sporene her, vi snakker nedbrente byer, bestemorvisdom og en særegen nordnorsk blanding av overlevelse på både kyst og vidde. Men det blir litt som på film; du bør egentlig høre de gamle stemmene sjøl. Én av stemmene kommer du dessuten til å kjenne igjen.

____

Rett på med Skodde: Sånn, da var meditasjonen unnagjort. Tid for å rykke:

Duoen Skodde står og surfer toppene av technobølgen og har to lengre utgivelser ganske ferskt ute nå. For deg som liker det hardt, massivt og raskt er de aktuelle med både EPen Babel og en fullengder neste uke. Når duoen beskriver musikken som atonal techno, beskriver de det godt. Særlig betagende er de på første spor på Ark W, albumet som kommer om ei drøy uke: «A Transformative Time» har en komprimert falsk sax(?)lyd på toppen som gir meg assosiasjoner til gamle TV-serier og 90-talls melodisk techno. Skodde nøler aldri, men starter rett på. Resten av albumet er ikke helt min kopp club mate. Men jeg hører jo appellen.

____

SPILLELISTA BALLADE ELEKTRONISK
Klubbmusikken er full av singler, B-sider og remikser. Ikke alle skinner på grunn av et fullt album eller en liveopptreden, men kobler seg like fullt på den store, bevegende samtalen med enkeltspor og samarbeid med andre. Her samler jeg med dem som står mest ut og som fortjener å bli med året igjennom:

*Hans Peter Lindstrøm remikser fjorårets store Sondre Lerche-øyeblikk «Avatars of Love».
*Laft – Vinny Villbass og Tomas Järmyr – legger laften pent på en deilig instrumentalplate, hør «Ash».
*Ransel dundrer på under Mari Boines himmelstemme – på «The Colour and the Shape»
*Neon Teardrops, som er tromsøtechnofar Per Martinsens navn når musikken hans gråter synthpoptårer på «Waters Rising». En svevende synthpopdrøm! Album er annonsert, det kommer i juni, og du finner også et par andre spor i lista som viser litt av historien .
*Snakk om pop; Annie låner sin signaturvokal til franske Alan Braxe på «Never Coming Back».
*Pjusk sammen med John Derek Bishop, fascinerer nedi «Tareskog» – fra en fin, liten utgivelse i februar. Pjusk sitt amerikanske plateselskap er også hjem til en del av nylig avdøde Ryuichi Sakamoto sine seinere plater.
* Dragongirl ble nok en gang omtalt på ballade.no – i går, singlene fra hennes nært forestående album viser helt nye takter i moderne elektroniske scener.
*Alltid fest med Ost & Kjex. Ikke minst når Chloë remikser deres kanskje beste singel «The Gallery».
*Reidar Bruun skaper «hiv o’ hoi house» på Crustacean.
*Moyka lager rett-fram-pop på singelen «Rear View».
*Naboklages ørkentrommer og «marsianske» kor og svevende rom-lyder ligger tett i «Xenosonic»
*Morten Joe debuterer med fire spor i april, og den trommeorienterte «Minor bugfix» er en morsom take, en lydlig stollek, på breakbeat. EPen finner du på bandcamp, men her er singelen derfra også på Spotify.
*Mind over Midi er med, sjølsagt, med spor fra det nye albumet – men også i form av remiksen hans av Aggie Frosts «Nattebyen».
*Nikki Oniyome legger vakre vokallag og klanger på låta «Underestimated».

Ballade elektronisk igjennom året finner du på Spotify her. Vokser med ferske utgivelser igjennom hele 2023!

PS Ukas beste mashup er så uoffisiell at den ikke *kan* dukke opp der, men Soundcloud er alle mashupers venn. Om du ikke leste om den tidligere på Ballade denne uka, vil jeg tipse deg om å høre Center of the Universe sin flipping inn og ut av Karpe «Paf.no» / «Sidi Mansour» og egne discobeats.