Utflyttere fungerer som digitale ambassadører og festen er like viktig som musikken for lokale festivaler, konkluderer Ada Elisabeth Sandnes i sin masteroppgave.

Ada Elisabeth Sandnes har i sin masteroppgave i medievitenskap fra Universitetet i Oslo sett på hvilke opplevelser publikum søker på en lokal festival. I Hjem til volum tar hun utgangspunkt i Volumfestivalen i Elverum. Den har en definert lokal profil og de som spiller har en eller annen tilknytning til Hedmark.

— Et av målene til Volum er å fremme kultur fra hele Hedmark. Det bidrar til at lokalbefolkningen er litt ekstra stolte over at festivalen arrangeres i deres lille by, hvor det vises frem spennende kulturuttrykk fra et fylke som kanskje ikke er mest kjent for slikt, sier Sandnes.

Lokalt eierskap
Volumfestivalen har hatt økende publikumstall hvert år siden oppstarten i 2003. Først ble den arrangert annet hvert år, men fra 2010 har den vært et årlig arrangement. Rundt 50 personer jobber i arrangementsgruppa, og over 100 frivillige bidrar under festivalen.

Les også: Sponsorøkning for festivalene

Sandnes’ master har vært en del av det norske Sky og scene-prosjektet Scene, som undersøker betydningen av live-musikk og live-opplevelsen i nåtidens musikkultur. Både hennes prosjekt og liknende studier gjort av Music & Management-programmet ved Linnéuniversitetet; har vist at frivilliges innsats løfter festivalenes sosiale kapital.

I Sverige har Hultsfredfestivalen vært et case.

— Lokale festivaler startes gjerne av en ideell forening, hvor folk jobber som frivillige. Dette skaper fellesskap og lokal identitet. De frivillige behøver ikke interessere seg for innholdet i festivalen. Det handler om å gjøre noe for lokalsamfunnet. Mange som jobbet på Hultsfred brydde seg ikke om musikken, men om fellesskapet, forteller daglig leder av Music & Management, Jonas Bjälesjø.

Sandnes gjorde tilsvarende funn for Volumfestivalen. Men i motsetning til den nå nedlagte svenske festivalen, fant hun at selve festivalprofilen bidro like mye som frivillig innsats til tilhørighet hos publikummet.

— Det var ikke forventet at publikum følte det samme eierskapet til festivalen som dem som jobbet der. Samtidig ble det veldig tydelig hvor lokalt forankret Volumfestivalen er, sier Sandnes.

Les også: Totalpakken viktigere enn program

En lokal fest
For det lokale publikumet er Bjälesjö og Sandnes samstemte i at festivalen fungerer som et sosialt samlingspunkt. Band og booking er viktig, men for mange deltakere er det også, eller like gjerne, festen som trekker.

— Kulturopplevelsen er viktig for det sosiale samværet. Volumfestivalen har mindre kjente artister, og folk kommer fordi de har tilknytning til Elverum. Et fellesstrekk ved festivaler er at helhetsopplevelsen er viktigere enn den konkrete artisten. Men bandene er nok viktigere for en festival i en større by, som for eksempel Øya, sier Sandnes.

Hvilke artister som kommer til Elverum er ikke uviktig, understreker hun. Derimot mener Sandnes at festivalen er blitt en suksess nettopp fordi den booker band av høy kvalitet, og man er flinke til å hente inn band like før de har slått igjennom.

— Publikum kommer fra kombinasjonen av et bra folkelig arrangement, et bra program og fordi de kjenner mange andre som kommer. De vet dermed at det kommer til å bli en hyggelig fest.

Siste nytt rett i innboksen: Ballades nyhetsmail

I Hultsfred, som like mye var et nasjonalt arrangement, forsvant etter hvert noe av den lokale tilhørigheten. Bjälasjö mener dette er en fare voksende festivaler må være oppmerksom på. Det lokale eierskapet kan forsvinne etter hvert som flere krefter kommer utenfra.

Fans av festivalen
Dette er foreløpig ikke en fare for Utkant, selv om Festivalen i Gulen i Sogn og Fjordane har hatt en bratt vekstkurve, og satser på store band fra hele Norge.

— Vi har holdt på noen år, og vokst fra å være liten til å bli større. Vi har alltid booket så stort som vi har hatt råd til, og størrelsen på artistene har vokst i takt med størrelsen på publikum. Det vil vi nok fortsette med, sier festivalsjef Viggo Randal i Utkant.


Viggo Randal mener folk besøker Gulen for å få følelsen av å være strandet. Foto: Gøril Sætre.

Så langt i år er navn som Sivert Høyem og Stein Torleif Bjella sluppet. Begge er gode eksempler på toppnivået det rundt 25 artister brede programmet legger seg på. Randal forteller at de gjerne skulle booket flere band fra fylket, men at musikermiljøet ikke er det største. På programmet er det derfor heller norske artister på vei opp, uavhengig av hvor de er fra.

— Det har mindre og mindre betydning hvilke artister som fyller programmet. Det er viktigere å bygge fans av festivalen. Folk kommer til Gulen og Utkant fordi det er en sær liten plass. De kommer for opplevelsen av å være strandet. Det at det kommer gode artister er en bonus. Drømmesituasjonen ville være om festivalen ble utsolgt på blank plakat, sier Randal.

Facebook-maskoter
Gulen er avhengig av tilreisende utenfra for å få publikum. Randal ser den derfor som en festival for hele fylket. Det samme er tilfelle i Elverum. Ada Elisabeth Sandnes undersøkte hvordan kommunikasjonen mellom publikum og festivalen foregår i sosiale medier.

— Festivalen har egen Facebookside, i tillegg til to maskot-profiler. Siden maskotene også oppdaterer utover hele året, med artistslipp og andre relaterte saker blir festivalen lettere i folks bevissthet gjennom hele året, sier hun.

Bakgrunnen for at festivalen både har egen side og maskoter handler om at festivalledelsen ville nå ut til flere.

— Vi ville at kulturpersonligheter, kulturaktører og publikum skulle oppdage festivalen vår, men hvordan kunne vi gjøre det? Vår løsning ble å levendegjøre en maskot via en Facebook-profil. Det var ganske tilfeldig at det ble en rev, men i desember 2009 så Volum-Ræven dagens lys. Særs lite kresen i hvem han la til som venn, og hans livsoppgave var å dra på konserter, snakke varmt om band- og andre som er fra Hedmark eller står på festivalprogrammet vårt, forteller leder Mari Nøren Stenersen i Volumfestivalen 2014.

Revens første oppgave var å rapportere fra Urørtfinalen i 2010, der Hedmarksbandet Team Me skulle spille sin første live-konsert. Volum-Rævens far er for øvrig Simen Skari, som spiller i bandet. Senere fikk også reven en kone; Revfrid Brattberget.

— Volum-Ræven har gjort at folk kjenner igjen Volumfestivalen. Den har blitt et varemerke for oss. Dyra er med på å understreke Hedmarksfokuset festivalen bygger på, og har blitt en morsom greie vi bruker internt i organisasjonen og ut mot publikum. Noen utfordringer har dukket opp for folk med Volum-Ræven på handlenett etter Ylvis og “The Fox”, men ræven er og forblir Volumfestivalens, uansett hvor mange millioner som har kikka på Ylvis på Youtube, sier Stenersen.

Venners venner
I tillegg til Volumfestivalens egenprofilering undersøkte Sandnes hvordan publikum selv brukte sosiale medier i forbindelse med festivalen. Funnene var motstridende.

— Enkelte mente at bandene som spiller er så små at det ikke er verd å dele dem. De mente det ville gi mer kred å dele en stor artist på Øya. Andre var opptatt av å dele nettopp fordi festivalen er et lite arrangement. Det er her det lokale eierskapet kommer inn. Også festivalgjengerne vil at folk skal få vite om festivalen, og føler ansvar for å spre ordet.

Randal forteller om liknende tilstander i Gulen. Særlig fra den kjernen som har vært med fra begynnelsen av.

— Facebook fører til en slags venners venner-effekt. Det er alltid noen som synes at alt vi gjør er veldig gøy, neste sånn at det blir plagsomt. På den annen side virker det som mange ikke gidder å dele. Men gode innlegg deles, sier Randal.

Tradisjon fra torgfester
Jonas Bjälesjö ser digitale medier som en forlengelse av en delingskultur som har fulgt festivalene fra tiden før Facebook.

— Forskjellen fra tidligere er at det nå går mye fortere å nå veldig mange. Du kan dele et event på Facebook og få 1000 som sier de vil komme med en gang. Samtidig er det slik at folk liker å si at de skal komme, uten at det betyr at de faktisk gjør det. Nesten alle som jobbet på Huiltsfred ble ambassadører, kom tilbake år etter år og jobbet som frivillige, og tok med venner, sånn sett var det ikke veldig anderledes, sier Bjälesjö.


Jonas Bjälesjö har undersøkt Huldtsfredsfestivalen i Sverige.

Selv om festivalene på mange måter oppsto som ungdomsfenomen i en tid med lite lokalt uteliv, bygger de også på en tradisjon med torgfester. Disse eldre festene hadde noe for en hver alder og smak, og den breddeoppskriften mener både Bjälesjö og Sandnes er årsak til det lokale engasjementet.

— Volumfestivalen er en breddefestival, med både litteratur og film i tillegg til musikken. Det er eget barneprogram, og det er arrangement som henvender seg til et voksnere publikum enn det som tradisjonelt går på rockekonserter. Denne bredden gir også mer støtte i lokalsamfunnet, både fra publikum og næringsliv, sier Sandnes.

Det lokale eierskapet kommer altså av mer enn festen ungdommene kommer hjem til. Det er en pakke for alle innbyggerne. Samtidig er den med sin smale profil også det som i følge Bjälsjö kjennetegner festivalene som står seg, nemlig en nisjefestival.

Publisert:

Del: